HASJBARON: Gjermund Cappelen styrte et nettverk som tok inn tonnevis med hasj inn til Norge. I retten i dag forteller han hvordan han gjorde det. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HASJBARON: Gjermund Cappelen styrte et nettverk som tok inn tonnevis med hasj inn til Norge. I retten i dag forteller han hvordan han gjorde det. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

Slik styrte han hasjligaen

I over 20 år skal han drevet stort med hasj. 19. desember 2013 raste imperiet sammen. Nå legger han ut om millionvirksomheten i retten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter å forklart seg om at han følte seg sviktet av Eirik Jensen (59) i avhør, hvordan han ble kriminell og hvordan Jensen kunne «sole seg i glansen» samtidig som han drev kriminell virksomhet, ville aktor Lars Erik Alfheim vite hvordan Gjermund Cappelen (50) styrte og drev sin hasjvirksomhet.

Cappelen har erkjent innførsel av mellom 25 og 30 tonn hasj og en inntjening på opptil 125 millioner kroner og han har tilstått alt vedrørende tiltalen mot ham, og snakket politimannen Eirik Jensen inn i saken i en uformell prat med politiet i januar 2014 da han satt på cella.

Oppgavene

Cappelen forteller i retten, som han også har gjort før, at han skulle sitte igjen med cirka 5 000 kroner i fortjeneste per kilo hasj. Den totale påslagsprisen var rundt 10 000 kroner.

500 kroner per kilo hasj skal ha gått til Jensen, for hans angivelige varslinger og informasjon om politiets ressurssituasjon og om det var «fine forhold» for hasjinnførsel.

De andre personene i hasjligaen fikk 1000 kroner for sine oppgaver, blant annet lagring.

Cappelen forklarer at han kunne betale helt opp i 80 000 - 90 000 kroner per kilo, såkalt høykvalitetshasj fra Nederland.

Pengene

Cappelen forklarer at han over en lengre periode, fram til 2009-10, hadde en egen leilighet i Sandvika han brukte til å oppbevare og pakke penger.

Dette sier aktor Alfheim at er nytt for ham.

- Det kan dokumenteres, sier Cappelen, som forteller at han ofte selv pakket og telte pengene som skulle brukes til å betale hasjleverandøren.

Han forteller videre at han i leiligheten hadde telle- og vakuumpakkemaskin.

Utenlandsreisene

Cappelen forteller at han reiste nærmest måndelig i perioder til Nederland, hvor hans største innførsler kom fra.

Han ønsket ikke å uttale seg om noen av hans kontakter fra Nederland, med hensyn til sikkerheten for han selv og hans familie.

Til Nederland dro han alene, og ofte opp og ned på en dag. Ved noen anledninger hadde han med seg venner eller personer fra nettverket som skulle «smake» eller prøverøyke hasjen for å finne ut om kvaliteten var av god nok.

Kundenettverket

- Kundenettverket du hadde, fortell litt om hva slags kunder det var? spør Alfheim.

- Du vil se dem her, de skal inn og vitne. Jeg var innom blomsterbarna tidligere i dag. Det er litt hippiestil over noen av dem, sier han.

Cappelen forklarer at han solgte mye til enkelte, men at han også solgte mindre mengder til enkelte privatpersoner, som en venn av ham som lå på sykehus.

En av de som kjøpte i store kvanta var en pakistaner som i Cappelens hasjregnskap ble kalt «Opak», en forkortelse for «Oslo-pakistaneren».

- Han var en av de som kjøpte kontant, sier Cappelen.

Cappelen fikk 930 000 kr av «Opak» på sushirestauranten Tintin rett før han ble pågrepet i desember 2013.

Han innrømmer også, som i Asker og Bærum tingrett, at han brukte sønnen sin til å transportere penger til Amsterdam i desember 2013.

- Ja, beklageligvis. Det var veldig dårlig dømmekraft.

Hvitevasking

- Hadde du en plan om å sløse med penger?

- Nei, jeg har forsøkt meg på legale ting også. Jeg prøvde meg på aksjeinvesteringer. Det gikk bra en stund.

- Hvordan gjorde du det?

- Jeg fikk på en eller annen måte inn penger i et selskap.

- En eller annen måte?

- Jeg kan gi noen penger, f. eks en million kroner, så overfører de penger til selskapet, svarer Cappelen, som forklarer at han i et tilfelle ga kontanter til en person, som overførte tilbake fra et kypriotisk selskap, for å hvitvaske dem.

- Hvordan finner du disse menneskene?

- Det er et godt spørsmål. Det er kontakter man opparbeider seg i det grå-svarte pengemarkedet. Man blir kjent med mye forskjellige typer når man har litt penger.

Han sier at han hele tiden har hatt et ønske om å kunne etablere en legal virksomhet.

Den første innførselen

- Den første innførselen. Kan du si hvordan den foregikk? spør Alfheim.

- Det var den første etter at jeg og Eirik begynte samarbeidet vårt. Det var en tysk bil som kom til Norge, som en venn av meg møtte på Frognerseteren, sier Cappelen.

Cappelen sier han fikk seg en kontakt i Nederland og reiste dit før innførselen kom.

- Det var en høy, slank mann og en blå Opel rekord, sier Cappelen om innførselen, som han tror var på cirka hundre kilo hasj.

- Hvordan skjedde samarbeidet med Jensen?

- Han sjekket om det var noe som skjedde rundt meg i den perioden. Det var helt i startfasen av samarbeidet, men det var det som var oppgaven hans.

«French paper» og «jødestjerne»

Cappelen sier en venn hentet ut hasjen, som han sier var pakket i 150 gramspakker, men tror han fulgte med på avstand i det samme området.

Han sier hasjen under leveransen var pakket i plast, teip og et vokslag øverst. Ifølge Cappelen gjorde voksen det vanskelig for narkohunder å markere. Han sier leveransen kom i pakker med seks 150-gramsplater og én 100-gramsplate på toppen.

Ifølge Cappelen var den også pakket inn i «french paper».

STARTER I DAG: I dag, 31. januar, startet Gjermund Cappelen sin forklaring i retten. Video: Erlend Aas / NTB Scanpix Vis mer

- Det betyr at det også var pakket et lag med avispapir rundt og gjerne også mellom hver plate. Det var franskspråklige aviser, sier Cappelen.

Cappelen sier også hasjen var merket med det de kalte «jødestjerne».

Ordnet liv ved siden

Cappelen forklarer at han prøvde å drifte hasjvirksomheten på dagtid, mens ungene hans var på skole og i barnehage.

FORSVARER: Ifølge Gjermund Cappelens forsvarer Benedict de Vibe sier hans klient delvis gruet seg til å avgi sin forklaring. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FORSVARER: Ifølge Gjermund Cappelens forsvarer Benedict de Vibe sier hans klient delvis gruet seg til å avgi sin forklaring. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Var det hasj på dagen og karatetrening på kvelden? spør Alfheim.

- Ja, svarer Cappelen, som sier at han kjørte barna på skolen og i barnehagen og seinere hentet dem, lagde mat, gjorde lekser.

- Sånn som alle andre foreldre gjør, sier Cappelen.

- Hva med når du dro utenlands?

- Da sa jeg at jeg dro på forretningsreise.

«Hotell Bastion»

Statsadvokat Alfheim ba Cappelen om å forklare seg om Hotell Bastion-episoden i 1998. I saken ble kureren tatt, men mottakeren - som ifølge tiltalen var Cappelen - møtte ikke opp ved Hotell Bastion, der overleveringen skulle skje.

- Der fikk jeg varsling fra Eirik Jensen om at vedkommende var tatt. Da har han vært på jobb og overhørt at det ble tatt noen.

- Husker du dette eller vet du det?

I RETTEN: Gjermund Cappelen hilser på Eirik Jensens forsvarer John Christian Elden under første dag av rettssaken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
I RETTEN: Gjermund Cappelen hilser på Eirik Jensens forsvarer John Christian Elden under første dag av rettssaken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg fikk beskjed av ham på kvelden om at lasten var borte. Jeg var i byen. Jeg tror vi møttes, og han sa at lasten var tatt, og at ingen måtte møte opp. Senere fortalte han litt om avhørene, og sa at kureren ikke hadde sagt så mye.

- Vet du noe om hvordan lasten ble tatt?

- Ved en tilfeldig tollkontroll på Svinesund.

- Ble det noe etterspill av det?

- Vi hadde noen samtaler om det. Jeg avslutta samarbeide med de. Jeg fikk ikke noen flere leveranser derfra.

Ga penger

Cappelen forklarer seg om et møte mellom ham og Jensen hvor han hevder at politimannen fikk 90 000 kr. Ifølge Cappelen fikk Jensen pengene i konvolutter eller i strikk. Det skjedde alltid i en bil og aldri i friluft, forklarer Cappelen.

- Han skulle få 100 000 kr, men så var det 90 000 kr. Jeg husker at han fikk penger, og at han klaget over at han fikk for lite.

- Var det riktig at det var feil?

- Ja, han fikk det seinere og vi krangla ikke om det.

Dommer Kim Heger presset Cappelen på hva Jensen gjorde som forsvarte at han kunne betale ham store pengesummer.

- Hvordan hadde han hjulpet deg med leveransen? spurte Heger.

KILDE OG IFORMANT: Eirik Jensen sier kontakten og forholdet til Gjermund Cappelen gjennom åra var relatert til kilde- og informantvirksomhet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KILDE OG IFORMANT: Eirik Jensen sier kontakten og forholdet til Gjermund Cappelen gjennom åra var relatert til kilde- og informantvirksomhet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Han var tilgjengelig for å varsle om leveransen ble stoppet eller om det var et tilslag eller noe som skjedde i mitt miljø, som jeg burde være klar over.

- Vet du om han hadde gjort noe konkret?

- Det er umulig for meg å si. Men hva han gjør? Jeg regner med at han har sine forbindelser, og at bjellene ringer rundt omkring i systemet, sier Cappelen, mens Jensen rister på hodet.

- Men du vet ikke om han har gjort noe helt konkret? spø Heger.

- Ikke utover å si at det er stille og rolig og at jeg kan gå fram og ta i mot lasten.

Svarte telefoner

Cappelen forklarte at han og flere i nettverket brukte «svarte» - altså krypterte - telefoner, for å skjule kommunikasjonen og at han også lagret Eirik Jensen under navn som «Mr. Good» og «Braathen Safe» på sin egen telefon.

- Spesialenheten spurte om jeg husket «Mr. Good». Det gjorde jeg ikke. Jeg husket det da jeg så kommunikasjonen. Jeg hadde også lagret ham som Braathen, for «Braathen Safe». Han var en trygg person.

PÅ HVER SIN SIDE. Gjermund Cappelen og Eirik Jensen er plassert så langt fra hverandre som mulig i Oslo tingrett sal 250. De forklarer seg også med forskjellige versjoner av virkeligheten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PÅ HVER SIN SIDE. Gjermund Cappelen og Eirik Jensen er plassert så langt fra hverandre som mulig i Oslo tingrett sal 250. De forklarer seg også med forskjellige versjoner av virkeligheten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Cappelen forklarer seg også om den krypterte telefonen han ga til Eirik Jensen, noe Jensen tidligere har forklart seg om.

- Jeg hadde gitt ham en telefon, og han skjønte ikke helt hvordan han skulle bruke «secure call»-funksjonen.

- Hva var hensikten med å gi en sånn til ham?

- For at vi skulle bruke den i virksomheten vår. Hvorfor skulle jeg ellers kjøpe den?

Jensen har forklart at det hadde sammenheng med informantvirksomheten. Eks-politimannen nekter straffskyld.