Slik svarer Frankrike på terroren

• Ønsker tre måneders «krisetilstand» • Vil stå for større del av bombingen i Syria • Går til «preventive» arrestasjoner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter terrorangrepet mot Paris fredag, har franske bombefly vært i aksjon i Syria, og det har vært store politiaksjoner i Belgia og Frankrike.

Den franske innenriksministeren Bernard Cazeneuve sier at 168 razziaer ble foretatt i natt. 23 personer er arrestert og 104 er plassert i husarrest.

Frankrikes president Francois Hollande vil tale for både senatet og nasjonalforsamlingen i kveld, der det er ventet at han vil si mer om hvordan Frankrike vil svare på terroren.

Det er bare tredje gang siden 1848 at begge kammerene blir samlet.

Utvidede fullmakter Hollande har allerede bedt om tre måneders «krisetilstand». Den franske presidenten har i utgangspunktet kun anledning til å erklære untakstilstand i tolv dager.

TERRORHOVEDSTAD: Raqqa, der dette bildet er fra, har lenge vært kjent som IS hovedsete i Syria. Det bor fortsatt mange sivile i byen. Foto: Militant website via AP
TERRORHOVEDSTAD: Raqqa, der dette bildet er fra, har lenge vært kjent som IS hovedsete i Syria. Det bor fortsatt mange sivile i byen. Foto: Militant website via AP Vis mer

Krisetilstanden i Frankrike vil gi politi og det militære en rekke utvidede fullmakter.

Politiet kan i følge denne loven:

• Beordre portforbud.
• Innføre begrensninger på hvor befolkningen kan reise.
• Beordre forbud mot større folkeforsamlinger i gitte områder.
• Etablere sikkerhetssoner med full overvåking.
• Stenge offentlige steder som restauranter, teatre og barer.
• Gjennomføre ransakinger av hus og personer uten domstolbeslutning.
• Beordre husarrest.
• Beslaglegge våpen selv om de er i lovlig eie.

I en erklæring skriver regjeringen at loven også gir hjemmel for å innføre sensur over mediene, men at det ikke er omfattet av de fullmaktene som regjeringen nå har gitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HANGARSKIP: Hangarskipet «Charles de Gaulle» seiler om kort tid mot den persiske gulfen, noe som vil øke Frankrikes kapasitet i konfliktområdet ytterligere. Beslutningen om å sende skipet ble tatt allerede før terroranslaget mot Paris fredag. Foto: AFP PHOTO / BERTRAND LANGLOIS
HANGARSKIP: Hangarskipet «Charles de Gaulle» seiler om kort tid mot den persiske gulfen, noe som vil øke Frankrikes kapasitet i konfliktområdet ytterligere. Beslutningen om å sende skipet ble tatt allerede før terroranslaget mot Paris fredag. Foto: AFP PHOTO / BERTRAND LANGLOIS Vis mer

Forrige gang kriselovene var i bruk var under opptøyene i Paris´forsteder i 2005. Lovene ble også brukt i 1984 da det var opptøyer i franske Ny-Caledonia, en øygruppe i Stillhavet under fransk administrasjon.

Innføring av «krisetilstand» må ikke forveksles med innføring av unntakstilstand, som er et enda mer drastisk virkemiiddel. Da oppheves alle ordinære lover midlertidig.

Sender hangarskip I går kveld gjennomførte franske jagerfly det største bomberaidet i Syria så langt, da 20 bomber ble sluppet over «IS-hovedstaden» Raqqa nord i Syria.

Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius omtaler aksjonen som «legitim», og sier at frankrike må være «aktive og til stede» etter terroraksjonen som krevde livet til minst 132 mennesker fredag.

Frankrike er del av koalisjonen som tar del i flyangrepene mot IS i Syria, men fikk etter fredagens terroraksjon utgjøre spydspissen i de koordinerte angrepene mot IS i Raqqa.

- Det er ikke kun en hevnaksjon, men det handler om at Frankrike sier til sine allierte at «vi vil ta oss av bombingen» den kommende tiden, sier Sky News korrepsondent i Nord-Irak, Sam Kiley.

Den franske hangarskipet «Charles de Gaulle» setter også kursen mot den persiske gulfen, noe som vil bety en betydelig opptrapping av den franske innsatsen.

Hangarskipet har en kapasitet på 40 jagerfly. Francois Holande har erklært terrorangrepet mot Paris en «krigshandling» og erklært at Frankrike vil svare «uten nåde».