Slik svarer gruveselskapet på miljøkritikken: - Det er naturlige, ufarlige mineraler

Nordic Mining har fått tillatelse til å dumpe 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden.

VIL STARTE GRUVE HER:  Nordic Mining ønsker å utvinne rutil fra Engebøfjellet til høyre i bildet, i Vevring i Naustdal kommune. Avfallet skal dumpes i Førdefjorden under. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
VIL STARTE GRUVE HER: Nordic Mining ønsker å utvinne rutil fra Engebøfjellet til høyre i bildet, i Vevring i Naustdal kommune. Avfallet skal dumpes i Førdefjorden under. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Det har de siste dagene vakt internasjonalt oppsikt at selskapet Nordic Mining ASA har fått tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden. Miljøorganisasjoner og biologer raser og har kalt dette en av de største forurensningsskandalene i Norge i nyere tid.

Nå svarer Nordic Mining på miljøkritikken. Og på påstandene om at gruvedriften kan havne på utenlandske hender.

- Vi har forståelser for at det er masse følelser og ulike syn på denne saken. Men det har vært en veldig bred utredning og prosess, og nå har miljøvernmyndighetene fattet en beslutning, sier direktør Ivar Fossum i Nordic Mining ASA til Dagbladet.

- Det er ufarlige mineraler Først til miljøet. Nordic Mining fikk fredag tillatelse til å deponere 250 millioner tonn gruveavfall, stein, støv og kjemikalier i sjøen. Dagbladet møter direktør Ivar Fossum i selskapets lokaler i Oslo for å snakke om konsekvensene.

- Det er naturlige, ufarlige mineraler som ikke vil skade noe som helst, og det viser alle utredningene. Derimot er det klart at deponiet vil påvirke bunnen i det området de blir deponert, sier Fossum til Dagbladet.

Alt liv på sjøbunnen vil gå tapt i de åra deponeringen skal pågå, som er anslått å være opptil 50 år. Ifølge Miljødirektoratet vil det føre til varige endringer i artssammensetningen på fjordbunnen.

- Dette er galskap. Det er som å gå tilbake til 1700-tallet, sier professor Callum Roberts, en av Storbritannias fremste marinbiologer, til The Guardian.

Nordic Mining hevder imidlertid at skadene bare vil bli midlertidige, og at bunndyr-samfunn vil vende tilbake fem til ti år etter at prosjektet er ferdig. Førdefjorden, som er 300 meter dyp, kan nå fylles med 150 meter med gruveavfall.

MENER DET ER BRA FOR NORGE:  Daglig leder i Nordic Mining ASA, Ivar Sund Fossum, sier Norge trenger bedrifter som driver med mineraler nå som den norske økonomien er inn i en omstillingsprosess. Han sier miljøskadene ikke vil være varige. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MENER DET ER BRA FOR NORGE: Daglig leder i Nordic Mining ASA, Ivar Sund Fossum, sier Norge trenger bedrifter som driver med mineraler nå som den norske økonomien er inn i en omstillingsprosess. Han sier miljøskadene ikke vil være varige. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Det er ingenting som vokser opp av fjordbunnen. All næring til en fjord kommer ovenfra og vil fortsette upåvirket av deponiet, sier Fossum til Dagbladet.

- Av de 60 rapportene som er laget for å utvide konsekvenser av prosjektet, så handler mesteparten om miljøkonsekvenser for fjordmiljøet. Det har gjort oss svært trygge på at nettopp den løsningen er en trygg og god løsning, sier Fossum til Dagbladet.

- Vil ikke selge rettighetene Så til arbeidsplassene. Miljødirektoratet var i fjor negative til prosjektet, på grunn av miljøskadene. Men likevel endte de opp med å anbefale prosjektet fordi det vil skape arbeidsplasser.

- Vi har altså et miljødirektorat som rett ut anbefaler norgeshistoriens største, planlagte forurensing av en fjord. Mot sine egne faglige råd, skriver Dagbladet-kommentator Anne Marte Blindheim.

Næringsminister Monica Mæland (H) sier imidlertid at de positive sidene langt overstiger de negative. Nettopp på grunn av arbeidsplassene, som kan telle 300 i området og 500 i Norge totalt.

- Kan denne tillatelsen selges til utlandet, sånn at det egentlig blir utenlandske operatører og utenlandske arbeidere som får arbeidsplassene? spør Dagbladet.

- Tillatelsen er gitt til selskapet og kan ikke selges. Hvis man bygger et skip eller en oljeplattform, så kan det selges eller flyttes til andre siden av jorda. Men en mineralforekomst, den må lages der hvor den er. Den kan ikke flyttes noe sted. Så uansett hvem som faktisk eier aksjene, så er det norske arbeidsplasser som vil drive virksomheten. Det vil være norsk skatt og det vil være norske arbeidsplasser som nyter godt av det. Uansett hvem som eier, sier Fossum. 

- Har dere planer om å selge rettighetene videre? 

VIL STARTE GRUVE HER:   Oslo-selskapet Nordic Mining vil sprenge bort toppen av fjellet og gjøre det om til et steinbrudd. 95 - 97 prosent av massene vil selskapet deponere i fjorden. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
VIL STARTE GRUVE HER: Oslo-selskapet Nordic Mining vil sprenge bort toppen av fjellet og gjøre det om til et steinbrudd. 95 - 97 prosent av massene vil selskapet deponere i fjorden. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Nei vi har ingen planer om å selge noen rettigheter. Reguleringsplanen for prosjektet, som nå er godkjent er gitt til kommunene og ikke til selskapet. Utslippstillatelsen er gitt til selskapet Nordic Rutile og kan ikke selges, sier Fossum til Dagbladet.

Oppstart om fire år Rutil er et etterspurt mineral som brukes til alt fra hvitfarge i iskrem til kunstige kroppsdeler og romteknologi. Nordic Mining ASA har i dag tre ansatte, og Nordic Rutile AS - som har fått tillatelsene - har ingen. Selskapet har ikke drevet med sjødeponi før

- Det vil ta rundt fire år til vi nærmer oss oppstart av prosjektet. Da vil driftsselskapet Nordic Rutile ha mange ansatte, sier Fossum.

Venstre, SV, KrF og Miljøpartiet De Grønne er motstandere av sjødeponiet, men trengte Arbeiderpartiet for å få flertall i Stortinget. Det fikk de ikke.

Les også: Norsk sjødeponiavgjørelse vekker oppsikt i utlandet

Dette er saken:

Slik var prosessen:
• Nordic Mining søkte i 2008 om tillatelse til utvinning, mineralprosessering og etablering av deponi for avgangsmasser i Førdefjorden.

• Søknaden ble sendt på høring i 2009. 13. februar 2015 sendte Miljødirektoratet sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet. Fredag 17. april besluttet departementet å si ja til søknaden.

Dette vil de utvinne:
• Forekomsten av titanmineralet rutil i Engebøfjellet er beregnet til omkring 250 millioner tonn rutilmalm. Forekomsten er den største i Norge og en av de største i verden, tilsvarende 20 prosent av verdens totale produksjon.

• Rutil benyttes hovedsakelig til produksjon av pigment eller som råstoff til titanmetall. * Det planlegges deponert 250 millioner tonn gruveavgang. Det tilsvarer om lag 140 millioner kubikkmeter og innebærer en oppfylling fra cirka 320 meter under havoverflaten og skrånende opp til en topp på 150 meter under havoverflaten etter 50 år.

•  Deponiet vil utgjøre et areal på 3 kvadratkilometer — rundt 5 prosent av sjøbunnen i Førdefjorden.

• Alt liv på sjøbunnen i deponiet vil gå tapt i de årene deponering skal pågå, og deponeringen vil medføre varige endringer i artssammensetningen på fjordbunnen.

(Kilde: Miljødirektoratet , Nordic Mining )

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer