Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

USA-Iran-konflikten ryster verden:

Slik svekker Trump Natos terrorkamp

Donald Trump ber Nato engasjere seg mer i Midtøsten. Men etter USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani og Irans missilangrep på amerikanske baser i Irak skjer det motsatte: Flere Nato-land trekker seg ut.

SVEKKER: USAs droneangrep i Bagdad som drepte den iranske generalen Qasem Soleimani er møtt med sorg, raseri og krav om hevn i Iran. Bildet viser Nato-familien som lytter lytter til president Donald Trumps tordentale under toppmøtet i Brussel i 2017. Foto: Emmanuel Dunand/AFP
SVEKKER: USAs droneangrep i Bagdad som drepte den iranske generalen Qasem Soleimani er møtt med sorg, raseri og krav om hevn i Iran. Bildet viser Nato-familien som lytter lytter til president Donald Trumps tordentale under toppmøtet i Brussel i 2017. Foto: Emmanuel Dunand/AFP Vis mer

Drapet på Irans general Qasem Soleimani og eskaleringen av konflikten mellom USA og Iran har store og uante konsekvenser. Også Nato svekkes, mener eksperter. Det er det IS, Iran og stormaktene Russland og Kina som tjener på.

TRUMP TALTE: Den iranske generalen Qasem Soleimani planla et angrep på amerikanske diplomater, og at det var grunnen til at han ble likvidert, sier Trump. Video: AP Vis mer

USAs angrep på Iran svekker den nordatlantiske militæralliansen på minst tre måter, ifølge analysene:

* Ved å avsløre intern uenighet i Nato og amerikansk alenegang

* Ved å avdekke amerikansk splittelse om operasjonen og dermed amerikansk sårbarhet

* Ved å undergrave et av Natos store prosjekter: Kampen mot terror og for stabilisering i landene som grenser til Nato-landene.

Et stort og åpent spørsmål er: Vil Donald Trump i løpet av året finne tida inne til å trekke amerikanske styrker ut av Afghanistan, den største Nato-satsingen i kampen mot terror?

Svekker kampen mot terror

- Dersom koalisjonen av Nato-land blir kastet ut av Irak, svekker det Natos kamp mot terror i hele regionen, sier professor ved Forsvarets høgskole, oberstløytnant Tormod Heier, til Dagbladet.

Nå er Nato-styrkene trukket tilbake, og opplæring og trening av irakiske sikkerhetsstyrker midlertidig stoppet på grunn av den spente situasjonen i Midtøsten.

- Irak er ett av flere land der Nato bidrar med opplæring og trening av lokale sikkerhetsstyrker. Om Nato-landene blir tvunget ut av Irak, vil ikke hele prosjektet med å bidra til stabilitet i regionen rakne, men det vil svekkes, sier førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, Paal Hilde.

- Svekker troverdighet

Tormod Heier mener USAs angrep på iranske militære ledere inne i Irak også rammer Natos troverdighet fordi USA i utgangspunktet var invitert til Irak som del av en samlet koalisjoner invitert for å nedkjempe IS.

- Men når USA likviderer iranske toppledere – som også har vært med i kampene mot nettopp IS – da gir det inntrykk av at USA har andre motiver enn de øvrige landene i koalisjonen. Og det er USAs ønske om å demme opp for mer iransk innflytelse i Irak, sier Heier.

- Sånn sett framstår Nato som et legitimerende skalkeskjul for stormaktens bredere geopolitiske interesse i Midtøsten. Dermed er Natos fremste sikkerhetsgarantist, USA, også det fremste medlemmet til å undergrave Natos stabiliseringsoppdrag i Irak, fortsetter han.

Varslet ikke allierte

Heier mener Frankrikes president Emmanuel Macron hadde sine ord i behold da han før London-toppmøtet i et intervju med The Economist hevdet at Nato langt på vei var «hjernedød».

- For ingen av USAs allierte i Nato ble varslet i forkant av dette strategiske anslaget, bare Israels statsminister Benjamin Netanyahu. USA går sine egne veier og bruker Nato, som enhver annen stormakt ville gjort, for å fremme sine egne interesser, sier Heier.

I høst trakk USA sine styrker ut av Nord-Syria. Macron reagerte kraftig på en slik operasjon uten annen varsling en Trumps twittermelding. USAs plutselige tilbaketrekking skapte et vakuum, som Tyrkia utnyttet til å rykke inn og angripe kurdiske styrker som USA tidligere hadde samarbeidet med.

Nato-sprik

Heier mener USAs angrep synliggjør og forsterker de interne motsetningene i Nato. Dette er det bare IS, Iran og stormaktene Russland og Kina som tjener på.

MANGLER ERFARING: NATO-ekspert Tormod Heier er overrasket over mangelen på kompetanse og strategisk tenkning i kretsen rundt Trump. Foto: Markus Schreiber/AP
MANGLER ERFARING: NATO-ekspert Tormod Heier er overrasket over mangelen på kompetanse og strategisk tenkning i kretsen rundt Trump. Foto: Markus Schreiber/AP Vis mer

- Hvis USA og de andre Nato-landene kastes ut av Irak, står Russland og Kina klare til å fylle vakuumet. Iran utnytter sitt nye handlingsrom til å bryte seg ut av den internasjonale isolasjonen. I romjula var det blant annet en felles marineøvelse mellom Iran, Kina og Russland i Det indiske hav og utenfor Oman, noe som er uttrykk for at USAs rivaler står klare, sier Heier.

- Så dermed svekker USA også egne interesser?

- USA har dessverre seg selv å takke. Det som bør overraske oss mest, er mangelen på langsiktig strategisk tenkning innad i det amerikanske lederskapet. President Donald Trump har ikke noe sikkerhetspolitisk erfaring. Utenriksministeren har sin primære referanseramme fra den amerikanske krigsskolen, forretningslivet og de hemmelige tjenestene i CIA.

- Også den nasjonale sikkerhetsrådgiveren og forsvarsministeren er nyansatte, og uten særlig erfaring. Dermed er det svært lite kompetanse som finnes i møtet med relativt tunge militærfaglige institusjoner, som først og fremst tenker militært, og ikke nødvendigvis bredt, strategisk og langsiktig, påpeker Heier.

Trusselen fra sør

Nato har siden 2014 foretatt sin største militære opprustning etter den kalde krigen. Det er i hovedsak to årsaker til dette:

* Russlands annektering av Krim, aggresjon og hybridkrig mot Øst-Ukraina og det som i Nato-språk kalles et mer selvhevdende Russland.

* Framveksten av IS og et stort antall terroraksjoner på europeisk jord.

Etter epoken med de store utenlandsoperasjonene, som i Afghanistan, bruker Nato de store pengene på kollektivt forsvar, styrkeoppbygging langs Russlands grenser og kamp mot terror.

I Nato snakker man om trusselen fra øst og trusselen sør. Mens landene i Russlands nabolag, som Polen og de baltiske landene, kjenner på trusselen fra øst, er Natos medlemsland i sør, som Frankrike, Italia og Spania, mer opptatt av kampen truslene som migrasjoner, ustabile regimer i Nord-Afrika og i Midtøsten, terror og fremmedkrigere representerer.

Svekket terror-kamp

Nato gikk ikke i front i kampen mot IS, men en USA-ledet koalisjon som etter hvert omfattet alle Nato-landene og fra 2017 også Nato, drev IS tilbake militært.

Men kampen mot terror skal fortsette, har Nato slått fast flere ganger.

Natos kamp mot terror har dreid seg om forebygging og stabilisering i land sør for Natos grenser gjennom opptrening av lokale sikkerhetsstyrker. «Projecting stability» som det heter i Nato, omfatter samarbeid med Afghanistan og en rekke land i Midtøsten og Nord-Afrika.

- Mens det var relativt enkelt å bli enige om hva Nato skulle gjøre i øst, så var det mer krevende i sør, mye fordi det ikke var noen enkle svar på hvordan NATO kunne bidra til å hindre terrorisme, ustabilitet og uhemmet migrasjon. Svaret ble «projecting stability»-agendaen, sier Paal Hilde ved Institutt for forsvarsstudier.

Denne satsingen dreier seg i stor grad om å bygge lokal evne til å trygge egen sikkerhet og slåss mot terror. Det er det Nato-bidragene i Afghanistan og Irak nå handler om. Nato-landene er i Irak på invitasjon fra landet.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har på sin side gjentatte ganger understreket at innsatsen med opptrening av styrker i landene i land som Irak og Afghanistan, skal gjøre Nato-landene tryggere.

- Vi skal hindre at Afghanistan igjen blir en trygg havn for terrorister, sier Stoltenberg, som begrunnelse for at Nato-styrker fortsatt er i landet.

Det er denne Nato-satsingen som mange nå frykter at USA er i ferd med å ødelegge.

Alene og isolert

Verden holdt pusten før president Donald Trumps direktesendte tale i ettermiddag: Ville USA svare på Irans missilangrep, og dermed ta et skritt nærmere full krig, eller søke å roe ned situasjonen? Trump varslet økonomiske sanksjoner mot Iran, men kom ikke med militære trusler.

Samtidig ba han Nato engasjere seg mer i Midtøsten.

- Jeg tolker talen slik at Trump ber om hjelp, og at USA opplever seg isolert og alene i regionen. De har få venner igjen i Irak, og påkaller Nato for å knytte egen politikk til et bredere fellesskap. Det vil tolkes som en svakhet, sier Tormod Heier.

Uklart hva Trump vil

Han mener det bør bekymre Natos generalsekretær at flere Nato-land har trukket sine styrker ut av Irak.

- Det undergraver det kollektive samarbeidet i Nato, sier Heier.

Paal Hilde hørte en forsonende tone fra Trump.

- Som ventet ønsker han ikke å eskalere. Det er uklart hva han mener med en utvidet rolle for Nato. Det vil neppe være støtte for mer enn å fortsette med trening og utdanning, sier Hilde.

Han sier USA har gjort det vanskeligere for Nato å oppfylle ambisjonen om å stabilisere regionen som grenser til Nato.

- Hva som blir igjen av den i Irak og Midtøsten, vil avhenge av Irak og hvilke forslag USA måtte komme med. Natos engasjement i regionen står slik sett kanskje ved et veiskille, sier Hilde.

Stoltenberg og Trump i telefonsamtale

I kveld la Nato ut en pressemelding om at Trump og Stoltenberg snakket sammen på telefon i dag om situasjonen i Midtøsten og om Natos rolle der. Ifølge pressemeldingen var de enige om at Nato skal bidra mer til regional stabilitet og kamp mot terror.

I pressemeldingen gjentas det at Nato spiller en nøkkelrolle i kampen mot terror, blant annet gjennom opptrening av styrker i Irak og i Afghanistan og som medlem i koalisjonen mot Is.

Det er altså denne Nato-innsatsen i Irak og andre land i regionen USA nå har bidratt til å undergrave og svekke, mener ekspertene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media