Slik tar ungene makta

Utspekulerte småunger vet nøyaktig hvordan de skal få kontroll over mor og far. Noen ganger går det så langt at foreldrene må ha hjelp for å ta makta tilbake fra femåringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foreldre som ikke klarer å si nei, som har dårlig samvittighet overfor smårollingene og som skal forhandle om alt, risikerer å bli spilt helt utover sidelinja.

- Norske foreldre er dårlige til å si nei. Det skyldes ofte at de har dårlig samvittighet fordi de bruker for lite tid sammen med barna. Når de først tar seg tid med barna, vil de nødig bruke den til å sette grenser, sier professor Terje Ogden ved Senter for klinisk psykologisk forskning.

Kapitulerer

Ogden kjenner til flere tilfeller der det har gått fryktelig galt fordi barn har fått for mye makt. Foreldrene har vært nødt til å få hjelp for å få makta tilbake.

- Vi har vært inne i familier der det er fem-/seksåringer som kommer og går som de vil. Foreldrene har abdisert fullstendig og sier at de ikke lenger rår med barna sine, sier Terje Ogden.

Kravene fra barna er klare: De krever penger, de krever at de skal få komme og gå når de vil og at de skal få være sammen med hvem de vil.

Moderne foreldre har lett for å gi seg.

- Det skyldes ofte at de er trette og utslitte. Når barna maser, er det lettere for de voksne å gi etter. Da har barnet tatt kontrollen, sier pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund.

- Er det verre å være foreldre nå enn før?

- Det er absolutt blitt mer krevende å være foreldre. De er dobbeltarbeidende, samtidig som de er utsatt for et voldsomt press. Det er også blitt vanligere å forflytte seg og reise. Dette har satt foreldrene på prøver som ikke var aktuelle før, sier Ulvund.

Forhandler

Ulvund advarer voksne mot å komme inn i en ond sirkel der det ikke lenger nytter å si nei.

- Når barnet først har tatt kontrollen, fortsetter de å mase enda mer. Det er da foreldrene kommer inn i en ond sirkel, sier han.

Å forhandle med barna kan ifølge Ulvund være en like stor felle som å bare gi etter.

- Det kan være lurt å forhandle, men du er fanget i en felle om du går for langt. Noen forhandler så mye at de blir helt maktesløse, sier Ulvund. Og legger til:

- Det er behov for et nytt bud i barneoppdragelsen: ikke forhandle deg i hjel.

Kamerater

Det er ikke spesielt trendy blant foreldre å være strenge. Leder av uteseksjonen i Oslo kommune, Morten Åge Hansen, mener det er noe av årsaken til at enkelte barn begynner å vanke i dopmiljøer allerede som 13-åringer.

- Det ser ut til å være en trend at foreldre skal være kamerat med barna. Foreldre skal være så fryktelig kule hele tida. Er man for rigid, blir det jo så pinlig for barna som har så strenge foreldre, sier Hansen.

Han advarer fedre og mødre mot å prøve å bli kamerater og venninner med barna.

- Det kan få dramatiske følger om man bytter om på rollene på denne måten. Resultatet av en slik utvikling er at foreldrene mister fullstendig evnen til å sette foten ned. De kommer inn i et mønster der foreldrene har spilt ut alle kortene sine. Så kommer plutselig sjokket når noen kommer på døra og forteller at datteren er syltet ned i problemer.

Uheldige eksperter

De som er regnet for å være eksperter på barn og oppdragelse sliter minst like mye som andre foreldre med å holde kontroll på barna sine.

Både barnepsykologer, førskolelærere og helsesøstre har nemlig en lei tendens til å bli satt under kontroll av umulige barn.