FÅR SKRYT: - Hvis Helge Lund sier at de ansatte har god trening, så har de god trening. Statoil har trent på terror, sier mannen som bygde opp beredskapssystemet i Statoil. Foto: Torbjørn Katborg Grønning / Dagbladet
FÅR SKRYT: - Hvis Helge Lund sier at de ansatte har god trening, så har de god trening. Statoil har trent på terror, sier mannen som bygde opp beredskapssystemet i Statoil. Foto: Torbjørn Katborg Grønning / DagbladetVis mer

- Slik trente vi på terror

Nå forteller etterretningsoffiseren som bygde opp Statoils sikkerhetsapparat hvordan selskapets sikkerhetsarbeid fungerer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORUS (Dagbladet): Statoil opplever sin verste og mest dramatiske situasjon noensinne. Statoil-sjef Helge Lund framhevet på en pressekonferanse onsdag kveld de ansattes trening i å håndtere slike situasjoner.

- Hvis Helge Lund sier at de ansatte har god trening, så har de god trening. Statoil har trent på terror, slår Bernard Duncan Lyng (73) fast.

Spesialsoldater Lyng er tidligere etterretningsoffiser, begynte i Statoil i 1984 og ledet konsernets sikkerhets- og beredskapsstab. Han sluttet i Statoil i 2000, men har fortsatt kontakt med tidligere kollegaer.

- Jeg ble ansatt av to grunner; jeg var offiser ved jegerskolen og bindeledd mot Forsvarets spesialkommando (FSK), og jeg hadde etterretningsoffisersutdannelse. Jeg ansatte en tidligere sjef ved fallskjermjegerskolen, tidligere politifolk, sjøfarts- og luftfartsoffiserer, sier Lyng.

- Vi bygde opp et beredskapssystem i Statoil, og det systemet har overlevd. Det kalles beredskapsnivå 1, 2 og 3.

Tre nivåer Han viser med en offshoreinstallasjon som eksempel:

ANGREPET: In Amenas-anlegget øst i Algerie. Foto: AFP / NTB Scanpix
ANGREPET: In Amenas-anlegget øst i Algerie. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

1 — Ledelsen om bord

2 — Driftsenheten som driver offshoreinstallasjonene

3 — Helge Lund og konsernledelsen

- Beredskapsnivå 1 er direkte involvert i hendelsen, 2 støtter opp for å avhjelpe og redusere konsekvensen av hendelsen, og 3 — konsernnivå — vil i stor grad være de som hjelper de pårørende. Statoil har også et topp moderne beredskapssenter på Sandsli utenfor Bergen, sier Lyng.

Risikoområder Lyng har ikke vært involvert i Statoils etablering i Algerie — men var sentral både i Nigeria, Aserbajdsjan, Vietnam og det daværende Sovjet. Da Statoil skulle etablere seg i Nigeria, der de har vært siden 1992, var det Bernard Duncan Lyng og hans stab som først reiste inn i landet.

VED RORET: Dette bildet ble tatt i 1984, da eks-etterretningsoffiser Bernard Duncan Lyng begynte i Statoil som leder for konsernets stab for security og beredskap. Foto: Privat
VED RORET: Dette bildet ble tatt i 1984, da eks-etterretningsoffiser Bernard Duncan Lyng begynte i Statoil som leder for konsernets stab for security og beredskap. Foto: Privat Vis mer

- Vi fant ut hvor det var hensiktsmessig å etablere seg sikkerhetsmessig og i forhold til transport i konvoier, og var i kontakt med utenlandske sikkerhetsselskap, sier Lyng til Dagbladet.

- Vi skulle først sette opp et kontor i Lagos — der det var veldig høy kriminalitet. Det var veldig viktig at personellet som reiste ned hadde risikoforståelsen i orden. Vi så på bo- og kontorforhold, alt fra piggtråd til vakter og transport. Vi måtte også tenke helse — skal du ha en blodoverføring i Nigeria er det noe du må planlegge, påpeker Lyng.

Trente med FSK - Hvordan lærte dere opp de ansatte?

- Vi hadde kurs for dem rundt risikovurderinger og hvordan oppføre seg i kritiske situasjoner. Offshore drev jo FSK trening — og plattformsjefene ble jo da veldig dyktige til å takle risikosituasjoner og fikk en førsteklasses kriseledelsesutdanning.

Lyng og hans folk arrangerte flere øvelser på gisselsituasjoner.

RISIKO: Bernard Duncan Lyng, her fotografert i 1999, var sentral i Statoils etablering blant annet i Nigeria og Aserbajdsjan. Foto: Privat
RISIKO: Bernard Duncan Lyng, her fotografert i 1999, var sentral i Statoils etablering blant annet i Nigeria og Aserbajdsjan. Foto: Privat Vis mer

- Noen spiller fiende og angriper en enhet uten varsel og symboliserer at de tar gisler. Så kommer det en telefon og beredskapen mobiliseres, sier Lyng.

- Det viktigste de rammede må huske er å tone ned aggressiviteten, og å vite at alt mellom himmel og jord blir satt i gang for å bistå dem. Det er en trygghet i seg selv, og det vet vet de ansatte. Det er også en trygghet for dem å vite at de pårørende også blir tatt godt vare på, sier Lyng.

- Lærte av de beste Lyng skiller mellom safety og security, og mener at security fortsatt er underprioritert i Norge. Han lister opp både skoler, universiteter og hoteller som instanser som er for dårlige på dette. Statoil bruker nå det britiske sikkerhetsselskapet Stirling Group, som drives av en tidligere elitesoldat. Da Lyng jobbet i Statoil hadde selskapet Control Risk den samme funksjonen.
Statoil har lært av de beste, mener Lyng.

- Med utenlandske selskaper på norsk sokkel — BP og Exxon — var det naturlig å lære av dem, sier Lyng.

SKRYTER: Bernard Duncan Lyng skryter av Helge Lund og konsernledelsens sikkerhetsjobbing. Foto: Privat
SKRYTER: Bernard Duncan Lyng skryter av Helge Lund og konsernledelsens sikkerhetsjobbing. Foto: Privat Vis mer
RISIKO: Bernard Duncan Lyng var med på å etablere Statoils virksomhet i Nigeria, der både militsgrupper og høy kriminalitet utgjør faremomenter. Her kontoret i Lagos. Foto: Erik Johansen
RISIKO: Bernard Duncan Lyng var med på å etablere Statoils virksomhet i Nigeria, der både militsgrupper og høy kriminalitet utgjør faremomenter. Her kontoret i Lagos. Foto: Erik Johansen Vis mer