Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik underbygger han sin teori

Biograf Tor Bomann-Larsen har fått eksklusiv tilgang til en rekke private og kongelige arkiver. Her har han funnet dokumentene som underbygger hans teori.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er helt unik dokumentasjon Bomann-Larsen har funnet. Ikke minst fant han flere interessante opplysninger i en eske med uregistrerte papirer på Slottet i Oslo. Ved å sette sammen opplysninger fra 30 forskjellige arkivkilder underbygger han sine funn. Her er kildene som ble mest brukt til å underbygge historien om dronning Mauds svangerskap.

 Om Mauds innleggelse på hospitalet i Welbeck Street:

Denne opplysningen har aldri tidligere vært fremme. Bomann-Larsen viser i boka til et brev som prinsesse Victoria skrev fra Danmark. Han viser også til et brev som Victoria skrev til kusinen Xenia. Brevet er datert 30. september og oppbevares i Den Russiske Føderasjons Statsarkiv i Moskva.

 Om Mauds opphold på hospitalet:

Et sentralt dokument er dronning Mauds bønnebok. I denne boka gjorde dronningen daterte notater om sitt liv. Boka oppbevares på det kongelige slott i Oslo. Under oppholdet på hospitalet fikk hun to pressede blomster av sin far kongen og prinsesse Victoria. Blomstene er lagt inn i Mauds bønnebøker.

 Om kong Haakons bevegelser mens Maud lå på hospitalet:

I perioden før Maud ble lagt inn på hospitalet, var kong Haakon, eller prins Carl som på det tidspunkt var hans tittel, i Danmark. Hans bevegelser i Danmark underbygges av en rekke dokumenter, blant annet et brev fra kronprinsesse Louise til kronprins Frederik som ble funnet i kong Frederik og dronning Louises arkiv i Rigsarkivet i København.

 Om legens telegram til kong Haakon:

Den 12. oktober fikk kong Haakon et telegram fra dronning Mauds lege der han blir bedt om å komme til London for å besøke sin frue. Denne opplysningen stammer fra et brev fra kronprins Frederik til datteren Louise. Brevet ble funnet i Rigsarkivet i København. Kong Haakon reiser da til London. Hans ankomst i London er dokumentert av det danske nyhetsbyrået Ritzau i en artikkel i Berlingske Tidende 17. oktober 1902. Samme dag skriver dronning Maud om gjensynet med sin ektemann i sin bønnebok.

 Om fødselen:

Kong Olav ble født på Appelton i England. Fødselen er godt dokumentert. Kong Haakons skrev om sin opplevelse av fødselen til sin gamle lærer Henry Konow. Fødselslegen, sir John Williams, skrev tre brev til sin kone om fødselen. Disse brevene er oppbevart i National Library of Wales Aberystwyth.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media