DATAANGREPET

Slik unngår du å bli lurt

Norske nettbrukere lures til å gi fra seg kontaktinformasjon på falske nettsider. Med noen enkle grep kan du se hvilke du bør holde deg langt unna.

NETTSVINDEL: Så lett er det å gå i limfella etter det du tror er et google-søk. Video: Ingebjørg Iversen / Dagbladet TV Vis mer

Dagbladet har gjennom flere saker kartlagt hvordan nettpirater i flere måneder har angrepet og stjålet innhold fra de fleste av Norges største aviser, offentlige nettsteder som Statens Vegvesen og Fylkesmannen.no og utenlandske nettsteder som BBC.

Nettsidene viser annonser som nettbrukerne ikke klarer å komme seg bort fra om de ikke lukker nettleseren. Disse er gjerne utformet som «konkurranser» som lokker med at du eksempelvis kan vinne en smarttelefon. Disse konkurransene blir brukt til å lure folk til å gi fra seg kontaktinformasjon, som selges videre til norske og internasjonale selskaper.

En eventuell deltakelse utløser i flere av tilfellene at du melder deg opp til et abonnement der du trekkes for et beløp hver måned. Begge deler kommer fram i «den lille skriften».

KONKURRANSE: Norske nettbrukere lures til å gi fra seg mobilnummeret og e-postadressen sin i konkurranser som dette. Foto: Dagbladet
KONKURRANSE: Norske nettbrukere lures til å gi fra seg mobilnummeret og e-postadressen sin i konkurranser som dette. Foto: Dagbladet Vis mer

Mange klager

Juridisk direktør i Forbrukertilsynet, Frode Elton Haug, bekrefter overfor Dagbladet at de har mottatt en rekke klager fra forbrukere mot nettmarkedsføringsselskaper, falske annonser og «konkurranser». Han sier en lovendring i fjor tvang nettmarkedsføringsselskapene til å endre framgangsmåte i Norge.

- Det var store problemer med slik virksomhet for noen år siden, der forbrukere ble oppringt, mottok spam og der mange endte opp med å betale for abonnement på tjenester de ikke visste de hadde abonnert på – etter at de krysset av i spørrekonkurranser, sier han.

Etter lovendringen har konkurransene der folk i etterkant ble oppringt av telefonselgere selv om de hadde reservert seg mot telefonsalg, blitt løst. Det som gjenstår er konkurransene Dagbladet har beskrevet i disse sakene.

- Hva bør folk gjøre når de får opp slike annonser?

- Vi har ett råd, og det er å ikke svare på slike konkurranser på nettet. Det fører til spam, du kan bli oppringt og du kan ende opp med abonnementer på produkter du ikke vil ha. Ser du en slik «Vinn en Iphone»-konkurranse er det bare å styre unna.

SER EKTE UT: Seniorrådgiver i NorSIS, Ole Anders Ulsrud, kommer med råd til hvordan du kan sjekke om en konkurranse er ekte. Foto: Privat
SER EKTE UT: Seniorrådgiver i NorSIS, Ole Anders Ulsrud, kommer med råd til hvordan du kan sjekke om en konkurranse er ekte. Foto: Privat Vis mer

Slik unngår du å bli lurt

En av hovedgrunnene til at mange nordmenn lures til å delta på disse konkurransene, er at de lager kampanjer som ser veldig ekte ut. Derfor er det ikke alltid så lett for en vanlig forbruker å skille mellom de seriøse og useriøse tilbudene.

- De lager nettsider som ser veldig troverdige ut, og spiller på store kjente merkevarer som vi har tillit til, sier seniorrådgiver i NorSIS, Ole Anders Ulsrud.

Han forteller at de pleier å dele virkemidlene som benyttes i svindel i tre kategorier - frykt, fristelser og tillit. Nettpiratene benytter seg oftest av en kombinasjon av disse. Han tror dette er noe av grunnlaget for at mange av oss er positive til nettsider og konkurranser som dette, at vi stoler på dem, og kanskje ikke ser konsekvensene som kan komme av å engasjere oss i villedende annonser uten å lese gjennom vilkårene ordentlig.

Det finnes imidlertid noen enkle metoder du kan benytte deg av, før du gir fra deg kontaktopplysninger for å delta i en konkurranse som etter all sannsynlighet ikke har en reell premie:

1. Sjekk URLen

Sidene er ofte troverdig utformet, men om du ser på URLen øverst i søkefeltet, avslører denne ofte om nettsida er virksomhetens offisielle side. Det samme gjelder på Facebook, der du kan se etter om siden er verifisert med en blå «hake» bak navnet.

Hvis du ser den blå «haken» bak navnet, kan du være sikker på at siden er autentisk. Vær uansett obs på at andre store bedrifter ikke nødvendigvis har verifisert Facebook-sidene sine, selv om de er genuine. Her kan du blant annet se på hvor mange følgere virksomheten har på siden sin, og de andre innleggene som er postet i feeden.

LURER GOOGLE: Dette skjermbildet viser fire spam-sider med stjålet innhold fra NRK, som er indeksert hos Google. Google tror nettsidene viser det opprinnelige innholdet fra NRK. Ser du på url-teksten i grønn skrift, ser du at innholdet ligger på spam-sidene, ikke på nrk.no. Foto: Dagbladet
LURER GOOGLE: Dette skjermbildet viser fire spam-sider med stjålet innhold fra NRK, som er indeksert hos Google. Google tror nettsidene viser det opprinnelige innholdet fra NRK. Ser du på url-teksten i grønn skrift, ser du at innholdet ligger på spam-sidene, ikke på nrk.no. Foto: Dagbladet Vis mer

2. Sjekk virksomhetens nettside

Søk opp nettsidas offisielle nett- eller Facebook-side og se om du finner konkurransen der. Hvis du ikke finner noe der, er det ofte et tegn på svindel, forklarer Ulsrud.

3. Les nøye gjennom vilkårene

Vi har vent oss til å klikke oss videre på nett uten å lese nøye gjennom de faktiske vilkårene som kommer med. Når du deltar på konkurranser der du gir fra deg informasjon er dette ekstremt viktig.

- Da finner du i større grad ut hva det er du går med på ved å delta, sier Ulsrud.

Betingelsene framgår ikke i selve annonsen, men står med liten skrift på nettsidene. Dersom man ikke leser disse blir det vanskeligere å komme seg ut av det i etterkant.

4. For godt til å være sant?

Det er svært sjelden at virksomheter gir bort noe verdifullt gratis eller veldig billig, ifølge Ulsrud.

- Her gjelder det gode gamle ordtaket at hvis noe ser ut til å være for godt til å være sant, så er det ofte det. Jeg pleier å si at det eneste du går glipp av er et godt tilbud. Konsekvensene kan bli veldig mye større om du gir fra deg en rekke personopplysninger som andre får tilgang til, sier han.

5. Blir du bedt om å dele, tagge venner og gi fra deg kontaktinformasjon?

- Da bør du begynne å bli svært skeptisk, sier Ulsrud.

Seriøse virksomheter vil som en hovedregel ikke be deg om å gjøre alt dette for å delta i en konkurranse.

Vanskelig å komme seg ut

- Hva skal man gjøre dersom man først har delt kontaktopplysningene sine, eller viklet seg inn i en abonnementstjeneste der man blir trukket for månedlige beløp?

- Dersom du gir fra deg informasjon er det viktig å ha kontroll på hvilken informasjon du har gitt fra deg. Hvis det kan være fare for at informasjonen kan misbrukes, kan det være greit å ta noen forholdsregler knyttet til faren for å bli utsatt for ID-tyveri. Om du ønsker å få slettet informasjon fra disse sidene må du se om det står noe om dette i vilkårene for abonnementet, og eventuelt kontakte slettmeg.no for assistanse.

Han har selv vært borti flere tilfeller der det har vært nærmest umulig for brukeren å si opp abonnementet. Selskapene har blant annet krevd at dette skal sies opp via faks.

Dersom regningen dumper ned i postkassa eller andre steder, skal du ikke betale denne, men forsøke å si opp avtalen umiddelbart. Dersom du allerede har blitt trukket må du forsøke å stanse betalingene så raskt som mulig. Har du problemer kan du kontakte Forbrukertilsynet eller andre instanser der du kan få hjelp til å håndtere saken.