Slik unngår du arvekrangel

Gammelt grums og tidligere krangler kommer ofte til overflaten når arven skal fordeles - og det er de rikeste som krangler mest. Her er rådene for hvordan du skal komme deg gjennom arveoppgjøret uten å skape bitterhet i søskenflokken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Du kjenner ikke familien din før du har vært gjennom et arveoppgjør», heter det. - Det er dessverre mye sant i det gamle ordtaket, sier advokat Jens-Ove Hagen, som i sytten år har hjulpet folk med arveoppgjør. Uansett hvor gode venner man er på forhånd, vil arveoppgjøret ofte blitt litt ubehagelig. Det er mye følelser i lufta, og det er spesielt sårt hvis man føler seg «snytt» av sine aller nærmeste.

- Mange sitter igjen med en bitter smak når arven er fordelt. Den må man forsøke å svelge slik at man kommer seg videre. Det lønner seg å være litt romslig, sier Hagen.

Mer irritable

Psykolog Atle Dyregrov mener det er en kombinasjon av flere ting som gjør at arveoppgjør ofte ender i krangel.

- Arvingene har akkurat mistet en de er glad i, og er mer irritable enn vanlig. For utenforstående kan det se ut som folk krangler om småting, men for arvingene er det knyttet mange minner til de forskjellige tingene. Derfor blir de mye verd for arvingen, sier Dyregrov. Vonde minner fra fortida kan også dukke opp igjen i en slik følelsesladd situasjon.

Hytter og landsteder er den vanligste kilden til konflikt. 40 prosent av alle hyttene her i landet er arvet. Som regel har alle ungene gode minner knyttet til stedet og ønsker derfor å overta det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg vil på det sterkeste fraråde at ungene overtar landstedet sammen. Det fører ofte til krangler. Folk blir ikke enige om hvor mye og når det skal pusses opp. Når arvingene får egne barn, blir det plutselig veldig mange som skal bruke hytta. Man får tusen gode grunner for å bli uvenner, sier Anne Louise Beer.

Hun har 20 års erfaring fra skifteretten og var tidligere skifterettsjustitiarius i Oslo. Mer enn en gang har hun vært overrasket over hvor mye folk kan krangle om småting. En gang måtte hun til og med avgjøre hvem som skulle få et telefonabonnement!

- Det var verre før. Folk hadde dårlig råd, og arven var en unik mulighet til å skaffe seg ting de aldri ville fått råd til å kjøpe selv. Folk kranglet ofte om hvem som skulle arve telefonen eller TV-en. I dag havner slike gjenstander ofte på loppemarked, sier Beer til Dagbladet.

Rikingene krangler

Beer mener at folk flest har et ufortjent dårlig rykte som arvinger. De aller fleste klarer å komme seg gjennom oppgjøret på egenhånd. Ifølge tall fra Justisdepartementet havnet bare 1390 dødsbo i skifterettene rundt om i landet i fjor. I dag er det de rikeste som krangler mest.

- Jo større bo, jo større sjanse for at arvingene begynner å krangle. Det er i alle fall min erfaring, sier Beer til Dagbladet. I så fall kan det bli mer krangling i framtida. Vi arver nemlig stadig mer. Tall fra begynnelsen av 90-tallet tyder på at vi arver rundt 15 milliarder kroner hvert år. En undersøkelse fra NOVA viser at en gjennomsnittsfamilie arver rundt 300 000 kroner av foreldrene.