Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Angrepet mot base i Irak:

Slik utnyttes løgnen etter angrepet

Tidlig etter angrepet på de amerikanske militærbasene i Irak, hevdet statlig iransk TV at 80 ble drept. Propaganda, sier norsk professor.

LØGN: 80 amerikanere drept i iransk missilangrep på amerikanske baser, hevdet den iranske statlige kanalen Press TV, som samtidig påpekte at opplysningene ikke kunne verifiseres. Video: AP. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

Ved begynnelsen av året likviderte amerikanerne den høytstående, iranske generalen Qasem Soleimani, og Iran lovet hevn. Det var natt til onsdag at hevnen hele verden ventet på kom, i form av et missilangrep mot to militærbaser til den USA-ledede koalisjonen i Irak.

- 80 amerikanere drept i iransk missilangrep på amerikanske baser, hevdet den iranske statlige kanalen Press TV, som samtidig påpekte at opplysningene ikke kunne verifiseres.

Men koalisjonslandene som har styrker på de to basene i Irak, altså Irak, Norge, Canada og USA, opplyste om at ingen av deres soldater ble skadd.

- Det er klart det er typisk propaganda, sier Rune Ottosen, professor emeritus ved Oslo MET, om påstanden om drepte amerikanske soldater.

ANGRIPER: Disse bildene blir nå spredt på sosiale medier. Flere, inkludert Iransk statlig TV, hevder bildene skal vise missiler på vei inn mot en amerikansk flybase. Vis mer

- Kriger starter med løgn

Som Dagbladet tidligere har omtalt ønsker Iran, av innenrikspolitiske hensyn, å framstille angrepet som så kraftfullt som mulig.

- At man prøver å konstruere fakta og overdrive dødsfall er helt klassiske virkemidler i en propagandakrig, sier Ottosen til Dagbladet.

Professoren påpeker at mediehistorien og verdenshistorien er fulle av løgner i forbindelse med kriger og konflikter, både før, under og etter.

- De fleste store kriger starter med en løgn. Hitler påsto at polske styrker angrep og at tyskerne handlet i selvforsvar. Irak-krigen startet med en løgn om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Russland løy om at de ikke hadde styrker i Ukraina. Dette er ikke noe nytt.

Ottosen forklarer at en informasjonskrig dreier seg om å diskreditere motstanderen, stille egne hensikter i best mulig lys og få kontroll over narrativet.

- Det har ofte veldig lite med sannheten å gjøre. Det er en «hensikten helliger middelet»-tankegang som rår. For å vinne en krig eller makten i en konflikt, må man være på offensiven og framstå som et offer og demonisere motstanderen. Samtidig er det viktig for regimet å vise styrke mot en ytre fiende.

Nasjonalistiske følelser

I februar er det parlamentsvalg i Iran. Ottosen tror ikke angrepet og desinformasjonen som spres vil spille noen stor rolle for valget.

- Iran er et delt samfunn. Myndighetene bruker denne situasjonen til å mobilisere på nasjonalistiske følelser, som i Iran er dype og langvarige. Iran har lang historie for å bli utsatt for angrep, men også en lang tradisjon for å slå ned motstand i befolkningen, sier Ottosen og fortsetter:

- Myndighetene prøver å utnytte denne historien maksimalt for å svekke en legitim opposisjon med korrupsjon og en nasjonalfølelse alle føler på når de blir utsatt for trusler og angrep. Det er ikke rart at Trumps retorikk samler folk i Iran mot en ytre fiende.

Hacket Twitter-konto

Ifølge The Guardian har Iran en lang historie med statlige kampanjer med desinformasjon som skal påvirke meninger utenlands. Facebook blokkerer regelmessig iranske sider som sprer falsk informasjon i USA og Storbritannia.

Etter angrepet måtte Twitter stenge en konto som utga seg for å være en israelsk journalist, og som hadde hevdet at hundrevis av amerikanske soldater hadde blitt skadd i angrepet, ifølge avisa.

Kuwaits statlige nyhetsbyrå har også hevdet at deres Twitter-konto ble hacket etter at kontoen publiserte informasjon om at amerikanske tropper trakk seg ut av Den arabiske gulf.

Bilder og videoklipp som angivelig skal vise rakettangrepet har spredt seg på sosiale medier. Mange av disse viser egentlig en tidligere iransk militærøvelse eller rakettoppskytninger fra andre steder i verden, skriver The Guardian.

- Et kjennetegn på de som lyver i sånne sammenhenger, er for eksempel at de lever i regimer hvor det er vanskelig å verifisere eller få tilgang til informasjon. Det er også veldig mye hemmelighold i alle mulige kriger og konflikter. Det ser vi nå også, sier Ottosen.

Tilhører ikke bare Iran

Videre bemerker journalistikkprofessoren diskusjonen om det folkerettslige rundt USAs droneangrep på general Soleimani som interessant.

- Det er veldig mye rundt hans personlige historie som blir diskutert, men det grunnleggende spørsmålet er om det er lov å henrette et individ ved hjelp av droner, uten en rettssak. Det er også en form for propagandakrig som ikke synliggjør fundamentale, grunnleggende rettsspørsmål når man skal vinne opinionen.

DREPT: General Qasem Soleimani fotografert i september 2016. Han ble drept i et amerikansk droneangrep i Iraks hovedstad Bagdad. Foto: AP/ NTB scanpix
DREPT: General Qasem Soleimani fotografert i september 2016. Han ble drept i et amerikansk droneangrep i Iraks hovedstad Bagdad. Foto: AP/ NTB scanpix Vis mer

Ottosen påpeker at skillet mellom propaganda, halvsannheter og usannheter ikke alltid er så lett å se.

- Der kan jo søkelyset også stilles mot Norge selv. Vi var involvert i krigføring i Libya i 2011. Jeg har sett på mediedekningen av det, og det var vel ikke akkurat presis informasjon om Norges hensikt og rolle som norske medier var flinke til å videreformidle den gangen, sier han og legger til:

- Jeg vil advare mot at propaganda bare tilhører stater som Iran. Mange tar det Trump, lederen for verdens største militærmakt, sier med en klype salt. Det er tankevekkende.

TRÅKKET IHJEL: 35 mennesker er omkommet og 48 skadd under gravferden til Qasem Soleimani i Iran. Video: Twitter/AP Vis mer

Hevnmotiv og konsekvenser

I forkant av Irans hevnangrep fortalte Jo Jakobsen, Midtøsten- og USA-ekspert ved NTNU at Iran helt sikkert kom til å foreta aksjoner etter likvideringen av Soleimani.

Ifølge eksperten er det to årsaker til dette:

- Det ene er hevnmotiv, som også har med prestisjen til det iranske regimet å gjøre. Den andre årsaken er at de vil påføre amerikanerne kostnader for å signalisere at det vil få konsekvenser når USA foretar sånne angrep og øker sanksjoner.

Også Los Angeles Times skriver at noen analytikere hevder at Iran brukte angrepet for å vise deres missilers betydelig forbedrede presisjon. Dette for å advare vesten om at de kan gjøre enda større skade om en mer alvorlig konflikt oppstår.

Samtidig påpeker Jakobsen at Iran ikke har noen interesse av å foreta angrep som gjør USA presset til å angripe Iran i Iran.

- Iranerne vil gå lengst mulig, uten å gå for langt.