Slik vant Jens pensjonsslaget

Pensjonsreformen er Jens Stoltenbergs politiske mesterstykke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ved å selge en tilnærmet uselgelig vare, og nedkjempe all motstand i egne rekker, fikk han vist at Ap er tilbake som politisk kraft og at han er den ubestridte leder på venstresida.

I fem år har pensjonsreformen vært Stoltenbergs prioriterte oppgave. All hans kraft har vært brukt på å overbevise skeptikere. Kvinnene var misfornøyd. Arbeidere i industrien var misfornøyd. Ansatte i stat og kommune kjempet mot reformen med nebb og klør. Sakte og møysommelig har Stoltenberg, gjennom utallige møter med forskere, tillitsvalgte i parti og fagbevegelse, klart å samle et bredt politisk flertall bak reformen som på et tidspunkt utløste et balkan av motsetninger.


Charlotte Koren
på NOVA bidro med sin forskning til at Ap\'s kvinnebevegelse ga opp sin motstand mot alleårsregelen.

Jon Hippe
i Fafo og Knut Røed ved Universitetet i Oslo hjalp til med å få en bedre profil enn den som først var presentert slik at lavlønnsgrupper kunne spise forslaget.

Gerd-Liv Valla
stagget langt på vei opprøret i egne LO-rekker.

Eirik Raude

Noen sier at Jens Stoltenbergs tale på LO-kongressen kan måle seg med Eirik Raudes tale til medbrakte bønder ved ankomsten til Grønland.

De hadde begge en vanskelig sak å selge. Men begge klarte det.

Motstanden mot reformen på LO-kongressen var sterk. Anføreren for opprørerne på kongressen, Per Østvold, hadde klart å snu SVs landsstyre og deretter SVs landsmøte til å gå mot reform og forhandlinger før valget. Pensjonsopprørerne i LO hadde dessuten ved innledningen til kongressen regnet ut at de hadde flertall til å stemme ned Ap-ledelsen og LO-ledelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stoltenberg visste at han var i løvens hule. Et vedtak mot hans og LO-leder Gerd-Liv Vallas linje ville være et stort politisk nederlag. Det ville svekket mulighetene for å få til en best mulig reform. Og det ville være et ankelbrudd på oppløpssida i den lange valgkampen. Splid i egne rekker svekket autoritet.

 OVERBEVISNING:  Jens Stoltenberg gjør sin største enkeltprestasjon gjennom tidene. Han får trampeklapp av LO-kongressen for massive innstramminger av framtidas pensjoner. Foto: Bjørn Langsem
OVERBEVISNING: Jens Stoltenberg gjør sin største enkeltprestasjon gjennom tidene. Han får trampeklapp av LO-kongressen for massive innstramminger av framtidas pensjoner. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Men i likhet med Eirik Raude klarte han, midt i «drivisen», å mane fram bildet av grønne enger og ei lysende framtid.

-  La meg gjøre det klinkende klart: Uten at vi sikrer Avtalefestet pensjon, tjenestepensjonene i offentlig sektor, tjenestepensjon for alle i privat sektor og en folketrygd med god sosial og kvinneprofil, så blir det ikke noe forlik med regjeringen i vår.

Kunne tatt brudd

Han høstet trampeklapp. Tilhørere kunne ikke der og da registrere noen opposisjon. Slaget var vunnet. Men han hadde samtidig skaffet seg en svimlende fallhøyde.

-  Hvordan kunne du legge lista så høyt før forhandlingene med regjeringspartiene? Fire ultimative krav?

-  Fordi jeg har lært Nashs forhandlingsteori. Den sier at din forhandlingsstyrke avgjøres av hvor godt du kan leve med et brudd. Vi kunne leve godt med et forhandlingsbrudd. Men vi visste at regjeringspartiene ikke kunne det, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet.

Han fikk det som han ville. Gjennomslag på alle punkter.

Politisk seier

Apparatet rundt Stoltenberg mener det er et mesterstykke av rang.

Samtidig tror strategene at SV er mer opptatt av å få til et regjeringssamarbeid med Ap enn å kritisere pensjonsforliket.

Før hinderløpet startet, hadde Ap-ledelsen to mareritt: At Ap selv skulle revne i spørsmålet, og dernest at LO-kongressen skulle fatte et stikk motsatt vedtak av hva Ap-landsmøtet gjorde. Mardrømmene ble ikke virkelighet. Først og fremst på grunn av knallhardt arbeid.

I utgangspunktet skulle man tro at Ap hadde dårlige forutsetninger til å hale reformen i land fordi Ap var så sterkt assosiert med Pensjonskommisjonens omstridte forslag. Det var Stoltenberg selv som hadde satt ned kommisjonen i 2000. Stoltenbergs tidligere statsrådskollega Sigbjørn Johnsen ledet kommisjonen. Hans nestleder, Hill-Marta Solberg, skrev under på kommisjonens forslag. De andre partiene hadde representasjon med atskillig lavere byrd. Hvordan Ap så skulle selge «kutt» i titusenkronersklassen til kvinner og lavlønte, med troverdighet i behold, var mildt sagt krevende.

Forbedringer

Ap-ledelsen erkjente raskt behovet for forbedringer. Jakten på gode forslag til endringer og på overbevisende argumentasjon startet. Det skjedde i tett møtevirksomhet med sentrale tillitsvalgte og sentrale forskere.

LO-leder Gerd-Liv Valla, som satt i Ap\'s programkomité, ble etter hvert overbevist. Mens hennes sjeføkonom i LO, Stein Reegård, drev intens geriljakrig mot kommisjonens forslag på alle de arenaer han kunne, fikk hun servert to betydelige kjøttstykker mot at hun godtok tunge innsparingsposter: Ap ville gå inn for fortsatt AFP og bruttoordninger (66 pst. av sluttlønn) i offentlig sektor. Begge deler hadde Pensjonskommisjonen foreslått avviklet.

Med AFP og beinhard kamp for tjenestepensjon for alle i privat sektor var Kjell Bjørndalens fløy i LO på plass. Med fortsatte bruttordninger i offentlig sektor var Jan Davidsens fløy i offentlig sektor på plass. Med Korens argumentasjon mot besteårsregelen var Karin Yrvin og Ap\'s kvinnebevegelse på plass.

Samtidig klarte man å holde konfliktlinjen mot regjeringspartiene og dempe motsetningene innad. De store innsparingspostene lå lenge i skyggen av debatten, åpenbart et ledd i samme strategi.

Spørsmålet er om en «mesterlig» gjennomføring av en politisk prosess er mer verd i valgkampen enn Carl I. Hagens og Siv Jensens hamring på innholdet i reformen

.
Jens Stoltenberg har følgende svar:

-  Jeg tror på argumentets kraft og fornuftens styrke.

BIDRO: Charlotte Koren på NOVA.
HJALP TIL: Jon Hippe i Fafo.
STAGGET OPPRØR: Gerd-Liv Valla.
SNUDDE SV: Per Østvold.
b> BIDRO: Knut Røed, Universitetet i Oslo.