Allerede for tre og en halv uke siden så forskningsteamet ved Rikshospitalet en sammenheng mellom de alvorlige sykdomstilfellene og AstraZeneca-vaksinen.

I en forskningsartikkel, publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The New England Journal of Medicine fredag, beskriver forskerne ved Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge, hvordan pasientenes sykdomsbilde utartet seg.

• Det norske forskerteamet holdt lørdag pressekonferanse om funnene.

EMA: Kobling mellom blodpropp og AstraZeneca

Helsearbeidere

Pasientene var i 30-, 40-, og 50-åra - fire kvinner og én mann - og ble alle lagt inn på Rikshospitalet i Oslo. Tre av kvinnene døde.

I rapporten kommer det fram at alle de fem pasientene var helsearbeidere.

- Fordi de fem tilfellene oppsto i en populasjon på mer enn 130 000 vaksinerte personer, foreslår vi at de representerer en sjelden vaksine-relatert variant av spontan heparinindusert trombocytopeni, som vi refererer til som vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni.

Heparinindusert trombocytopeni (HIT) rammer pasienter som får heparin, og kan forårsake tromboser, som beskriver blodpropper i hjertet eller blodårene.

Det er dette alvorlige, og svært sjeldne sykdomsbildet, med lavt antall blodplater, blodpropper og blødninger, som viste seg gjeldende hos et fåtall av personene som nylig hadde blitt vaksinert med AstraZeneca-vaksinen.

I rapporten beskriver forskerne sykdomsbildet som et nytt fenomen, som til tross for at det opptrer sjeldent, kan gi alvorlige følger for ellers friske, unge voksne. Forskerne mener derfor at det kreves en grundig fordel-risiko-analyse.

Innen ti dager etter vaksinering fikk fem personer blodpropp på uvanlige steder og alvorlig trombocytopeni, altså unormalt lav konsentrasjon av blodplater, skriver forskerne i rapporten.

Slik var sykdomsbildet

Pasient 1:

Det første tilfellet forskerne beskriver, er en kvinnelig pasient i 30-åra. Ei uke etter vaksinasjon utviklet hun hodepine, og oppsøkte etter hvert akuttmottaket. Da hadde pasienten feber og vedvarende hodepine, heter det i rapporten.

Bekrefter: Undersøker skremmende teori

På sykehuset ble det konkludert med at kvinnen hadde et alvorlig tilfelle av lave blodplater. Det ble tatt CT av pasienten, som viste blodpropper i hjernen. På grunn av lavt antall blodplater, fikk pasienten en redusert dose av legemidlet Dalteparin, også kalt Fragmin, som brukes forebyggende mot blodpropp.

Dagen etter forverret pasientens tilstand seg, og en ny CT-scan viste en massiv hjerneblødning og hjerneødem (væskeansamling).

Legene fortsatte behandlingen, og forsøkte å operere kvinnen. Under operasjonen oppsto et nytt, stort og ukontrollerbart ødem, og pasienten døde to dager etter operasjonen, heter det i rapporten.

Pasient 2:

Pasient nummer to, en kvinne i 40-åra, opplevde også hodepine ei uke etter vaksinasjon.

Tilstanden forverret seg raskt, og pasienten hadde redusert bevissthet da hun ble sendt til akuttmottaket tre dager seinere, skriver forskerne.

Også denne pasienten hadde lavt antall blodplater. En CT-scan avdekket blodpropper med tilstoppinger i ryggen, hjernen og blødninger i venstre hjernehalvdel. Legene utførte behandling for å lette trykket på pasientens hjerne, og det ble også gitt behandling for lavt antall blodplater.

På dag åtte ga legene methylprednisolone, som har antiinflammatoriske egenskaper, samt immunglobulin (antistoff).

Blodplatenivået økte etter behandlingen, men livet sto ikke til å redde. Kvinnen døde etter å ha vært innlagt på intensivavdeling i to uker på grunn av økende press på kraniet og hjerneblødninger.

Pasient 3:

Pasienten i 30-åra oppsøkte akuttmottaket med ryggsmerter sju dager etter vaksinering. Pasienten hadde ingen underliggende sykdommer, bortsett fra astma.

Det var ingen tegn til blødninger eller nevrologiske problemer, skriver forskerne, men blodprøver viste imidlertid alvorlig lavt antall blodplater. En CT-scan av mage- og rygg-regionen avdekket blant annet blodpropper i flere årer.

Pasienten fikk behandling for tilstanden, og blodplatenivået stabiliserte seg etter hvert på et normalt nivå. 12 dager etter innleggelsen ble pasienten skrevet ut fra sykehuset, og var ifølge rapporten ved god helse.

- Funnene er ekstremt alvorlige

Pasient 4:

Pasienten dro på akuttmottaket med smerte i mageregionen og hodepine, åtte dager etter vaksinasjon. Mild trombocytopeni, altså lav konsentrasjon av blodplater, ble oppdaget. En ultralyd av magen blir beskrevet som normal, og vedkommende ble skrevet ut. To dager seinere kom vedkommende tilbake, da hodepinen hadde blitt mer intens.

En CT med venografi viste massiv trombose - altså blodpropp. Pasienten hadde ikke feber, tegn til infeksjon eller nevrologiske skader.

Etter to dager hadde blodplate-antallet normalisert seg, og en ny scan viste rekanalisering i de berørte blodårene.

Da vedkommende ble skrevet ut ti dager seinere, hadde symptomene opphørt.

Pasient 5:

Kvinnen i 50-åra dro til akuttmottaket med symptomer på slag, ei uke etter vaksinasjon.

En CT-scan viste blødning i hjernen, og hun ble overført til OUS. En ny CT-scan med venografi viste en massiv venøs blodpropp med hevelse i hjernen og vekst av et hematom.

Venøs blodpropp - cerebral venetrombose - er ifølge Norsk Helseinformatikk en trombose i en av hjernens større vener. Det er en spesiell og ganske sjelden form for hjerneslag, ifølge NHI.

Hematom er en avgrenset blodansamling i et vev eller et organ på grunn av blødning, ifølge Store norske leksikon.

En prosedyre ble utført for å lette på trykket på hjernen, men behandlingen ble stoppet to dager seinere.

- Vaksinert feil folk

- Alvorlig syke

Forskerne skriver i artikkelen at deres funn indikerer at VITT (vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni) kan være mer frekvent enn det som er blitt funnet i tidligere studier hvor det har blitt forsket på AstraZeneca-vaksinens trygget.

- Det er imponerende hva forskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge har gjort. Dette gjør at vi kan få en mye bedre forståelse av hva som har hendt med disse pasientene, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til Dagbladet.

- Det som også kommer fram i denne artikkelen, er at denne sykdommen kan arte seg forskjellig fra person til person.

- Egentlig sørgelig

Fire av pasientene hadde blodpropper i hjernen, mens en av dem hadde blodpropper i portvenen, en vene som fører blod fra tarm til lever, og også flere blodpropper i magen, forklarer han.

- Så det er viktig å være klar over at pasientene kan få dette på forskjellige steder.

Uansett hvor pasientene har hatt blodproppene, er Madsen klar på at disse tilstandene er svært alvorlige.

- Alle disse pasientene var jo alvorlig syke. De fikk behandling, og to av dem overlevde.

- Det avhenger av hvor alvorlig den underliggende tilstanden var da de kom til behandling. Det er også derfor man nå går ut med advarsler til leger og pasienter om at om noen av dem som er vaksinert med denne vaksinen får symptomer, så må de oppsøke lege så snart som mulig.

Legges i bivirkningslista

Norge satte AstraZeneca-vaksinen på pause 11. mars og utvidet pausen senere til 15. april. I tillegg til de tre vaksinerte som døde på Rikshospitalet, undersøkes det også om et dødsfall på Tynset kan kobles til vaksinen.

De alvorlige bivirkningene er sjeldne, og har oppstått hos svært få av de 130 000 personene som har fått vaksinen i Norge.

Onsdag kunngjorde EUs legemiddeltilsyn (EMA) at blodpropp og lavt antall blodplater legges til på lista som en svært sjelden bivirkning av AstraZenecas coronavaksine. De mener likevel fordelene veier opp for ulempene ved bruk av vaksinen.

EMAs sikkerhetskomité PRAC har gått i dybden på 62 tilfeller av blodpropp i hjernen og 24 tilfeller av blodpropp i mageregionen som er rapportert fram til 22. mars. 18 av tilfellene var dødelige. Tilfellene er i hovedsak rapportert gjennom spontane systemer i EU/EØS og Storbritannia, der rundt 25 millioner har fått vaksinen.