Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik velger NATO sine bombemål

NATOs politiske ledelse er opptatt av alliansens overordnede mål, virkemidler, samhold og troverdighet. Alt dette kan direkte påvirkes, enten positivt eller negativt, ved feil valg av bombemål eller ved at NATOs bomber skader uskyldige mennesker eller eiendom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Prosedyren NATO bruker når de velger ut bombemål, tidspunkt for bombing og hvilke ressurser de skal bombe med, er omstendelig, strukturert og i høyeste grad politisk vurdert.

I denne prosessen inngår faktorer som etterretninger, rekognosering, analyser, prioritering av vitale bombemål, etterfulgt av vurderinger om oppnådde resultater etter at bombingen er gjennomført.

Styrer aktivitetene

Denne prosessen pågår døgnkontinuerlig. Prosessen styrer indirekte all aktivitet som NATO-styrkene foretar seg. Den styrer hvilken våpenlast som skal lastes på hvilke bombefly, eventuelt fartøyer ved kryssermissiler, hvilke fly som skal beskytte bombeflyene, hvilke fly som skal jamme, sveipe eller villede ved bombetoktet. Prosessen styrer indirekte når flyene skal ta av og selvsagt hvor bombetoktet skal gå. I forkant og etterkant av et bombetokt styrer prosessen rekognoseringsaktiviteten, så som justeringer av satelittpasseringstidspunkt, valg av ubemannede fotodroner, konvensjonelle rekognoseringsfly eller U-2-spionfly.

Bombemålsprosessen er helt sentral og har høyeste fokus i NATOs operasjonen i Jugoslavia. En prioritert bombemålsliste oppdateres kontinuerlig og godkjennes normalt daglig på NATOs høyeste militære og politiske hold.

Utvelgelse av bombemål

Målene som settes på NATOs bombemålsliste vil alle ha direkte betydning for å oppnå NATOs militære mål, nemlig å redusere Milosevic sin militære evne til å utøve sin virksomhet mot befolkningen i Kosovo.

I første fase av operasjonen var NATOs bombefokus mot mål som skulle svekke serbernes luftvern slik at NATO-fly kunne operere så fritt som mulig i luften i senere faser. I andre fase var (og er) bombefokus rettet mot serbiske bakkemål i og relatert til Kosovo. Dette gjøres ved samtidig å kvele etterforsyningene til de serbiske styrkene i Kosovo og dernest å slå ut selve styrkene på bakken.

Aktuelle mål

Bombemålslisten til NATO vil fortsatt inneholde: serbiske luftvernrakettsystemer, flyplasser, jagerfly, flyhangarer, kommunikasjonssystemer, telefonsentraler, kommandosystemer, drivstoffanlegg, ammunisjonslagere, broer, reservedelslagere, militærrelaterte fabrikker, landkommunikasjonslinjer, garnisoner, militære hovedkvarter, paramilitære hovedkvarter, stridsvogner, pansrede kjøretøy og artillerisystemer på bakken.

Alle disse bombemålene understøtter direkte eller indirekte de serbiske militære og paramilitære styrkene som opererer i og omkring Kosovo.