Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnevern

Slik vil Ap løse barnevernskrisa

Gir 200 millioner kroner ekstra til barnevernet i sitt alternative budsjett.

EMD-STORM: Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har tatt hele 35 norske barnevernssaker til behandling. Foto: Siv Johanne Seglem
EMD-STORM: Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har tatt hele 35 norske barnevernssaker til behandling. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Arbeiderpartiet gir 200 millioner kroner til flere ansatte i barnevernet. Det ligger i partiets alternative budsjett som blir lagt fram mandag.

Dermed vil partiet sette av hele 200 millioner kroner mer enn høyreregjeringen til det kommunale barnevernet, får Dagbladet opplyst.

- Nå setter vi de sårbare barna først og derfor foreslår vi hele 200 millioner ekstra til det kommunale barnevernet, sier Kari Henriksen (Ap).

«Krise»

Stortingsrepresentanten påpeker at de i sak etter sak «har sett et barnevern som er i krise».

- Barn i hele landet får ikke den hjelpen de trenger. Fortvilte foreldre ber om hjelp og støtte. Vi har ansatte som gjennom blant annet #HeiErna- kampanjen har synliggjort de umenneskelige prioriteringene de må gjøre når tida rett og slett ikke strekker til, sier Henriksen og utdyper:

- Barnevernskrisa er en virkelighet som krever handling. Barnevernskrisa krever fler ansatte. Tillit tar tid. Tillit hos sårbare barn som har vokst opp med svik eller foreldre som ikke stoler på at barnevernet vil dem vel, krever enda mer tid. Det krever flere ansatte.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Vi lytter

- Det er langt flere ansatte i barnevernet i dag enn for ti år siden. I samme periode har krisa vokst fram. Hvorfor mener Ap at flere ansatte er det som skal til for å løse problemene i «et barnevern som er i krise»?

- Vi lytter til hva de som jobber i og har erfaring med barnevernet høyt og tydelig sier selv. De har ikke tid til å gjøre en god jobb og flere ansatte er viktigste grep. Det har vært en enorme vekst av oppgaver barnevernet skal løse, men dessverre har ikke økningen i ansatte holdt følge med dette, sier Henriksen.

- I lys av situasjonen i barnevernet har Barneombudet, SOS Barnebyer, psykologer og jurister stilt spørsmål om hvorvidt det er forsvarlig å delegere dette statlige ansvaret til kommunene. Flere har tatt til orde for en radikal endring av barnevernets inndeling - i et rent hjelpende barnevern og et inngripende barnevern hvor ansvaret bør ligge hos statlig ekspertise. Hva tenker Ap om dette?

- Vi har foreslått en bred og omfattende reform av barnevernet. Styrket rettssikkerhet, mer åpenhet, større medbestemmelse fra brukerne, mer forebygging og tverrfaglig samarbeid, at man i utdanningene har større fokus på urfolk, minoritetskunnskap og fattigdom. Vi har ikke tatt endelig stilling til hvordan barnevernet skal organiseres. Det er fordeler og ulemper ved begge modellene. Men det vi er klare på, er at brukerorganisasjoner og ansatte skal være aktive i utvikling av ny organisering. Det er ikke noe vi politikere skal bestemme på egenhånd, sier Ap-politikeren.

Vil øke rettssikkerheten

- Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg har gitt signaler om at norsk barnevern og rettsapparat ikke har fulgt det som har vært gjeldende rett. Praksis i strid med lov og konvensjon har fått lov til å vokse fram. Etter storkammeravgjørelsen i EMD har lagmannsretten stanset en tvangsadopsjon og Høyesterett har bestemt seg for å sette storkammer og behandle flere barnevernssaker i lys av signalene fra Strasbourg. Hvordan vil Ap møte dette?

- Det må møtes på flere måter. Vi viser retning i vår kvalitetreform for barnevernet der vi har flere forslag som vil øke rettssikkerheten, det være seg åremålsbasert ordning for sakkyndige og særskilte krav til advokater. Hastesaker skal underlegges en «second opinion»-vurdering med sanksjon av en ytre instans og gjennom åpenhet for pressen i fylkesnemndssaker. Barns beste skal legges til grunn, og fattigdomsperspektivet, kulturforståelse og språkutfordringer som urfolk, innvandrere og nasjonale minoriteter har må vektlegges. Vi må selvfølgelig også ha flere ansatte i barnevernet med styrka kompetanse, sier Henriksen.

- Fantastisk

Barnevernsansatt og initiativtaker til #HeiErna- kampanjen er glad for gavepakken fra Arbeiderpartiet.

- Dette synes jeg er helt fantastisk. Med dette viser de at de tar de ansatte i barnevernet på alvor og hører på oss som er ute i felten. Grunnmuren for et godt barnevern er å ha forsvarlig med folk på jobb. Folk kan ikke sitte med 30 saker, det sier seg selv. Med et slikt løft tror jeg ting ville ha blitt bedre, sier Haver.

Mangeårig barnevernsadvokat Rikke Arnesen i advokatfirmaet Furuholmen Dietrichson har to barnevernssaker tatt til behandling i EMD. Hun tror ikke flere barnevernsansatte er rett medisin.

- Det framstår for meg som om politikerne ikke forstår hvor skoen trykker. Man trenger et massivt kompetanseløft i barnevernet, ikke flere ansatte med manglende kompetanse, sier Arnesen og legger til:

- I tillegg er det behov for en klar holdningsendring opp mot menneskerettighetene. Det er ikke uten grunnlag Norge har et så massivt kjør mot seg i EMD når det gjelder barnevern.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media