Barnevern

Slik vil de forandre barnevernet: - Prekært

Mange har sterke meninger om hvordan barnevernet skal bli bedre. Her er relevante instansers råd til regjeringen.

FORANDRING: De har alle meninger om hvordan barnevernet skal bli bedre. Barneombud Inga Bejer Engh (øverst t.v.), leder av advokatforeningen Jens Johan Hjort (øverst t.h.), generalsekretær i ADHD Norge Gry Lunde (nederst t.v.) og styreleder i Islamsk råd Abdirahman Diriye.
FORANDRING: De har alle meninger om hvordan barnevernet skal bli bedre. Barneombud Inga Bejer Engh (øverst t.v.), leder av advokatforeningen Jens Johan Hjort (øverst t.h.), generalsekretær i ADHD Norge Gry Lunde (nederst t.v.) og styreleder i Islamsk råd Abdirahman Diriye.Vis mer

Mandag skrev Dagbladet at fagfolk krever omfattende endringer av barnevernet etter at Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg har tatt hele 26 norske barnevernssaker til behandling.

EMD-stormen mot norsk barnevern blir grepet fatt i av flere av de rundt 140 høringsinstansene som nylig har avgitt høringssvar til forslag om ny barnevernslov.

- At en vest-europeisk stat blir utsatt for en slik granskning savner sidestykke, skriver Stiftelsen barnas rettigheter (Barnas) i sitt høringssvar til departementet.

«Norge har på kort tid gått fra å være kjent som et fyrtårn for barns rettigheter til å få et frynsete internasjonalt rykte», heter det videre.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er rådgiver for myndighetene i menneskerettsspørsmål.

NIM mener det er all grunn til å ta på alvor at det de siste åra er tatt hele 26 norske barnevernssaker til behandling i EMD.

«Dette er et historisk høyt og oppsiktsvekkende antall saker. Til sammenlikning hadde EMD per utgangen av 2018 bare avsagt 47 dommer mot Norge totalt. EMD har ikke tidligere kommunisert så mange saker mot Norge om samme tema», heter det i NIMs høringssvar.

Barne- og familiedepartementet får en rekke råd og innspill til regjeringens forslag til ny barnevernslov, som du kan lese i sin helhet her.

Her kan du lese høringssvarene fra samtlige høringsinstanser.

I det følgende gir Dagbladet deg et innblikk om hva et knippe relevante høringsinstanser mener om forslaget til ny barnevernslov:

Fellesorganisasjonen (FO):

FO organiserer mange av de barnevernsansatte i Norge.

I sitt høringssvar til departementet understreker forbundet at dersom de foreslåtte lovendringene skal føre til bedre kvalitet i barnevernet, så må noe gjøres med ressurs- og bemanningssituasjonen.

FO: Forbundsleder Mimmi Kvisvik. Foto: Fellesorganisasjonen
FO: Forbundsleder Mimmi Kvisvik. Foto: Fellesorganisasjonen Vis mer

FO viser til at to av tre barnevernledere sier at de ikke har nok saksbehandlere i sin tjeneste. Har kommunen mer enn 10000 innbyggere er det hele 78 prosent som opplever at de ikke er godt nok bemannet med saksbehandlere.

Mange ansatte opplever å ha ansvar for flere barn enn de opplever forsvarlig for å gjøre godt barnevernsarbeid, hevder FO.

- Det er prekært behov for flere stillinger i barnevernstjenesten, og lovforslagene fører til ytterligere behov for økt bemanning. På nasjonalt nivå er det helt nødvendig å utvikle en veiledende bemanningsnorm knyttet til forsvarlighetskravet. Sammen med LO og Fagforbundet anbefaler vi en veiledende norm der den enkelte saksbehandler har ansvar for mellom 9 og 15 barn, heter det.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir):

Etter Bufdirs syn inneholder forslaget til ny barnevernslov mange gode og nødvendige endringer.

Direktoratet støtter forslaget om en ny overordnet bestemmelse om barnets beste, men trekker fram at barnevernslovutvalget mente at vurderingen av barnets beste må baseres på en bred og sammensatt momentliste basert på FNs barnekomités generelle kommentarer, noe departementet ikke legger opp til i sitt forslag til ny barnevernslov..

BUFDIR: Direktør Mari Trommald. Foto: Dagbladet
BUFDIR: Direktør Mari Trommald. Foto: Dagbladet Vis mer

- Utvalget foreslo å lovfeste en slik momentliste. Flertallet av høringsinstansene, og herunder direktoratet, stilte seg positive til dette, skriver Bufdir i sitt høringssvar.

Bufdir trekker fram at deres kartlegging av kompetansebehovet i barnevernet viser kompetansemangler i enkelte av barnevernets kjerneoppgaver, herunder å avdekke omsorgssvikt, mangler i analyseferdigheter og i forvaltnings- og juridisk kompetanse. Å foreta vurderinger av hva som er til barnets beste er sentralt i de nevnte områdene, skriver direktoratet og fortsetter:

- I og med at vurderingen av barnets beste er barnevernslovens styrende prinsipp, mener vi det er viktig å konkretisere hvilke momenter som kan være relevante i en slik vurdering.

I høringsnotatet foreslår Barne- og familiedepartementet at statlige barnevernsinstitusjoner skal godkjennes og kvalitetssikres på samme måte som de private.

Bufdir støtter dette, men ønsker ikke at godkjenningsmyndigheten skal ligge hos Bufetat, med Bufdir som klageinstans, slik departementet foreslår.

- En utfordring med en ordning slik den er foreslått, er at regionene i Bufetat er ansvarlig for kvaliteten i de statlige institusjonene både som eier, som ansvarlig for styring og for internkontrollen i Bufetat, og nå også i rollen som godkjenningsmyndighet. Dette innebærer en risiko for at andre hensyn enn at institusjonene følger regelverket og driver forsvarlig får gjennomslag, som for eksempel håndtering av kapasitetsutfordringer eller økonomiske hensyn, heter det.

Bufdir foreslår at de skal være godkjenningsmyndighet og Barne- og familiedepartementet skal være klageinstans.

Barneombudet

Barneombudet skriver i sitt høringssvar at de er enige med Bufdir i at direktoratet må være godkjenningsmyndighet for statlige barnevernsinstitusjoner og departementet må være klageinstans.

Videre tar også Barneombudet til orde for å ta inn en detaljert momentliste over hva som skal inngå i vurderingen av barnets beste.

BARNEOMBUDET: Barneombud Inga Bejer Engh. Foto: NTB Scanpix
BARNEOMBUDET: Barneombud Inga Bejer Engh. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Barneombudet peker videre på at det ofte er mangler ved barnevernstjenestens undersøkelser av barnets situasjon og behov, og mener derfor at ny lov «må utformes slik at den sikrer at undersøkelsene blir bedre enn det som ofte er tilfelle i dag».

- I likhet med mange andre høringsinstanser, ønsker vi derfor tydeligere krav i loven til hva en undersøkelse bør inneholde.

Barneombudet mener videre at det må fremgå av ny lov at helsesituasjonen til barn som tas under offentlig omsorg, for en kortere eller lengre periode, må klarlegges i forbindelse med omsorgsovertakelsen. Videre må det enkelte barn gis en tilsvarende rett til å få kartlagt egen helse når de flyttes ut av hjemmet.

- Etter Barneombudets syn er dette en så viktig del av saksbehandlingen ved en omsorgsovertakelse at det bør reguleres i lov.

ADHD Norge

ADHD Norge starter sitt høringssvar med å gå i rette med barnevernets nye formålsparagraf hvor det framkommer at «barn og unge skal møtes med kjærlighet».

- ADHD Norge har problemer med å forstå hva dette innebærer i praksis, og hvordan skal det omsettes i godt barnevernfaglig arbeid. Det er utfordrende for ansatte i barnevernet å jobbe etter begrep som «kjærlighet», heter det.

ADHD Norge: Generalsekretær Gry Lunde. Foto: ADHD Norge
ADHD Norge: Generalsekretær Gry Lunde. Foto: ADHD Norge Vis mer

Kjernepunktet interesseorganisasjonen er opptatt av er likevel hvordan barn med diagnoser blir møtt av systemet.

- Når man jobber med barn som har det vanskelig, kan det være utfordrende å forstå om konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet er uttrykk for normal atferd hos et barn i utvikling, om det er symptomer på ADHD, andre psykiske vansker, omsorgssvikt eller traumer.

ADHD Norge mener det kommunale barnevernet bør få opplæring i at symptomer på omsorgssvikt kan skyldes diagnoser som ikke er avklarte, og at atferdsvanskene ikke nødvendigvis har sin årsak i mangelfull omsorg.

- Vi har eksempler på at barn med ADHD plasseres i fosterhjem på grunn av manglende kompetanse og samarbeid i barnevernet, heter det.

Advokatforeningen

Advokatforeningen kritisk til at departementet har forlatt lovutvalgets forslag om å lovfeste at barn «helst skal vokse opp i egen familie».

De finner det «både riktig og viktig» med en slik formulering i loven.

- Retten til familieliv er en viktig menneskerettighet for barn og foreldre, og trenger en synliggjøring i barnevernloven. Det kan ikke anses å være grunnlag for å anta at dette skulle medføre en styrking av det biologiske prinsipp på bekostning av andre grunnleggende hensyn når det gjelder barnets beste, heter det i Advokatforeningens høringssvar.

ADVOKATFORENINGEN: Leder Jens Johan Hjort. Foto: NTB Scanpix
ADVOKATFORENINGEN: Leder Jens Johan Hjort. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Advokatforeningen mener at biologiske foreldre som utgangspunkt bør løftes fram som de som først og fremst kan definere barnets beste, og at det som utgangspunkt er til barnets beste å vokse opp sammen med dem.

Videre påpeker Advokatforeningen at de savner en prinsipiell drøftelse av de svært vidtgående fullmakter som gis barnevernet på undersøkelsesstadiet. Bufdirs statistikk viser at 80 prosent av bekymringsmeldingene leder til undersøkelser, der øvrige legges bort.

- Det har vært en enorm vekst i antall bekymringsmeldinger. Fra 2008 til 2017 har antall gjennomgåtte meldinger økt med 57 prosent. I 2017 ble det gjennomgått meldinger for 4,5 prosent av barn som lever i Norge, i nominelle tall nær 60 000 barn. Dersom det legges til grunn at det i disse sakene er kjent hvem som er mor og hvem som er far, innebærer det at det i 2017 ble samlet inn personopplysninger fra politi, lege, sykehus, skole på 120 000 norske borgere alene på grunnlag av bekymringsmelding. Dette er svært vidtgående fullmakter, påpekes det.

Sentralenheten for fylkesnemndene

Fylkesnemndene er førsteinstans i barnevernssaker.

Fylkesnemndene viser til at det i forslaget til ny barnevernslov heter at fylkesnemnda «kan» oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når de nærmere angitte vilkår er oppfylt. De påpeker i sitt høringssvar at dette innebærer en endring i forhold til gjeldende lovtekst, hvor det heter at fylkesnemnda «skal» oppheve omsorgsvedtaket når vilkårene er oppfylt.

- Endringen innebærer at nemnda gis et skjønn til å unnlate å oppheve omsorgsvedtaket selv om vilkårene ellers er oppfylt. Endringen er samtidig ikke nærmere kommentert av departementet, og det fremstår usikkert om den er tilsiktet. Fylkesnemndene peker på at endringen, etter sin ordlyd, innebærer en vesentlig materiell endring. Det kan-skjønnet som foreslås, vil særlig aktualisere spørsmålet om oppheving av omsorgsovertakelse vil være til barnets beste, selv om vilkårene for tilbakeføring ellers er oppfylt, heter det.

Videre skriver Sentralenheten for fylkesnemndene i sitt høringssvar at det klare flertallet av fylkesnemndene støtter forslaget om å utvide sperrefristen fra ett til to år i saker om samvær. Flertallet mener at forslaget gir en hensiktsmessig avveining mellom hensynet til foreldrenes rettssikkerhet og barnets behov for ro og stabilitet.

En fylkesnemnd mener at en sperrefrist på to år er for lenge, og stiller spørsmål ved om en forlenget sperrefrist er et for sterkt inngrep i retten til familieliv, og dermed kan innebære en krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8.

Fylkesnemndene ser videre store prosessuelle utfordringer knyttet til departementets forslag om at søskensamvær skal fastsettes av nemndene, og forslår i stedet at vedtakskompetansen plasseres hos barneverntjenesten med nemndene som klageinstans.

Fylkesnemndene mener at navnet «Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker» må endres. De mener at det beste navnet ville være «Barnevern- og sosialretten», eventuelt «Barnevern- og velferdsretten».

Islamsk Råd Norge (IRN):

IRN mener at den nye barnevernsloven ikke godt nok sikrer etniske minoritetsbarns rett til å bevare sin opprinnelige kultur, språk og religion etter plassering utenfor hjemmet.

I sitt høringssvar hevder IRN at dette er i strid med det overordnete prinsippet om «barnets beste».

ISLAMSK RÅD: Styreleder Abdirahman Diriye. Foto: NTB Scanpix
ISLAMSK RÅD: Styreleder Abdirahman Diriye. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Vi mener det ikke er til barnets beste å frata barnet dets opprinnelige kultur. Det er ikke til barnets beste å frata dets religion. Det er ikke til barnets beste å miste dets språk. Det er ikke til barnets beste å miste kontakt med sitt etniske miljø. Det er ikke til barnas beste å skape en identitetskonflikt og et identitetsproblem når plasseringen i regi av barnevernet opphører. Det er ikke til barnets beste å skape vanskeligheter med å inngå i et fellesskap med familie og slekt, fordi tilknytningen er brutt, heter det.

Videre påpeker Islamsk Råd at det at barns kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn ikke vektlegges ved omsorgsovertakelser, skaper en bekymring hos barnas biologiske foreldre, noe som igjen skaper mistillit og motstand mot barnevernets inngripen.

KIB Norge

KIB Norge er et tverrfaglig kompetansenettverk for kvalitet i barnevern. Nettverket ble etablert som en reaksjon på den økende oppmerksomheten som er rettet mot problemer i barnevernsystemet og på grunn av faglige innvendinger fra ulike yrkesgrupper.

- Over flere år har kritikken mot barnevernet vært stigende, parallelt med kraftig økt bruk av akuttplasseringer. Spørsmålet om tillit er nært knyttet opp til rettssikkerhet, noe som ikke minst har vært tydeliggjort ved at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) de siste årene har hatt/vil ha hele 26 norske barnevernssaker til behandling, skriver KIB i sitt høringssvar.

KIB mener et så omfattende lovarbeid gir en unik mulighet til å «ta en fot i bakken» og gi signaler om hva det kommunale barnevernet skal gjøre og hvilken kompetanse som er nødvendig for å utføre disse oppgavene.

- Det er med beklagelse vi konstaterer at departementet i lys av de siste ti-års utallige nasjonale satsinger på barnevernet, heller ikke i dette lovarbeidet evner å diskutere prinsipielt hva som skal være terskelen for samfunnets inngripen overfor familier, heter det.

Videre er KIB kritisk til at fristen for å starte/gjenåpne saker, enten tilbakeføringssaker, samværssaker eller andre saker som krever ventetid, skal utsettes unødig.

- I lovforslaget har det vært problematisert karantenetid for nye saker, både for tilbakeføring og samvær. For tilbakeføring ble det videreført 12 måneders frist, mens det av utilstrekkelige grunner ble en 2 års frist for samværssaker. KIB mener dette i betydelig grad svekker barns og voksnes rettssikkerhet, heter det.

KIB mener at dersom det settes en lengre grense for å starte tilbakeføringssaker, eller starte en samværssak, vil det gjøre tilbakeføring enda vanskeligere.

- Dette vil stride mot grunnleggende prinsipper i barnevernloven, som at omsorgsovertakelser i hovedsak er midlertidige, minste inngreps prinsipp, samt det biologiske prinsipp, heter det.

EMD-STORM MOT NORGE: Her er saken som startet Menneskerettsdomstolens hardkjør mot Norge. Se bildene fra Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer