Slik vil de redde verden

Klima- og energipolitikken er hovedtema på EU-toppmøtet i Brüssel. EU går trolig inn for 20 prosents CO2-utslippskutt, mener EU-delegasjonens miljøråd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Første dag av EU-toppmøtet i Brüssel er nå godt i gang, og målene for møtet er ikke små. De 27medlemslandene skal bli enige om konkrete mål for klimapolitikken i årene framover, og skal blant annet ta stilling til om de skal kutte CO2-utslippene med 20 prosent innen 2020. Og ordene er ikke små når EU-toppene uttaler seg før møtet.

- Europa har alt å tape hvis det ikke beveger seg fortere for å kutte utslipp av CO2 og investere i mer miljøvennlige energikilder, uttalte Tysklands forbundskansler Angela Merkel i forkant av toppmøtet, ifølge nyhetsbyrået AP.

Både Merkel og EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso er klare for å benytte anledningen til å sette en global standard for kutt i klimautslippene.

- Vi prøver nå å spørre europeiske ledere om å møte utfordringen, sier Barroso, og legger til at det viktige er å vise andre at EU er seriøse i klimaspørsmål.

- Blir sannsynligvis enige om kutt

EU-toppmøtet skal først og fremst ta stilling til målsettingene for reduksjon av CO2 -utslipp. Forslaget fra EU-kommisjonen, som ble fulgt opp av energi- og miljøministermøtene i februar, skal altså stemmes over på møtet. Hovedtrekket er at de samlede CO2 -utslippene fra EU skal reduseres med 20 prosent, et tall som også har vært oppe her i landet da miljøvernminister Helen Bjørnøy lovte tilsvarende kutt i Norge. Regjeringen var derimot ikke helt enige i denne miljøgarantien.

Det er også foreslått at hvis andre land med store utslipp kommer med tilsvarende forpliktelser, blir målet å kutte utslippene med hele 30 prosent.

- Jeg tror dette er et av de første toppmøtene hvor klimasaker er helt øverst på dagsorden, sier miljøråd Agnethe Dahl ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, som kommer til å følge toppmøtet nøye de neste dagene.

ØNSKER VELKOMMEN: Tysklands finansminister Peer Steinbrueck, forbundskansler Angela Merkel og utenriksminister Frank-Walter Steinmeier ønsker velkommen til EU-toppmøtet i Brüssel. Det er knyttet store forventninger til å få til en enighet om klima- og energispørsmålene på møtet. Foto: Scanpix
ØNSKER VELKOMMEN: Tysklands finansminister Peer Steinbrueck, forbundskansler Angela Merkel og utenriksminister Frank-Walter Steinmeier ønsker velkommen til EU-toppmøtet i Brüssel. Det er knyttet store forventninger til å få til en enighet om klima- og energispørsmålene på møtet. Foto: Scanpix Vis mer

Etter de signalene miljøråden har fått, ser det ut til at de overordnede klimamålene kommer til å bli vedtatt i løpet av toppmøtet.

- Jeg har snakket med en del representanter fra medlemslandene, og det så ut til at dette gikk greit, sier hun til Dagbladet.no.

En avgjørelse denne uken kan bli et viktig pressmiddel for Merkel under G8-møtene i juni. Målet om større utslippsreduksjon hvis andre land blir med på avtalen, kan også blir utvidet i fremtiden; Et utkast til en annen avtale indikerer at EU kan gå så langt som til å avgjøre å kutte utslippene med 60 til 80 prosent innen 2050, skriver nyhetsbyrået AP.

Stor uenighet om energipolitikk

Et annet tema som i stor grad er knyttet til klimaspørsmålene, er målet om å gjøre EUs energibruk renere. Det sentrale her er at fornybar energi skal utgjøre 20 prosent av energiblandingen innen 2020. Samtidig vil EU kutte i det primære energibruket, og satse på større bruk av biodiesel.

- Det som vil bli viktig, er at miljøspørsmålene kommer inn i andre sektorer, og å få til en integrert miljø- og energipolitikk, tror miljøråd Dahl.

Men i disse spørsmålene er ikke alle landene like enige. Å bytte fra billig kullkraft til mer miljøvennlig energi kan bli kostbart for mange av landene, og ikke alle er like ambisiøse som EU-ledelsen. Før møtet i dag talte blant andre lobbyisten Ernest-Antoine Seilliere fra gruppen BusinessEurope hardt mot bindende mål for fornybar energi.

- I forhold til bindende mål for fornybar energi, har ingen den fjerneste anelse om hva kostnadene kan blir; de sosiale eller de finansielle kostnadene, fortalte han Merkel, ifølge nyhetsbyrået AP.

De største EU-landene står mot hverandre når det gjelder målene for fornybar energi; Tyskland, Storbritannia og Italia taler sterkt for en bindende avtale om hele 20 prosent fornybar energi innen 2020, men Frankrike og mange av de østeuropeiske medlemslandene som Polen er mot målet. De er redde for å måtte slutte å benytte energi fra kull- eller atomkraftverk, og Angela Merkel har allerede uttalt at hun forventer «svært vanskelige forhandlinger.»

Mye gjenstår

Selv om EU-toppene blir enige på flere av disse punktene de neste dagene, er det fremdeles mye som gjenstår før unionen får utformet en helhetlig klimapolitikk. En stor og like viktig diskusjon er nemlig hvordan CO2 -kuttene skal fordeles mellom medlemslandene, og om det kan bli aktuelt å kjøpe utslippskvoter i tillegg.

- Denne diskusjonen skal EU gjennomføre internt etter møtet. Det er et spørsmål blant annet om hvem som har mulighet og økonomi til å gjennomføre kutt. Vi er spente på hvor lang tid denne diskusjonen kommer til å ta, sier miljøråd Agnethe Dahl.

VANSKELIGE FORHANDLINGER: Frankrike og president Jaques Chirac er et av landene som er lite positive til faste mål om bruken av fornybar energi.
STÅR BAK FORSLAGET: EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso under en pressekonferanse før møtet.