Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik vil de styre USA de neste fire åra

I morgen velger USA: George W. Bush eller John Kerry? Hvordan vil politikken bli i fire nye år med den sittende presidenten? Og hvordan endres USA hvis Kerry overtar?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva vil den nye presidenten gjøre for at amerikanerne skal føle seg trygge hjemme, og hvordan vil han demme opp mot terrorisme utenfor USAs grenser?

BUSH: Han er en radikal konservativ politiker som har innført forkjøpskrig, opprettet departementet for innenrikssikkerhet og fått vedtatt patriotloven, som gir myndighetene økt rett til overvåking av USAs innbyggere samt å internere personer som er mistenkt for å planlegge terrorhandlinger. Kampen mot det onde vil fortsette. En valgseier vil bli oppfattet som et mandat til å fortsette en aggressiv utenrikspolitikk. Utskiftninger i administrasjonen vil gi signal om hvilken kurs Bush velger.

Det har vært spekulert på om sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice kan bli ny forsvarsminister etter Donald Rumsfeld, og om viseforsvarsminister Paul Wolfowitz blir ny sikkerhetsrådgiver. Da er det duket for mer alenegang og klokkertro på amerikanisering av Midtøsten.

KERRY: Han er en konservativ liberal politiker som i valgkampen har vist at han er realpolitiker når det trengs. Han arver en politikk det vil bli vanskelig å endre raskt, men han vil erkjenne at USA og resten av verden må leve med terrorisme. Grunnleggende endringer i Irak er umulige uten å endre den politiske dynamikken i Midtøsten. Han vil utnevne en ny midtøstenutsending for å få i gang fredsforhandlingene. Kerry vil ha en dialog med resten av verden og forsøke å finne fellesløsninger med FN og NATO. Han vil styrke internasjonalt samarbeid for å avsløre terroristenes økonomiske transaksjoner. Innenriks har han varslet betydelige endringer i etterretningstjenesten, og han vil gjøre nasjonalgarden ansvarlig for innenrikssikkerhet i USA. Han vil også se på patriotloven.

IRAK:

Krigen i Irak ser ut til å bli USAs nye Vietnam. Hva vil den nye presidenten gjøre for å komme seg ut av hengemyra?

BUSH: Mener Irak er sentral i krigen mot al-Qaida. Han vil at USA skal ta kampen alene hvis FN og resten av verden vegrer seg. Han snakker åpent om å bruke makt for å demokratisere den muslimske verdenen. Han har en ufravikelig tro på at alle mennesker ønsker seg amerikanske verdier for å få frihet og demokrati. Han mener USA har en moralsk forpliktelse til å spre amerikanske verdier.

Han vil at valget på ny nasjonalforsamling i Irak skal skje neste år. Slik vil han irakifisere konflikten og prioritere stabilitet framfor demokrati.

Han har ingen klar plan for hvordan USA skal komme seg ut av Irak, men han mener at friheten i Irak er på frammarsj.

KERRY: Mener Irak er en avledning, og at fokus på Afghanistan er viktigere i kampen mot terror. Han ønsker å samarbeide med resten av verden for å løse problemene i Irak, men arver en krig som vil vare i flere år framover. Han er en faktaorientert politiker som vil innse sine begrensninger. Han har antydet tilbaketrekning av styrker innen seks måneder og at alle tropper skal være ute innen fire år. Han har også antydet at han i en startfase vil øke antallet tropper, slik at opplæringen av irakisk politi og soldater skal foregå under sikrere forhold. Tyveriet av 380 tonn eksplosiver fra et våpenlager i Irak har vært John Kerrys siste ankepunkt mot president Bushs mangel på kontroll.

ØKONOMI:

De fire siste åra er et budsjettoverskudd på over 200 milliarder dollar blitt til et underskudd på mer enn 500 milliarder dollar. Hva vil de to gjøre?

BUSH: Tror på skattelette som han tror på Bibelen. Og han vil fortsette privatiseringen av helseforsikringer. I tillegg vil han privatisere trygdesystemet med individuell pensjonssparing. Det vil gi ytterligere budsjettunderskudd og undergrave trygdesystemet.

Han har foreslått tiltak som vil halvere budsjettunderskuddet i 2010.

Selv om Bush har velsignet finansfolkets lommebøker, er det en viss frykt for at politikken på sikt vil ødelegge for investeringene.

Det rekordstore budsjettunderskuddet, et resultat av store skattekutt, fyrer oppunder bekymringen for at USAs økonomi og aksjemarkeder kan være på vei mot alvorlige problemer.

KERRY: Vil nok måtte øke skattene. Han har foreslått å øke skattene for dem med inntekter over 200 000 dollar. Han vil legge seg på skattelinja til Bill Clinton for å få inn penger til helseforsikringer, pensjoner og budsjettunderskudd. Kerry er mer liberal enn Clinton, men han er ikke en prinsippfast liberaler som Edward Kennedy og vil nok snuse seg fram til en skattereform som ikke skader middelklassen for mye. Kerry er mot privatisering av trygdesystemet.

De fleste av USAs registrerte velgere mener at Kerry er den beste personen til å lede USAs økonomi og innenrikspolitikk. 52 prosent mener Kerry er mannen til å redde USAs økonomi, 39 prosent mener Bush kan gjøre den samme jobben.

VERDIER:

Bush og Kerry står på hver sin side i de fleste verdispørsmål. Hvilke grunnsyn har de to egentlig, og hvordan vil verdiene deres påvirke politikken?

BUSH: Vil endre grunnloven slik at ekteskap for personer av samme kjønn skal bli ulovlig. Han er mot abort, mot at homofile skal få adoptere, for dødsstraff, for liberal våpenlovgivning og for at religiøse organisasjoner skal få støtte til alt fra eldreomsorg til barneomsorg. Han er mot stamcelleforskning. De neste fire åra vil flere høyesterettsdommere bli skiftet ut. Vinner Bush valget, vil han sørge for at Høyesterett får et konservativt flertall; noe mange mener vil bety at amerikansk abortlov, den såkalte Roe vs. Wade, vil endres, slik at det blir vanskelig å få abort. En rekke andre juridiske utnevnelser vil også foregå. Alle utnevnelsene er politiske og på livstid eller fram til pensjonsalder.

KERRY: Er mot homofilt ekteskap, men for at homofile skal ha de samme juridiske rettigheter som heterofile. Han støtter abortloven, vil begrense våpentilgangen og sier ja til at homofile skal få adoptere barn. Han er imot dødsstraff bortsett fra for terrorister. Kerry støtter stamcelleforskning. Kerry kan forhindre at Høyesterett får et konservativt flertall og redde den amerikanske abortloven. Dommerutnevnelsene styrer amerikansk politikk i langt større grad enn folk flest er klar over. Kerry vil som Clinton underskrive Kyoto-avtalen, men ikke bruke tid på en kamp i Kongressen for å redde avtalen. I likhet med Bush må Kerry også samle folket etter den bitre valgkampen. Vinner senator John Kerry, kan han vente kraftige angrep fra de nykonservative og fra den kristne høyrefløyen.

PERSONLIGHET:

Bush baserer sin politikk på tro og er en risikotaker. Kerry er opptatt av fakta og tenker seg om før han handler. Hva betyr det i praksis?

BUSH: Som gjenfødt kristen er Bush en trosbasert politiker. Det gir ham kraft til å virke overbevisende, men det gjør ham også sta, lite selvkritisk og han har problemer med å justere kursen. Bush er likevel såkalt «streetsmart»: noe som gir ham en folkelig sjarm. Bak denne sjarmen har han en sterk tro på at USA skal redde resten av verden, og at resten av verden vil reddes. Han mener krigen i Irak er en måte å spre frihet på, og at dette igjen beskytter Amerika. Militær makt er vesentlig for at USA skal spre denne friheten.

KERRY: Beskrives som en liberal «softliner», men med realpolitisk gangsyn. Etter 11. september 2001 tenker også Kerry preventivt og levner ingen tvil om at han vil slå hardt ned på ethvert forsøk på en terrorhandling. Han blir sett på som mer liberal enn Bill Clinton, men har verken Clintons karisma eller hans sosiale nettverk. Mange mener Kerry er litt av en einstøing og sliter med at Bush lettere kommer i kontakt med vanlige folk. Slik glemmer amerikanerne at George W. Bush også er en rikmannssønn fra østkysten.

Kilder: Christian M. Stryken og Svein Melbye (NUPI), Ole Moen(UiO), Time, Financial Times, Washington Post

RADIKAL KONSERVATIV: President George W. Bush
¨KONSERVATIV LIBERAL: Presidentkandidat John F. Kerry.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media