BOLIGLÅN: Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, kommer med flere forslag til hvordan boligrisutviklingen kan tøyles. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
BOLIGLÅN: Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, kommer med flere forslag til hvordan boligrisutviklingen kan tøyles. Foto: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

Slik vil Finanstilsynet bremse boligprisene

Finanstilsynet foreslår å forskriftsfeste krav til utlånspraksis for boliglån.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): 6. mars sendte finansminister Siv Jensen brev til Finanstilsynet og ba tilsynets direktør, Morten Baltzersen, vurdere «om det nå er hensiktsmessig å iverksette tiltak som på et aggregert nivå kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren, eventuelt ledsaget av utkast til regelverksendringer».

Finantilsynet med flere forslag Bakgrunnen for brevet var flere år med sterk vekst i boligprisene og husholdningenes gjeld, og at det hadde økt risikoen for at finansiell ustabilitet kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi.

Finanstilsynet foreslår nå en forskrift som tar utgangspunkt i tilsynets boliglånsretningslinjer.

Normene i retningslinjene formuleres som krav i forskriften. Innsnevring av skjønnsutøvelsen er det viktigste bidraget til strammere utlånspraksis. I tillegg inneholder forskriftsforslaget noen innstramminger i referanseverdiene, heter det fra tilsynet tirsdag morgen.

Les også: Boligprisene stiger videre

Slutt på avdragsfrihet - Renteøkningen som skal legges til grunn for stresstestingen av låntakers betjeningsevne, økes med ett prosentpoeng, fra 5 prosentpoeng til 6 prosentpoeng. I tillegg presiseres det at det for fastrentelån skal legges til grunn en tilsvarende renteøkning ved utløpet av rentebindingsperioden.

Dette vil innebære noe innstramming og må ses i lys av lavere markedsrente, som kan tilsi en økt sikkerhetsmargin for renteøkning. Den viktigste innstrammende effekten i prøvingen av låntakers betjeningsevne, er imidlertid kravet om at låntaker skal bestå stresstesten, dvs. at en særskilt forsvarlighetsvurdering ikke kan begrunne avvik fra regelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån beholdes på 85 prosent av boligens verdi. Muligheten for høyere belåningsgrad beholdes dersom det kan stilles betryggende tilleggssikkerhet i form av pantesikkerhet i annen eiendom. Maksimal belåningsgrad settes dermed til 85 prosent av summen av boligens verdi og eventuell tilleggsikkerhet. Det åpnes imidlertid ikke for at en særskilt forsvarlighetsvurdering kan begrunne en høyere belåningsgrad.

- Etter retningslinjene er tilsagn om personlig sikkerhet (kausjon/garanti) for deler av lånet sidestilt med sikkerhet i annen eiendom som grunnlag for høyere belåningsgrad enn 85 prosent. I forskriftsutkastet er ikke dette medtatt.

- Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 65 prosent, og uten mulighet for høyere belåningsgrad etter særskilt forsvarlighetsvurdering.

- Det innføres et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent. Dette tilsvarer avdragskravet for et serielån med 40 års løpetid. I gjeldende retningslinjer er normen krav om avdragsbetaling, men uten at dette er kvantifisert, fra første termin for alle lån med belåningsgrad over 70 prosent. For å skape konsistens i regelverket, er kravet til avdragsbetaling begrenset til belåningsgrader som er høyere enn maksimal belåningsgrad for rammelån.

Med brevet følger også utkast til høringsnotat inkludert utkast til forskrift.

Tiltak som vil monne - Vi ser på dette som forslag som vil monne hvis de blir gjennomført. Vi kan ikke på stående fot kvantifisere hvor mye dette vil dempe boligpris- og kredittveksten, men vi mener absolutt at dette er forslag med krutt, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets.

Han legger til at for de husholdningene som til nå har unnlatt å betale avdrag, vil innføring av minst 2,5 prosent avdragsbetaling bety en de facto renteøkning med 3,5 prosent.

- Dette vil være kraftfullt for den stadig økende andelen av husholdninger som unnlater å betale avdrag, sier han.

Øker sannsynligheten for rentekutt Syed mener også at tiltakene til en viss grad øker sannsynligheten for rentekutt og lavere rentebane fra Norges Bank, ettersom ansvaret for finansiell ustabilitet i økt grad skyves bort fra Norges Bank og over på Finanstilsynet/Finansdepartementet.

Han venter at styringsrenten blir kuttet med 25 basispunkter på torsdag og at rentebanen vil signalisere ca 50 prosent sannsynlighet for enda et rentekutt.

- Etter dette har vi blitt enda sikrere i denne troen. Alt annet likt demper dette bankenes misligholdrisiko, ettersom dette gjør bankene mer resistente for renteoppgang og deres utlån mindre risikoutsatte, sier han.

Brev til Finansdepartementet 16. mars 2015: Husholdningenes kredittvekst (pdf)

Vedlegg:
1. Virkemidler for å begrense kreditt- og boligprisvekst (pdf)
2. Bruk av grenser for belåningsgrad (LTV) og andre virkemidler i andre land (pdf)
3. Utkast til høringsnotat (pdf)