KLIMAMINISTER: Jens Stoltenberg har fått i oppdrag å få verdens ledere til å gjøre drastiske kutt i utslipp av klimagasser. Bevaring av skog er ett av de viktigste tiltakene. I dag innleder han om klimautfordringene på Bratteliseminaret. Senere i januar skal han prøve å påvirke topper i politikk og næringsliv på World Economic Forum i Davos. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
KLIMAMINISTER: Jens Stoltenberg har fått i oppdrag å få verdens ledere til å gjøre drastiske kutt i utslipp av klimagasser. Bevaring av skog er ett av de viktigste tiltakene. I dag innleder han om klimautfordringene på Bratteliseminaret. Senere i januar skal han prøve å påvirke topper i politikk og næringsliv på World Economic Forum i Davos. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Slik vil Jens redde klimaet

- Vi har hastverk. Naturen tåler ikke mer, sier Stoltenberg om klimaproblemene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Jens Stoltenberg skal overbevise ledere for både rike og fattige land om at forurensing koster, og at klimautslippene må halveres. minst. Han har en plan.
  
- Vi har hastverk. Naturen tåler ikke mer, sier Stoltenberg til Dagbladet. Gro var verdens miljøminister. Nå har Jens fått jobben som verdens klimaminister. Like før jul ble han utnevnt som FN's spesialutsending i klimasaker. Han skal få verdens ledere med på utslippskutt som berger kloden.

- Det er ingen lett oppgave å få ned klimautslippene, for det har vært så mange tilbakeslag. Men vi må fortsette, vi kan ikke gi opp, sier Stoltenberg om sin nye oppgave.

Være pådriver Lørdag kom han fra New York etter møter med Ban Ki-moon og andre FN-topper for å drøfte hva verdenssamfunnet må gjøre for å redde klimaet, og hva Stoltenbergs jobb skal bestå i:

- Jeg skal ikke organisere selve klimaforhandlingene, den rollen er det andre som har. Min jobb er først og fremst å snakke med regjeringssjefer og regjeringer, være pådriver og få dem til å strekke seg lenger.

En klimaavtale er et minste felles muliplum. Min oppgave er å bidra til å gjøre dette multiplumet så stort som mulig. FN har ikke makt til å tvinge løsninger på medlemslandene, men vi kan kan påvirke, argumentere, og legge fram forslag for å få til løsninger.
Til Davos - Jeg har tro på at det nytter å snakke med folk, legge fram fakta og argumenter. Så det blir en del reising, sier Stoltenberg.
Om et par uker drar han til World Economic Forum i Davos, der en hel dag er satt av til klima denne gangen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han og tidligere statssekretær i finansdepartementet, Ketil Lund, er i gang med å bygge opp et sekretariat i Oslo. I tillegg vil Stoltenberg dra nytte av eksperter og miljøer i FN i New York og i Verdensbanken i Washington. Har dårlig tid Målet er at verdenssamfunnet blir enige om tiltak som monner på den neste store klimakonferansen i Paris i desember 2015.

København-konferansen i 2009 slo fast at temperaturen på kloden ikke må stige mer enn to grader for å unngå de verste effektene av klimautslipp. Dette målet må opprettholdes, slår Stoltenberg fast. Landene ble ikke enige om et annet viktig mål, 50 prosent kutt i de globale utslippene innen 2050.

Ambisiøse mål - Dette målet må absolutt nås neste år. Vi må sørge for ambisiøse mål for 2030. Fram mot 2050 må utslippene trolig langt under 50 prosent. Klimaendringene finner sted. Havnivået stiger, pol-isen smelter, og det blir mer unormalt vær. Vi må komme mye lenger i Paris, og vi har enda dårligere tid. Det har allerede gått flere år siden København-konferansen, sier Stoltenberg, og lister opp hva som må gjøres:

- •Flere land må forplikte seg til en mer ambisiøs klimapolitikk. De største landene, som USA og Kina, har ingen forpliktelser overhodet, og det har heller ikke de framvoksende økonomiene. De landene vi før kalte u-landene, står for to tredeler av utslippene. Så flere land må med på en eller annen måte.

•Vi må gjøre noe med kortlivede klimagasser, som sot og kjølegasser. Dette er gasser som ikke lever så lenge i atmosfæren, men de er veldig kraftige. Det er ganske enkelt å kutte dem, og mange land har allerede blitt enige om kutt. Her kan man få til store kutt billig og raskt.

•Flere land og regioner bør prise utslipp av CO2, og sette tak på utslippene. Det kan skje enten gjennom CO2-avgifter eller ved kvotesystemer. Når det må koste å forurense, mens klimavennlige alternativer mer lønnsomt. Dette driver fram et grønt skifte i næringslivet.

De gode nyhetene er at stadig flere land innfører ulike former for klimaprising. EU har begynt å stramme inn sitt system, Calefornia har sitt, og ved årsskiftet innførte Kina sitt første kvotesystem. Slike systemer endrer tenkemåten og drivkreftene i økonomien.

• Vi må få til et grønt teknologiskifte. Vi ser at det begynner å komme mye miljøvennlig teknologi, bl.a. som følge av CO2-prising. Flere el- og hybridbiler skyldes at myndighetene har lagt til rette for det gjennom avgifter.

I Norge er utslippene fra nye personbiler 30 prosent lavere en for åtte år siden. Vi er blant de landene har flest el- og hybridbiler. Når det skapes et marked, kommer bedriftene opp med nye, smarte ideer.

Vi må bevare skog. Det er det største enkelttiltaket som gir de største utslippskuttene, sier Stoltenberg.

Kina satser Gitt den rollen han skal ha vil han ikke henge verden flinkiser eller bremseklosser i klimakampen. Det skjer også endringer.

- Kina gjør nå mye bra. For det første satser de massivt på fornybar energi, og det har lansert det første systemet for karbonmarked med tak på utslipp. Målet er et nasjonalt kvotesystem innen 2015, men selv pilotprosjektene der er jo enorme. USA har fått på plass strenge krav til kullindustrien og bilene.

EU, som har vært pådriver sammen med Norge i mange år, skal nå sette seg nye mål for 2030, sier Stoltenberg.

De rike landenes ansvar - Er det en motsetning mellom i-landene og u-landene i kampen for en internasjonal klimaavtale?

- Det ligger jo under at u-landene mener at i-landene har hovedansvaret for klimaproblemene. Det er jo sant. Det er de rike landene som har brent av fossile brensler og fylt opp atmosværen med CO2.

Så de rike landene har et hoveandsvar for å kutte utslipp, men ikke minst for å finansiere kutt i u-land. Derfor lovet vi jo 100 milliarder til et grønt fond i København, men de pengene er ikke på plass ennå.

Så klimafinansiering er noe av det jeg skal jobbe med. Industrilandene har det historiske ansvaret, men veksten i utslippene skjer i de framvoksende økonomiene, som Brasil og India.

Derfor er det ikke mulig å få til store kutt uten at de landene vi tidligere kalte u-land, er med, sier Stoltenberg.

Ap's statsministerkandidat Han mener det er mulig å kombinere oppdraget med å være Ap-leder og statsministerkandidat.

- Oppdraget innebærer at jeg må bruke en del tid, men det er ikke en fulltidsjobb. Vi har tradisjon i Ap for å være opptatt av de store spørsmålene. For meg henger nasjonal og internasjonal politikk sammen.

Ser fram til Mongstad-høring -I morgen innleder du på Bratteli-seminaret til Ap. Men neste uke er du innkalt til høring i Stortinget om Mongstad-prosjektet som du kalte månelanding, men som opposisjonen kaller dyr krasjlanding?

- Det ser jeg fram til.  De store pengene har gått til å etablere verdens største teknologisenter for fangst av CO2, og det er i full drift. Det viktigste på Mongstad er om vi lykkes med å utvikle teknologien. Det er det som kan føre til store reduksjoner i utslippene av klimagasser globalt, sier Stoltenberg.