(Dagbladet): - Vi skal se på hvordan kroppen kjenner igjen svartedaudenbakterien når den kommer inn, sier postdoktor Kristian Kobbenes Starheim ved CEMIR - Centre for Molecular Inflammation Research - på NTNU i Trondheim.

Sammen med forskere fra University of Massachusetts, som er verdensledende på infeksjonssykdommer, skal de norske forskerne finne ut nye ting om den eldgamle bakterien som omtrent halverte Europas befolkning på 1300-tallet.

- Det som er spesielt med svartedaudenbakterien, er at den sniker seg unna gjenkjennelsesmaskineriet og på den måten gjemmer seg for kroppens forsvar, sier Starheim.

Professor Egil Lien ved University of Massachusetts har sett på hvordan denne mekanismen fungerer i mus.

- Jeg skal se nærmere på hva som faktisk skjer inni cellene, sier Starheim.

Skjelettfunn Arbeidere som jobber på et gigantisk jernbaneprosjekt i London fikk seg litt av en overraskelse da 14 skjeletter kom til syne ved Charterhouse Square i Farringdon, melder Sydney Morning Herald.

Trolig er det en massegrav fra svartedauden som nå er avdekket, og historiske dokumenter antyder at så mange som 50000 lik skal være begravet i området, skrev Dagbladet tidligere i dag.

De 14 skjelettene som nå er kommet til overflaten ligger i små rekker. Det ble skjebnen til mange av byens fattigste da pesten herjet Storbritannia fra 1348.

75 millioner døde Svartedauden var, ifølge Wikipedia, en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1347—1351, og er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia.

Svartedauden antas ofte å ha fått navnet sitt etter fargen på kroppen til mange av de pestdøde, men er også kalt for «den store manndauden» i Norge.

Minst halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom i pandemien.

- Smitter fremdeles Og svartedaudenbakterien, Yersinia pestis, er på ingen måte død og begravet.

- Den lever i beste velgående, i gnagere, og den hopper av og til over på mennesker. Stadig er det utbrudd ulike plasser i verden, men i dag finnes det effektive medisiner mot svartedaudenbakterien. Hvis man medisineres raskt, går det bra, sier Kristian Starheim.

Han mener det i dag ikke er noen fare for en ny svartedaudenpandemi i den vestlige verden.

- Men det finnes en frykt for at bakterien skal brukes i biologiske våpen, så det må en være rustet for å hanskes med, sier molekylærbiologen.

I tillegg til svartedauden, skal Starheim undersøke hva som skjer i cellene ved tyfoidfeber eller tyfus.