Slik vil Kristian løse svartedauden-gåten

Fremdeles blir flere tusen mennesker smittet av svartedaudenbakterien hvert år. Nå vil norske forskerne finne ut hvordan den lurer kroppens forsvar.

OFRE FOR BYLLEPESTEN:I London er det funnet 14 skjeletter arkeologene mener ble lagt i en massegrav under Svartedauden. Postdoktor Kristian Starheim ved NTNU skal nå forske på svartedaudenbakterien sammen med amerikanske forskere. Fotomontasje: AFP/NTB Scanpix/Universitetet i Bergen
OFRE FOR BYLLEPESTEN:I London er det funnet 14 skjeletter arkeologene mener ble lagt i en massegrav under Svartedauden. Postdoktor Kristian Starheim ved NTNU skal nå forske på svartedaudenbakterien sammen med amerikanske forskere. Fotomontasje: AFP/NTB Scanpix/Universitetet i Bergen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): - Vi skal se på hvordan kroppen kjenner igjen svartedaudenbakterien når den kommer inn, sier postdoktor Kristian Kobbenes Starheim ved CEMIR - Centre for Molecular Inflammation Research - på NTNU i Trondheim.

Sammen med forskere fra University of Massachusetts, som er verdensledende på infeksjonssykdommer, skal de norske forskerne finne ut nye ting om den eldgamle bakterien som omtrent halverte Europas befolkning på 1300-tallet.

- Det som er spesielt med svartedaudenbakterien, er at den sniker seg unna gjenkjennelsesmaskineriet og på den måten gjemmer seg for kroppens forsvar, sier Starheim.

Professor Egil Lien ved University of Massachusetts har sett på hvordan denne mekanismen fungerer i mus.

- Jeg skal se nærmere på hva som faktisk skjer inni cellene, sier Starheim.

Skjelettfunn Arbeidere som jobber på et gigantisk jernbaneprosjekt i London fikk seg litt av en overraskelse da 14 skjeletter kom til syne ved Charterhouse Square i Farringdon, melder Sydney Morning Herald.

Trolig er det en massegrav fra svartedauden som nå er avdekket, og historiske dokumenter antyder at så mange som 50000 lik skal være begravet i området, skrev Dagbladet tidligere i dag.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer