Slik vil Listhaug integrere flyktningene

Vil pålegge 50 timer undervisning i norsk kultur og samfunnskunnskap. SV skuffet over melding.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag klokka 12 presenterer innvandringsminister Sylvi Listhaug regjeringens forslag til integreringsmelding.

Meldingen har fått navnet «Fra mottak til arbeidsliv - en effektiv integreringspolitikk», og består av 69 punkter.

- Ingen er viktigere enn norske kommuner i integreringsarbeidet. Det er klart at antallet som skal bosettes har betydning for godt vi kan lykkes, startet Listhaug, og fortsatte:

- Integrering handler for meg om tre stolper:

• Starte integreringsarbeidet tidligere
• Se det enkelte mennesket
• Stille mer krav

De viktigste tiltakene - Det finnes ikke én politiker som kan vedta at noen skal bli integrert. Det er egeninnsatsen som er avgjørende for om man lykkes, sa Listhaug, før hun trakk fram de viktigste tiltakene i meldingen:

• Gratis kjernetid i mottak for 2- og 3-åringer med opphold.

•12,4 millioner til voldsforebyggende arbeid.

• Prøveordning med frivillighetskoordinatorer.

• Kontrakt mellom beboer og mottak om hva som forventes, og høye krav til motivasjon og egeninnsats.

• 50 timer med norsk kultur- og samfunnskunnskap

Enslige mindreårige: Videreføring av ekstratilskudd for bosetting av enslige mindreårige, tilskudd til SOS-barnebyer, rekruttere flere fosterfamilier

Rask bosetting: frivillighet for kommunene, ny samarbeidsavtale med kommunesektoren, nesten 320 mill ekstra til kommunene, bostøtte til bokollektiv.

• Arbeid: Endre introduksjonsloven, kvaifisere deltakere til å dekke behov for lokal arbeidskraft, endre «Jobbsjansen» og rette den mot kvinner, ungdom og nyankomne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Frivillighet: Tettere samarbeid mellom KS og frivillig sektor, gi iMDI en større rolle som tilrettelegger i integreringsarbeidet.

•Egeninnsats: Innføre krav om deltakelse i introduksjonsordningene mens kvinner er i mammapermisjon, botidskrav på fem år for mottakere av kontantstøtte, og en rekke andre punkter.

Listhaug avsluttet med følgende målsetting:

«Innvandrere som skal bo og leve i Norge skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og bli deltakende samfunnsborgere.»

SV mener regjeringens integreringsmelding mangler det løftet som trengs.

LISTHAUGS MANTRA: «Innvandrere som skal bo og leve i Norge skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og bli deltakende samfunnsborgere.» Foto: Nina Hansen / Dagbladet
LISTHAUGS MANTRA: «Innvandrere som skal bo og leve i Norge skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og bli deltakende samfunnsborgere.» Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Regjeringen integreringspolitikk er for passiv. Her mangler det store løftet som trengs på språk- og arbeidsopplæring: En kraftig områdesatsing for å hindre fremvekst av parallellsamfunn, og en innsats mot konservativ religiøse miljøer som hinder likestilling og integrering, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Krever forbedringer Dagens seminar ble innledet av KS' styreleder, Gunn Marit Helgesen.

- Kommunene har store oppgaver som skal løses framover, og det gjør det spesielt viktig med en slik melding. Kommunene kan ikke bli pålagt ytterligere vertskapsoppgaver utover det vi har i dag, understreket Helgesen.

Hun framhevet også viktigheten av å utbedre introduksjonsprogrammet, og viktigheten av å tilpasse integreringen den enkelte flyktning.

Økt tilskudd Allerede før Listhaug hadde startet sin presentasjon, var det klart at regjeringen foreslår å gi kommunene 2,5 milliarder kroner i øremerkede tilskudd til flyktninger og asylsøkere. Det ble kjent på Siv Jensens pressekonferanse for revidert nasjonalbudsjett.

Meldingen er utarbeidet blant annet på bakgrunn av integreringsforliket på Stortinget før jul. I midten av desember ble Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap enige om et integreringsforlik på 64 punkter i Stortinget.

Les hele forliket her.

Høye krav Det er knyttet stor spenning til hvorvidt Listhaug oppfyller opposisjonens og samarbeidspartienes forventninger fra integreringsforliket, særlig når det gjelder kommunefinansiering, asylbarn og introduksjonsprogrammet.

Både opposisjonen og samarbeidspartiene kommer til å stille høye krav når meldingen skal behandles i kommunalkomiteen på Stortinget, og har varslet hard kamp.

- KrF er bekymret for at integreringspolitikken skal brukes som verktøy i et politisk spill for å avskrekke mennesker fra å søke beskyttelse. Bruken av midlertidig opphold er et eksempel på det. Vi er også bekymret for at integreringssatsingen ikke blir omfattende nok, sa innvandringspolitisk talsperson i KrF, Geir Sigbjørn Toskedal, til Dagbladet i går.

Han vil også bli saksordfører når meldingen oversendes til Stortinget.

For Ap, KrF og Venstre, er dette blant de viktigste kravene:

• Dekke kommunenes ekstrakostnader knytta til fjorårets ankomst av asylsøkere.

• Gratis kjernetid for barnehagebarn som bor på mottak.

• Få flyktningene tidlig i arbeid, uten at det fører til lavere lønnsnivå eller økt bruk av midlertidighet.

Saken oppdateres.