PASIENTOVERGREP: Helsemyndighetene vil ha et felleseuropeisk varslingssystem som hindrer leger som mister atorisasjonen i ett land i å kunne fortsette som lege i andre land.
PASIENTOVERGREP: Helsemyndighetene vil ha et felleseuropeisk varslingssystem som hindrer leger som mister atorisasjonen i ett land i å kunne fortsette som lege i andre land.Vis mer

Slik vil Norge stanse skrekklegene

12 leger forgrep seg på 39 kvinnelige norske pasienter. Nå vil helsemyndighetene ha europeisk varsling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I juli i fjor gjennomgikk Dagbladet vedtak i Helsetilsynet fra 2008, 2009 og 2010 hvor leger ble fratatt autorisasjonen etter overgrep mot sine pasienter.

Dagbladets oversikt viste at 39 kvinnelige pasienter ble utsatt for overgrep av 12 mannlige leger og en psykolog. 

Mange utenlandske Både norske og utenlandske leger står bak overgrepene, men hele 32 av de 39 overgrepene ble begått av utenlandske leger.

Disse legene har tysk, dansk, iransk, irakisk og slovakisk statsborgerskap.

I tillegg har to av de norske legene omtalt her utdannelsen sin fra utlandet. Det betyr at leger med utenlandsk utdannelse ifølge Helsetilsynets vedtak står bak 34 av de 39 tilfellene av seksuelle overgrep i perioden 2008 til 2010.

Fem av legene har sin utdannelse fra Tyskland.

Møter i Brussel Statssekretær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet besøkte nylig EUs hovedkvarter i Brussel, for å komme med innspill til et arbeid med EU-lovgivning som skal hindre leger i å ta nye jobber i andre land etter at de blir tatt for overgrep eller feilbehandling av pasienter.

Lovforslaget skal snart opp til votering i EU-parlamentet. Blant eksemplene Kåss tok opp var avsløringene i Dagbladet i fjor.

- Oppsiktsvekkende - Vi tok opp de eksemplene vi har sett på helsepersonell som fortsetter å praktisere i nye land etter at de har begått overtramp og mistet autorisasjon, sier Kåss til Dagbladet.
 
- Dagbladet har vist er del oppsiktsvekkende eksempler på dette. Derfor vil vi få på plass en europeisk varslingsmekanisme, hvor land raskt kan melde fra til hverandre om uønsket arbeidskraft. Vi har jobbet overfor EU om dette, forklarer Kåss.
 
Kåss mener en slik ordning vil være positiv på flere måter.
 
- Det vil bedre pasientsikkerheten, og det vil være enklere for arbeidsgivere å sjekke nyansatte. Norge er et land som særlig vil dra nytte av en slik ordning ettersom vi har mye arbeidskraft fra andre EØS-land, sier han.

Alle er for En felles europeisk varslingsmekanisme for helsepersonell som har tilsynssaker mot seg har allerede vært diskutert flere ganger tidligere. Likevel er det en prosess som tar tid, og det finnes utfordringer som må løses før et slikt system kan komme i stand.
 
- Alle land er i utgangspunktet for en slik ordning, men i praksis er det krevende å få på plass. Ulike land har ulik praksis, og man reagerer ulikt på forseelser. Systemet må være til å stole på, og det er viktig å lage en ordning hvor man ikke bare fanger opp de få. Det er imidlertid noe jeg mener vi absolutt kan få til, sier statssekretæren.
 
Kåss opplyser at Norge vil følge opp arbeidet med å få på plass et varslingssystem.
 
- Mitt håp er at et direktiv er på plass i løpet av året. Uansett er jeg opptatt av at alle norske arbeidsgivere gjør grundige bakgrunnssjekker, og ikke stoler blindt verken på en autorisasjon eller en framtidig varslingsmekanisme, sier statssekretæren.

TIL BRUSSEL: Statssekretær i Helsedepartementet, Robin Kåss (Ap). Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix
TIL BRUSSEL: Statssekretær i Helsedepartementet, Robin Kåss (Ap). Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix Vis mer