Slik vil regjeringen stramme inn - og slik vil det slå ut i praksis

Dette er kravene Listhaug vil stille til flyktningene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter at Listhaugs 40 innstrammingsforslag var ute på høring på nyåret - presenterte hun i dag sine nye forslag sammen med statsministeren.

Alle disse punktene må de selvsagt forhandle med de andre partiene om, for å få de gjennom.

Men her forklarer vi hvordan regjeringens nye plan vil slå ut i praksis:

• 1. Inntektskrav:
En av de mest dramatiske nye endringene, er at regjeringen vil innføre «underholdskrav» for flyktninger.

Dette betyr det: Hvis en flyktning-far vil søke familiegjenforening for kona og barna i dag, har familien hans 12 måneder på å søke fra den dagen han får opphold. Rekker de den fristen, kan de komme selv om far ikke har jobb og inntekt. Rekker de ikke fristen, må far tjene 252 472 i året (og ha gjort det i fjor), for at de skal få komme. Dette er det vi kaller «underholdskravet».

Regjeringa vil nå ha en inntektsgrense uansett når flyktningen søker.

- Du må kunne forsørge familien din fra første dag, sier Listhaug i dag.

• 2. Kan nekte familiegjenforening:
Regjeringen foreslår å nekte familiegjenforening til flyktninger dersom familielivet «trygt kan utøves i et tredjeland som familien samlet sett har sterkere tilknytning til enn Norge».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette betyr det: Dette betyr at hvis far og barn er i Tyrkia eller i Jordan, for eksempel, og mor er i Norge, så mener regjeringen at familien kan familiegjenforentes der. Altså bør da mor heller reise til Tyrkia eller Jordan hvis hun vil være med familien, enn at familien kommer hit.

• 3. Viderefører kontroversielt barneforslag:
Dette er forslaget det har vært mest rabalder om.

Regjeringen vil: Innføre en ny type oppholdstillatelse for de barna som (enkelt forklart) får asyl som barn, men som ikke hadde fått det som voksne. Barn som bare får opphold fordi de ikke har noen omsorgsperson i hjemlandet.

Dette betyr det: I Norge gjelder dette spesielt for unge gutter fra Afghanistan, som i dag stort sett får opphold, mens voksne menn stort sett ikke får det. Hvis du for eksempel kommer til Norge fra Afghanistan som 15-åring i dag, og ikke har noen som kan ta vare på deg hjemme i Afghanistan, vil du få opphold i Norge. Det er avgjørende for søknaden at du ikke har en omsorgsperson i hjemlandet.

Med Listhaugs nye forslag, vil du imidlertid bare få midlertidig opphold. Når du blir 18 år, vil du få vurdert søknaden på nytt. Får du ikke opphold som voksen, må du tilbake til Afghanistan. 

- I de tilfellene hvor den eneste grunnen er at du er uten omsorgspersoner, skal opphold være midlertidig, sier Listhaug.

• 4. Mildere på arbeidskrav:
I desember ville Listhaug kreve at flyktninger har fire års arbeid eller utdanning i Norge, før de kan søke om familiegjenforening. Nå er dette redusert til tre år.

Dette betyr det: Selv om Listhaug firer på de opprinnelige kravene sine, er tre år mye strengere enn det regelverket som Norge har i dag. I dag finnes det nemlig ikke noe slikt krav for flyktninger.

- Dette blir et av de strengeste regelverkene i Europa uansett, påpeker Listhaug.

At du må ha jobbet eller studert i fire år, gjelder i dag bare for dem som søker familieetablering (du giftet det ikke før du kom til Norge, men vil gjøre det nå og få ektefellen hit). Men den nye reglen for flyktninger gjelder familiegjenforening (du er allerede gift og vil ha kona til Norge).

• 5. Redusert klagefrist:
Regjeringen foreslår å redusere klagefristen fra tre til ei uke for asylsøknader som er «åpenbart grunnløse».

Dette betyr det: Hvis du kommer for eksempel Albania eller Brasil, eller et annet land som anses som trygt, vil søknaden din stemples som «åpenbart grunnløs». UDI prioriterer den før alle andre asylsøknader og hurtigbehandleren den på 48 timer. Du kan bli fengslet mens søknaden behandles. Regjeringens nye forslag i dag er at du bare får ei uke på å klage, hvis du er uenig i at du får avslag og kastes ut.

• 6. 24-årskrav og tvangsekteskap:
Regjeringen vil ha et alderskrav for å søke familiegjenforening på 24 år.

Det betyr det: Hvis du kommer til Norge som en flyktning på 20 år, kan du ikke søke familiegjenforening før både du og partneren din fyller 24 år.

• 7. Vanskeligere med permanent oppholdstillatelse:
Regjeringen foreslår å øke botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år.

Dette betyr det: Du må altså ha bodd i Norge i fem år før du kan søke permanent oppholdstillatelse, hvis regjeringa får viljen sin.

• 8. Vil kunne bortvise asylsøkere på grensa
Høyre og Frp vil ha mulighet til å snu asylsøkere som kommer over grensa fra nordiske naboland og bortvise dem.

Dette betyr det: Hvis en asylsøker kommer til Norge fra Sverige, kan Norge stoppe ham på grensa og nekte å behandle søknaden hans. Grunnen regjeringa vil bruke, er at det er trygt for asylsøkeren å være i Sverige. Altså kan han holde seg der.

- Dette vil være et ekstraordinært tiltak som kan settes i verk dersom regjeringen mener Dublin-samarbeidet i realiteten har opphørt å fungere, skriver regjeringa.

For å klargjøre: Dublin-samarbeidet betyr at en asylsøker bare skal registreres én gang innenfor Schengen - i det landet han først kom til. Kommer du først til Italia og registreres der, vil Norge sende deg tilbake til Italia. Så får de behandle søknaden. Det siste året har Dublin-ordningen stått for fall, ettersom store strømmer av folk går gjennom Europa uten å registreres.

Med det nye forslaget kan regjeringen nekte å ta imot asylsøkere som kommer fra Sverige - fordi Sverige er et trygt land.

•••

Dette skjer nå: Slaget i Stortinget Etter at Listhaugs 40 forslag har vært ute på høring på nyåret - presenterer Listhaug i dag altså sine nye forslag.

Så står slaget i Stortinget. For nå starter forhandlingene.

Listhaug presenterte i desember 40 innstrammingsforslag som fikk stryk av samarbeidspartiene KrF og Venstre og ideelle organisasjoner. Det politiske støyet skadet Høyre og Erna Solberg på meningsmålingene, mens Frp opplevde en markant framgang så lenge asyldebatten var heftig.

- Regjeringen legger fram det vi mener er helt nødvendige innstramninger for å sikre en bærekraftig asylpolitikk og for å sikre kontroll ved grensene, sier statsminister Erna Solberg i dag.

•••

Bakgrunn: Gikk for langt sist Det er i dag knyttet spesielt stor spenning til hvordan sentrumspartiene reagerer på politikkendringene som legges fram. Loven kan ende opp som et bikkjeslagsmål i Stortinget som skader forholdet mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre dersom Sylvi Listhaug foreslå en for restriktiv linje etter KrF og Venstre sitt syn. 

Begge partiene ga tydelig beskjed om at Listhaugs innstrammingsforslag måtte se betydelig annerledes ut etter høringsrunden om de to partiene skulle slutte opp om den. 

I vinter ble det også hevdet Listhaugs forslag til ny asylpolitikk brøt med internasjonal rett, og samarbeidspartiet Venstre vraket hele pakka før høringsfristen var omme. Da ble Skei Grande og co. kritisert for å drive politisk spill, ikke konstruktiv opposisjonspolitikk. 

- Regjeringa har gått betraktelig lenger enn det de har grunnlag for i det forliket vi har skrevet under for. Vi mener kravene til opphold og familiegjenforening har gått så langt at det bryter med en rekke internasjonale konvensjoner, sa Venstre-leder Trine Skei-Grande.