Slik vil Siv og Erna stramme inn på asylutgiftene

Vil gi flyktninger på mottak mindre ytelser, hver flyktning færre timer til norskoplæring og vil vurdere å redusere standarden på mottakene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen presenterte i dag hvordan regjeringa mener flyktningkrisa bør håndteres økonomisk i det norske budsjettet. Dette er Høyres og Frp's forslag, som de må gå til forhandlinger med de andre partiene på stortinget om.

- Regjeringa sender en regning. Den må verdens fattige ta, var KrF-leder Knut Arild Hareide sin umiddelbare kommentar til budsjettforslaget.

- Alle budsjettforhandlinger er krevende, men vi legger opp til å finne en løsning, svarer Erna Solberg.

Høyre og Frp vil spare 400 millioner gjennom det regjeringa kaller «kostnadsdempende tiltak», innstramminger i dagens asylsystem.

- Det kan antas at Norges velferdsnivå, praksis og regelverk på utlendingsfeltet påvirker søkeres tilbøyelighet til å velge Norge framfor andre land. Videre kan forholdene som møter asylsøkerne i landet ha effekt på antall ankomster, skriver regjeringa.

Dette skal de stramme inn på:

Spare 35,5 millioner kroner på å redusere satsen for opplæring av mindreårige asylsøkere i omsorgssenter. Der kuttes satsen fra 180 102 kroner til 102 763 kroner.

Redusere ytelsene til beboere i mottak. Høyre og Frp vil ha en reduksjon de økonomiske i ytelsene med 20 prosent, sammenliknet med dagens sats. For barn, ektepar og samboere eller personer som må folate Norge, blir satsene redusert med 10 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kutt i norskopplæringa på 100 millioner, sammenliknet med statsbudsjettet regjeringa la fram i høst. Regjeringa vil kutte i antall timer per flyktning får til norskopplæring, for å gi norskopplæring til alle.

- Norskopplæring for personer med innvilget midlertidig oppholdstillatelse bør prioriteres. Antall norsktimer som tilbys foreslås derfor redusert fra 250 timer til 175 timer i ordningen med norskopplæring for asylsøkere i mottak, skriver regjeringa.

HVORDAN TAKLE FLYKTNINGKRISA Regjeringa har i dag presentert sitt forslag til hvordan Norge skal takle flyktningstrømmen gjennom det norske statsbudsjettet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HVORDAN TAKLE FLYKTNINGKRISA Regjeringa har i dag presentert sitt forslag til hvordan Norge skal takle flyktningstrømmen gjennom det norske statsbudsjettet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

• Fem år før permanent oppholdstillatelse. Dersom situasjonen bedres i hjemlandet før en flyktning har fått permanent oppholdstillatelse, vil de sendes tilbake. Før tok det tre år å få permanent oppholdstillatelse. Nå blir det fem. Regjeringen har listet dette under kostnadsbesparende tiltak.

- Regjeringen vil vurdere bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier, skriver regjeringa.

- Hva slags kriterier er disse integreringskriteriene? spør Dagbladet Erna Solberg.

- Dette er en av de tingene vi nå skal utrede. Det er en av de tingene andre land nå begynner å gjøre, å gi en bonus for god integrering som gjør at du raskere skal få lov til å få opphold. Men hvis du ikke deltar... Dette dreier seg om å legge seg inn insentiver, tanken i andre land er at du pusher folk ut i jobb og at de selv tar initiativet, svarer Solberg.

Skroter tidsfrist. I dag er det en regel som sier at hvis asylsøknaden ikke er behandlet innen 15 måneder, er det hjemmel for å gi oppholdstillatelse. Denne regelen foreslår regjeringa å oppheve nå, fordi de mener asylstrømmen vil øke saksbehandlingstida hos UDI og UNE.

Innstramminger på familiegjenforening. Her kan du lese mer om nye regler for familiegjenforening.

Redusere mottaksstandard. Regjeringa vil vurdere å gå ned på standarden på mottak for flyktninger.

- Behovet for nye mottak er stort, og manglende respons i markedet gir grunn til bekymring, skriver de i tillegget til statsbudsjettet.

Legge ned bistandsaktuelt. Regjeringen foreslår også å legge ned bladet Bistandsaktuelt.