Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Slipp detektiven løs

De var to av Kripos' beste og mest erfarne etterforskere. Nå etterlyser de den gode, gamle detektiven. - I stedet for å være ute og snakke med folk, sitter de mest erfarne etterforskerne på kontor og flytter papir, sier Bjørn Tvete-Berger. - Etterforskerne hiver ut for store garn, mener Ola Thune.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tvete-Berger er nå sikkerhetssjef i Linjegods. Thune er privat etterforsker. De mener dagens etterforsking i for stor grad gjør seg avhengig av tekniske spor som DNA-profil, fingeravtrykk og telefonutskrifter.

- Det er viktigere å frigjøre detektiven. La ham slippe ut i felten, ta gode, grundige avhør. La ham tenke fritt og kreativt. Det er da løsningen kommer, mener Bjørn Tvete-Berger. Han sluttet i Kripos under Espås-saken i 1997.

- Etterforskerne samler inn for mye informasjon i forhold til hva denne informasjonen kan prøves opp mot. Dette krever enorme ressurser, sier Ola Thune.

Vanskeligere å etterforske

Begge er ikke i tvil om at det blir stadig vanskeligere å etterforske drapssaker.

- Det er større mobilitet i samfunnet. Folk er mindre observante enn tidligere. I tillegg har forsvarsadvokatene skiftet rolle. De er mer opptatt av å få klienten frikjent enn å se på hva som er riktig og galt. Media spiller en rolle i den forstand at sensitive opplysninger om etterforskningen kommer ut og således svekker bevisverdien, sier Thune.

- Også forbryterne har blitt mer mobile. Før var man nærmest garantert at gjerningsmannen var lokal, sier Tvete-Berger. Han mener forsvarsadvokatenes aktive rolle svekker rettssikkerheten.

Ut i felten

Bjørn Tvete-Berger mener det er unødvendig å bruke politifolk til å sjekke telefonutskrifter og liknende.

- De som er trenet til å drive tradisjonell taktisk politietterforsking, blir mer og mer bundet opp i å administrere store undersøkelsesprosjekter som strengt tatt ikke har noe med det politifaglige å gjøre, men som nesten er ingeniørarbeid, sier Bjørn Tvete-Berger.

Dagbladet har snakket med flere politi- og Kripos-etterforskere som påpeker at etterforskingen også kan hemmes av et dårlig samarbeidsklima mellom Kripos og det lokale politiet. Både i Orderud-saken, Mo-saken på Fagernes og barnedrapene i Kristiansand har det vært uenighet mellom Kripos og det lokale politidistriktet.

- I min tid som leder hadde Kripos en helt annen rolle i samarbeidet med det lokale politiet. Selv om det lokale politiet hadde den formelle rollen, så var det vi som i praksis ledet etterforskningen. I tillegg styrte vi hva pressen kunne få av informasjon. Her har det nok skjedd et rollebytte, sier Ola Thune.

Oppklarer drap

Faktum er at store politikamre som ikke ber Kripos om hjelp, oppklarer så å si alle sine drapssaker.

- Politikamrene i de store byene ber sjelden om Kripos-hjelp. Dette kan skyldes prestisje, men det kan også skyldes at Kripos' etterforskingsmodell ikke passer i de store byene, sier Tvete-Berger.

- Jeg stiller spørsmål ved at politiet i Kristiansand nå skal begynne å sjekke alibiet til såkalte moduskandidater som kan ha vært på Sørlandet til aktuelt tidspunkt. Etter så lang tid er det svært ressurskrevende og antas lite formålstjenlig dersom politiet ikke har konkrete spor eller bevis som knytter gjerningsmannen til drapene. Oslo politikammer synes å jobbe mer etter en kynisk modell. De forfølger sporene og legger opp etterforskningen ut fra hvilke spor de har, sier Ola Thune.

God kompetanse

Tvete-Berger synes ikke det er grunnlag for å påstå at kompetansen i Kripos ikke er god nok.

- Men jeg frykter at Kripos ikke vil klare å holde på kompetansen i framtida hvis ikke det gjøres noe drastisk med lønn og fritidsordninger, sier han.

- Kripos må også bli flinkere til å prioritere. Er det for eksempel ikke flere spor i barnedrapene i Kristiansand, så må de pakke kofferten og prioritere andre arbeidsoppgaver, sier Thune.

Han avslutter med å kaste en brannfakkel inn i debatten:

- Kripos må tørre å ha uoppklarte drap i statistikken. I tillegg må unge folk få sjansen. Avhørsteknikk er et av de viktigste hjelpemidlene for en politimann. Klarer ikke politiet å kommunisere med dem som er inne til avhør, så blir det vanskelig å lykkes, sier Thune.

MÅ PRIORITERE: - Kripos må bli flinkere til å prioritere. Er det f.eks. ikke flere spor i barnedrapssakene i Kristiansand må de prioritere andre arbeidsoppgaver, sier Ola Thune.