Slitasje og fornyelse

Allerede neste år er det valg igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De rødgrønnes mål er selvsagt å beholde flertallet og regjeringsmakta etter neste års stortingsvalg, men det ser ikke lyst ut. På meningsmålingene mistet de flertallet allerede fire måneder etter valget. Dagens Næringslivs gjennomsnittsberegning av ni meningsmålinger viste det samme i januar 2008 som den har vist hver måned siden januar 2006: Borgerlig flertall. Opposisjonen kan feire to års jubileum for borgerlig flertall på meningsmålingene. Til gjengjeld har de ikke øyekontakt, som Sponheim sier, med et borgerlig flertallsalternativ.

Regjeringsmakt gir normalt ikke uttelling form av økt velgeroppslutning. Dagsavisens Arne Strand viste sist lørdag til den omfattende undersøkelsen valgforskerne Hanne Marthe Narud og avdøde Henry Valen har gjort av europeiske regjeringer. Den forteller at regjerende partier taper stemmer. I Norge har alle regjeringer i nyere tid tapt stemmer. Den rødgrønne flertallsregjeringen har historien mot seg i neste års kamp om velgerne.

Sverige skal ha riksdagsvalg i 2010. Der har den regjerende borgerlige alliansens oppslutning rast jevnt og trutt nedover siden valgseieren i 2006, og er nå nede på ca. 35 prosent. Opposisjonen har til sammen over 58 prosent uten å ha profilert seg særlig tydelig. Meningsmålingene reflekterer først og fremst misnøye med den sittende regjeringen, trass i at den stort sett har levert hva den har lovet. Svenskene fikk sin «change» i 2006 etter flere perioder med sossestyre, men begeistringen over forandringen har lagt seg. Nå proklamerer statsminister Fredrik Reinfeldt at hans parti, Nya moderaterna, som partiet kalte seg i valgkampen, må fornyes igjen. Skal det bli seier også ved neste valg, kreves det både at partiet fornyer seg, og at opposisjonen mislykkes, sa Reinfeldt på en partikonferanse nylig. Der minnet han om hva som gjorde alliansen attraktiv som regjeringsalternativ for velgerne i 2006.

– Men det var i 2006. Det kommer de ikke til å takke oss for i 2010, sa han.

Den innsikten bør også de rødgrønne ta innover seg. Flertallsalternativet som var deres beste kort i forrige valgkamp har tapt sin glans. Nå er det igjen sykehuskrise, pengemangel i kommunene og forventningsgap i offentlig sektor som dominerer debatten, – og AFP-opprøret i fagbevegelsen som regjeringen må stå på god fot med. En viktig forutsetning har Jens & co. plass: Kaos på borgerlig side hvor Høyre ikke makter å velge mellom Frp og sentrum, men det er ikke nok.

Etter det vi har forstått, mener regjeringen at den skal vinne også neste valg ved å krysse av og vise at den har innfridd løftene fra Soria Moria. Jeg tror heller ikke det er tilstrekkelig. Til det er forventningenes misnøye blitt for sterk her i landet.

Noen fornyelse hos de rødgrønne har vi hørt lite til. Erfaringene skremmer, vil vi tro. Sist Ap skulle fornye seg og modernisere Norge og offentlig sektor, endte med et dundrende valgnederlag for Stoltenbergs første regjering i 2001. Det eneste som gir politisk makt uten kostnader, er å være på vippen i Stortinget. Senterpartiet kan alt om det.