Et bilde fra 1991 viser Sovjetunionens flagg vaiende på Kremlin i Moskva. Foto: ALAIN-PIERRE HOVASSE/AFP
Et bilde fra 1991 viser Sovjetunionens flagg vaiende på Kremlin i Moskva. Foto: ALAIN-PIERRE HOVASSE/AFPVis mer

Sliter med å bli kvitt Sovjet-arven

Da Sovjetunionen raknet, oppsto 15 nye stater. 20 år etter er noen av dem beinharde diktaturer, mens andre er med i NATO og EU.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MOSKVA/OSLO: Lille Litauen erklærte seg uavhengig allerede i 1990, og det mislykkede kuppet fra hardkokte kommunister mot Mikhail Gorbatsjov i august 1991 førte til et skred av løsrivelser senere samme år.

Dermed gikk Sovjetunionen opp i limingen. Da Ukraina, Hviterussland og Russland trakk seg ut av unionen i desember, var imperiets tid definitivt omme.

Russland overtok Sovjetunionens plass i FNs sikkerhetsråd og er fortsatt den dominerende politiske, militære og økonomiske kraften i regionen. Men historien viser samtidig at de tidligere Sovjet-republikkene har gått i svært ulike retninger etter oppbruddet.

Omfavnet Vesten Det ble raskt klart at de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen ønsket en rask integrering med Vesten for å legge det mange av innbyggerne opplevde som en sovjetrussisk okkupasjon bak seg. I dag er de tre landene med i EU og NATO og har distansert seg betydelig fra Russland.

Men også land som Georgia og Ukraina har nærmet seg Vesten.

Georgias svært proamerikanske president Mikhail Saakasjvili er blitt Russlands fiende nummer én, og Russland og Georgia havnet i krig med hverandre høsten 2008.

Stridens eple var to prorussiske utbryterregioner i Georgia, men det var samtidig umulig å overse de storpolitiske overtonene i konflikten.

Juvelen i krona Det oransje folkeopprøret i Ukraina i 2004 bar bud om en klar provestlig kurs i landet, men politisk og handelsmessig er landet avhengig av samarbeid med både øst og vest. Befolkningen er dessuten svært splittet i en prorussisk og en provestlig leir, noe som også gjenspeiles i landets elite.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukraina var selve juvelen i Sovjet-imperiet, og landet har med sin størrelse og sine 50 millioner innbyggere fortsatt stor strategisk og politisk betydning for Russland, men også for Vesten.

Også Ukrainas lille vestlige naboland Moldova har opplevd sterk politisk splittelse som i praksis har delt landet i to.

Tung arv Georgias Kaukasus-naboer Armenia og oljerike Aserbajdsjan preges begge av autoritære regimer som forsøker å beholde et godt forhold til Russland, men også til andre land. Rent politisk har de imidlertid ikke klart å riste av seg arven fra Sovjet-tiden, og massiv korrupsjon hindrer økonomisk utvikling.

Det samme kan sies om EU-naboen Hviterussland. Under president Aleksandr Lukasjenko har landet vært avhengig av russiske subsidier og er i liten grad modernisert. Nå er i tillegg økonomien i ferd med å kollapse.

Stagnasjon Men det er de fem landene i Sentral-Asia som på mange måter har opplevd den mest nedslående utviklingen. Makthaverne fra Sovjet-tiden har i stor grad klort seg fast, økonomisk og politisk stagnasjon er hverdagen og frie valg forekommer ikke.

I autoritære og fattige Tadsjikistan brøt det ut en blodig borgerkrig på 1990-tallet, og i Turkmenistan ble en avsindig persondyrkelse av diktatoren Saparmurad Nijazov hverdagen.

Oljerike og gigantiske Kasakhstan ønsker å skape et inntrykk av å være et mer åpent og demokratisk land, men president Nursultan Nazarbajev anses som en autoritær enehersker.

Et visst unntak må gjøres for Kirgisistan, som har opplevd dramatiske omveltninger og forsøk på å skape en demokratisk utvikling. Landets nye leder Roza Otunbajeva har lovet å gjøre landet til et parlamentarisk demokrati, men etniske konflikter gjør oppgaven vanskelig.

I folkerike Usbekistan virker derimot en slik utvikling svært fjern. President Islam Karimov er mest kjent for å ha knust et opprør i byen Andizjan med makt i 2005. Hendelsen skal ha etterlatt flere hundre drepte.

(NTB)