GIGANTISK: NASAs IceBridge-program målte i desember denne sprekken i isbremmen Larsen C til å være omtrent 11 mil lang, 90 meter bred og 500 meter dyp. Isfjellet som kan oppstå vil bli gigantisk - omtrent på størrelse med Akershus fylke. Foto: NASA
GIGANTISK: NASAs IceBridge-program målte i desember denne sprekken i isbremmen Larsen C til å være omtrent 11 mil lang, 90 meter bred og 500 meter dyp. Isfjellet som kan oppstå vil bli gigantisk - omtrent på størrelse med Akershus fylke. Foto: NASAVis mer

Frykt for stigende havnivå:

Slo alarm i fjor: Gigantisfjell på størrelse med Akershus kan løsne. Nå har forskerne oppdaget nye sprekker

Det blir ett av de største isfjellene verden har sett.

(Dagbladet): Forskere fra NASA slo alarm like før jul: Sprekken i isbremmen Larsen C i det vestlige Antarktis er i rask utvikling. Det kan få alvorlige følger.

- At dette kan få betydning for havnivået, er sikkert, sa forsker og glasiolog Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt til Dagbladet i begynnelsen av desember.

Amerikanske NASA, som i tillegg til romutforskning også forsker på isutviklingen i polområdene, har tidligere beskrevet funnet på Larsen C på denne måten:

«Sprekken går tvers gjennom isbremmen, men går ikke hele veien langs den - straks den gjør det, vil den skape et isfjell omtrent på størrelse med (den amerikanske) delstaten Delaware.»

Sprekken, som foreløpig er rundt 180 kilometer lang, har ikke blitt lengre siden februar, men nye radarbilder viser at en ny sprekk har oppstått og strukket seg ut fra den første, melder Midas. Ifølge forskningsgruppa var ikke den «nye» sprekken, som er rundt 15 kilometer lang, synlig på radarbilder tatt seks dager tidligere.

- Den nye sprekken stikker rett i retning isfronten, så den er farligere og det har blitt mer sannsynlig at denne kalvingen vil skje, sier professor Adrian Luckman som leder prosjekt Midas ved universitet i Swansea ifølge Science News.

Urovekkende: Det har ikke vært voldsomme endringer i den opprinnelige sprekken siden februar i år, men forskere ved universitetet i Swansea er nå mer bekymret over en ny sprekk (1. mai) som har retning rett mot isfronten. Foto: Adrian Luckman / Midas Project / Universitetet i Swansea
Urovekkende: Det har ikke vært voldsomme endringer i den opprinnelige sprekken siden februar i år, men forskere ved universitetet i Swansea er nå mer bekymret over en ny sprekk (1. mai) som har retning rett mot isfronten. Foto: Adrian Luckman / Midas Project / Universitetet i Swansea Vis mer

Inntil videre henger breen fortsatt sammen i lengde på 20 kilometer, men dersom en av sprekkene blir gjennomgående kan man regne med voldsomme konsekvenser.

Det vil nemlig ifølge forskerne danne et rundt 350 meter tykt isfjell på omtrent 5000 kvadratkilometer, noe som er litt større enn Akershus fylke (4918 kvadratkilometer). Det er uklart hvor lang tid det vil ta før isfjellet bryter opp i mindre deler etter kalvingen. Larsen B ble i 2001 brutt opp i tusenvis av mindre isfjell som drev til havs, skriver NTB.

Geir Moholdt er nokså sikker på at sprekken i Larsen C vil føre til at det oppstår et isfjell, men er usikker på når dette vil skje.

- Det er vanskelig å si om det skjer om en måneds tid, eller om fire, fem år, sier Moholdt til Dagbladet.

En isbrem, eller ishylle, er et tykt lag med is som strømmer ut fra land, i forlengelsen av en bre. Larsen isbrem har fått sitt navn etter den norske hvalfangeren og ishavsskipperen Carl Anton Larsen, som utforsket deler av området i 1893 med hvalfangsskuta «Jason».

500 METER DYP: Vitenskapsfolkene fra NASAs IceBridge-program fotograferte sprekken i Larsen C den 10. november i fjor, etter at den ble oppdaget tidligere samme år via satellittbilder. NASA kunne i fjor opplyse at de målte sprekken til å være omtrent 11 mil lang, 90 meter bred og 500 meter dyp. Foto: John Sonntag / NASA
500 METER DYP: Vitenskapsfolkene fra NASAs IceBridge-program fotograferte sprekken i Larsen C den 10. november i fjor, etter at den ble oppdaget tidligere samme år via satellittbilder. NASA kunne i fjor opplyse at de målte sprekken til å være omtrent 11 mil lang, 90 meter bred og 500 meter dyp. Foto: John Sonntag / NASA Vis mer

Fant «gigant-sprekk» på Grønland

Nyheten kommer få dager etter at forskere sa de var bekymret for det de mener er en ny gigantisk sprekk i en av Grønlands største isbreer, Petermann-breen.

Både i 2010 og 2012 løsnet det enorme isflak fra den flytende Petermann-breen, og det er dette man frykter at den nye sprekken også vil kunne bidra til, ifølge The Washingston Post.

Nær sentrum

På fredag tok NASA bilder av den nyoppdagede sprekken, etter å ha fått koordinater av professor Stef Lhermitte ved Delft University of Technology i Nederland, som først oppdaget den.

Bildene viser at en stor sprekk har åpnet seg nær sentrum av breen, som ifølge Washingtion Posts artikkel er uvanlig. Avisa omtaler sprekken som mystisk.

Urovekkende er det også, ifølge artikkelen, at den nye sprekken ikke ligger langt fra en annen sprekk, som blir beskrevet som enda bredere og lengre.

Frykten er at de to sprekkene skal krysse hverandre. Det kan føre til at en enorm del av breen løsner.

SPREKK I ISBRE: Bilder av det som kan se ut som en sprekk i én av Grønlands største isbreer får forskere til å bekymre seg over havnivået. Video: ESA Earth Observation Vis mer

- Overraskende

Isbreforsker Geir Moholdt ved Norsk polarinstitutt sier Petermann-breen fikk stor oppmerksomhet i 2010 og 2012 da to store isfjell kavlet av.

- Det er overraskende at det nå er oppdaget en stor sprekk nokså langt fra kalvingsfronten. Dette kan bety kalving av et nytt isfjell om en viss tid, kanskje i løpet av et år, sier Moholdt.

Petermann-breen har en isbrem, ei tunge som går ut i fjorden.

- Hvis isbremmen forsvinner, øker det risikoen for at breis på land havner ut i sjøen, at mer is strømmer ut i havet. Det er selvfølgelig ikke dramatisk i seg selv at en isbre kalver, men en slik serie vi har sett fra Petermann-breen de siste åra, kan være et tegn på at det skyldes klimaendringer, at vi har fått et varmere klima, sier Moholdt.