Slobos skjebne

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Sjefanklageren ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia, Carla del Ponte, møtte en massiv mur av motstand da hun i denne uka diskuterte spørsmålet om utlevering av Slobodan Milosevic med president Vojislav Kostunica og den nye politiske ledelsen i Beograd. Både Kostunica og den nye statsministeren i Serbia, Zoran Djindjic, foretrekker å stille Milosevic og hans krets for retten i hjemlandet.
  • Det er selvsagt beklagelig at det nye regimet i Beograd bare i begrenset grad er villig til å samarbeide med Haag-domstolen. Samtidig har dette atskillig mer komplekse og dyptgripende årsaker enn et manglende demokratisk sinnelag og en sviktende forståelse av de ugjerninger Milosevic står bak. Slobodan Milosevic var den første statsleder i historien som ble stilt til ansvar for krigsforbrytelser mens han fremdeles satt ved makten.
  • I Serbia hersker en dyp motvilje og mistenksomhet mot domstolens arbeid, langt på vei uavhengig av hvordan man bedømmer den tidligere presidenten. Tiltalen mot Milosevic kom på et politisk sett brennbart tidspunkt - midt under NATOs bombardement av jugoslaviske mål. Det hersker også en utbredt oppfatning om at en utlevering til Haag kan svekke oppbygningen av en demokratisk rettsstat og hindre dekonstruksjonen av restene av ekspresidentens maktapparat.
  • FNs Balkan-utsending Carl Bildt har påpekt at domstolen bare kan tjene sitt formål når dens avgjørelser betraktes som rettferdige av mennesker med samme nasjonalitet som den anklagede. For at det skal skje, skriver Bildt i tidsskriftet Foreign Affairs, må domstolen kvitte seg med inntrykket av at den er et instrument for andre makter eller nasjoner. Den må være et redskap for forsoning, ikke for gjengjeldelse, mener han.
  • Bildt har åpenbart rett i at domstolens suksess avhenger av at den tilføres ressurser til effektivt og raskt å etterforske og påtale alle krigsforbrytelser som er begått i Kroatia, Bosnia og Kosovo. Men også regimet i Beograd må ta inn over seg at det å hindre domstolens arbeid svekker muligheten for varig fred og stabilitet på Balkan.