Slott til lyst

Oscarshall ligger innpakket i plast på Bygdøy mens det pusses opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Har du en jernovn du mistenker stammer fra Oscarshall Slott?

I så fall blir slottsforvalter Ragnar Osnes en enda lykkeligere mann. For under restaureringsarbeidene på slottet på Bygdøy har han og kollegene fra Statsbygg og Riksantikvaren satt i gang et stort detektivarbeid: Hvor tok de opprinnelige ovnene fra Bærums Værk veien da de ble nedmontert under installeringen av sentralfyranlegg rundt 1910?

Bak innpakningen oppe på høyden over Frognerkilen er et trettitall håndverkere fra en rekke land engasjert i et oppussingsarbeid som tar sikte på å føre anlegget tilbake til opprinnelig form og farge, slik kong Oscar I og den danske arkitekt Johan Henrik Nebelong skapte det i 1852. Oscarshall er et av de viktigste oppussingsobjektene på lenge, forteller slottsforvalter Osnes, som tar meg med på en omvisning. Han er opptatt av at det ikke skal komme noen økonomiske overraskelser under veis, og at de 45 millionene som er bevilget skal gi de beste forutsetninger for framtidas vedlikehold. Det monteres moderne elektronikk med følere som skal sikre at temperatur og fuktighet er optimal året rundt.

Jeg treffer en ung latvisk dekoratør og polske stukaturhåndverkere side om side med norske spesialister på ulike områder. Slottet inneholder fortsatt mye av det opprinnelige og er et unikt klenodium i norsk sammenheng. Det regnes som nygotikkens hovedverk i Norge, og er ett av landets viktigste nasjonalromantiske minnesmerker. Bygningen og interiøret er et eksempel på et gjennomarbeidet stykke arkitektur der norske kunstnere og håndverkere, i motsetning til på Slottet inne i byen, fikk utfolde seg. Derfor finner vi her også noen hovedverker fra den nasjonalromantiske malerkunsten, som Tidemann og Gude.

Kong Oscar fikk virkeliggjort en drøm med dette slottet, og hentet inspirasjon fra Sverige og Tyskland. Han brukte av dronningens penger, og det kunne godt ha hett Josephineshall, sier Osnes.

Oscarshall er et typisk lystslott og ikke tenkt til boformål. Slottet er bygd for å sees fra mange kanter, og framstår forskjellig fra de ulike perspektiv. Den engelske hagen er en integrert del av hele anlegget.

Oscar II gjorde slottet til museum i 1881, midt under vetostriden, og brukes ellers som konsert- og representasjonslokale. Det får nå bedre toalettforhold og bedre arbeidsforhold for guidene.

Når det åpner portene i mai neste år etter to års stengning, vil det være gjenskapt i all sin prakt. Møblene, tegnet av arkitekt Nebelong, og treverket får et lysere preg, himlingene får tilbake sine friske fager, og tapet og velour blir fornyet. .

Dette er ett av mange løft som nå tas for å restaurere byggverk av nasjonal betydning. Men fortsatt hører vi om festninger som smuldrer opp. Her er mye ugjort. Norge - «verdens rikeste land» - bør ha råd til å ta vare på sin kulturarv.