Slottet - rom for rom

Dette er det du får se, eventuelt går glipp av, under omvisningene på Slottet i sommer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Se klipp i RealVideo


» Se video fra slottet

Omvisningen starter ved Slottets bakre port. Her nytter det ikke å møte uten billett, og prosjektledelsen oppfordrer besøkende til ikke å ta med barn under skolealder. Det er fortsatt noen uavhentede billetter igjen. Disse koster 55 kroner for voksne, og 45 for barn og honnør, visstnok samme pris som slottene i Stockholm og København.

Deretter ledes gjestene opp trappen og inn i den nye statsråds-garderoben. Dette rommet er helt nytt, og består av to rom som er slått sammen. Her kan statsrådene henge av seg frakker før de går inn i statsrådenes venteværelse. Dette har tidligere vært prinsesseværelse og kontor for Dronningen, men fungerer nå som venterom før regjeringen slipper inn i ministersalongen, og brukes bla. til pressemøter ved statsbesøk. Rommet er dekorert med malerier fra kroningen av Kong Haakon og Kong Olav, og et maleri av de norske utsendingene som kom til Amalienborg slott høsten 1905 for å be Prins Carl bli norsk regent.

Statsrådssalen skapte mye hodebry under oppussingen/ombyggingen. Etterhvert som statsapparatet har vokst, og antall statsråder likeså, har rommet etterhvert blitt altfor trangt. Det opprinnelige bordet ble forlenget, men etterhvert satt Kongen trengt helt opp i døren til Det Hvite Rommet, mens statsministeren satt klemt mellom bordforlengelsen og veggen på den andre siden. Rommet måtte utvides, og det betydde at en måtte slå hull i en bærevegg. I den opprinnelige delen av rommet er kassetthimlingen beholdt, mens den nye delen har beholdt sin opprinnelige stjernehimling. Taket over den delen av bæreveggen som er slått ut er forsterket med jernbjelker. Kongens stol er tronstolen fra den gamle tronsalen på Slottet. På veggene henger det bilder av Kong Haakons ankomster til Norge i 1905 og 1945.

Sør for statsrådssalen ligger det det hvite rommet. Dette rommet, som tidligere var dronningens audiensværelse, skal være det mest påkostede rommet på slottet i forhold til størrelsen. Resten av slottet brukte malte dører, men her ble det installert rene mahognidører da slottet ble bygget. Rommet var det første gjennomførte nyrokokkorommet i Norge.

Noen skritt lenger sør ligger Bernadotte-salongen. Den brukes nå som salong i suiten for konger og presidenter som besøker Norge. Suiten ble innviet av Sør-Afrikas daværende president Nelson Mandela under hans Norgesbesøk i mars i fjor. Rommet er dekorert med malerier av de svensk-norske kongene fra unionstiden 1814-1905, Oscar I, Karl Johan (som tok initiativ til å bygge en kongelig residens i Christiania), Karl den 15, og Oscar II. Maleriet av Oscar II er langt mindre enn de av hans tre forgjengere, og står bortgjemt i sen simpel ramme i en krok. Hans forgjengere ble malt mot slutten av sin karriere, og det ble visstnok ikke tatt initiativ til å sikre seg et portrett av Oscar II før unionsoppløsningen. Ifølge slottsforvalter Thomas Willoch var Oscar II en smule bitter på Norge etter oppløsningen, og «dette kan ha skapt problemer».

Deretter ledes man inn i gjestesuitens soverom, den såkalte Haakon VIIs suite. Divaner og senger er her bekledt med nyvevet indisk silke, og sengen er omkranset med to stolper fra tronarrangementet i den gamle tronsalen.

Deretter går turen opp til vestibylen i andre etasje, der det er uvant godt utsikt nedover Karl Johan, og de som ønsker det kan øve på kongevinket bak de lukkede glassdørene ut til balkongen. Rommet er malt i rosa, som var den opprinnelige ytterfargen til Slottet. Rommet er i gjennomført empire-stil med dyprøde tepper. Her kan en også beskue sølvskjeen Karl Johan brukte til å nedlegge grunnstenen til Slottet i 1825. Utbyggingen ble vedtatt av Stortinget i 1822. Bygget sto ferdig, etter mye og og men og pengemangel, i 1848. Lokaliseringen på Bellevuehøyden utenfor daværende sentrum i Christiania ble valgt av Karl Johan og arkitekt Linstow i fellesskap.

Det berømte «fuglerommet er neste stopp. Veggene og taket i rommet er malt for å gi besøkende inntrykk av at man sitter i en utendørspaviljong og venter. Det er «utsikt» til Gaustatoppen, Dovre, Gudbrandsdalen og Vøringsfossen, og på østveggen en kopi av portalen til Urnes stavkirke. I taket troner det en fiskeørn. Dette rommet er venterom for personer som skal i kongelig audiens, og arkitekt Linstow innredet rommet med kjente norske naturscenarier for å dempe de besøkendes nervøsitet.

Selve audiensen foregår i speilsalen, som har fått sitt navn etter speilene innfelt i rommets dører. Veggene er dekorert med friser inspirert av Akropolis, og malerier fra kroningen av de svensk-norske kongene, med unntak av Oscar I. Han ble aldri kronet til konge i Norge, biskopen i Nidaros nektet fordi hans dronning fortsatt var katolikk. På bildet av kroningen av Karl Johan kan en også beskue det som antageligvis er en av de første avbildningene av en norsk mannsbunad brukt i formell sammenheng. Blant det ellers uniformstunge publikum sitter det en stortingsrepresentant i Romsdalsbunad.

Disse bildene hang tidligere i den daglige spisesalen, som ligger ved siden av. Bildene ble tatt inn hit da Victoria-tidens strenge seksualmoral kom til Norge for å dekke til de frimodige nymfene som dekorerte veggene. I dag inntas mindre lunsjer og middager i denne spisesalen, som er dekorert i gammel pompeiansk stil. Møblementet ble gitt som gave til Kong Olav ved hans 60-årsdag. Rommet er og spesielt i den forstand at det inneholder originale lysekroner fra før 1903.- Da elektrisiteten ble innført på slottet ble de gamle lysekronene solgt på auksjon, og de fleste er tapt for alltid.

Lille festsal brukes til en rekke arrangementer, blant annet til utdeling av Kongens fortjenstmedalje. Rommet er det eneste som ble møblert med møbler spesialtegnet for Slottet av arkitekt Linstow.

Ved siden av ligger store festsal. Søylehallen med to etasjer er den eneste gjenværende av sitt slag i Europa. Den er fortsatt under oppussing. Salen brukes til festligheter og ball, og siste store ball her var under kongeparets sølvbryllupsjubileum i 1993. Rommet har også vært brukt som kino. Slottet arbeider nå med å fremskaffe lysekroner som kan bringe rommet tilbake til sin opprinnelige prakt.

Store spisesal er siste stopp. Selv om Slottet ikke er spesielt stort i europeisk sammenheng, slottet i Stockholm er til sammenligning fire ganger så stort, og med sine 158 rom blir Osloslottet ganske beskjedent sammenlignet med de 1000 rommene i Madrid, så er spisesalen av europeisk storformat. Hele 220 gjester kan spise på Porsgrunnsporselen, Hadelandsglass og bestikk fra Thostrup & Thua. Veggene er i likhet med den daglige spisesalen dekorert med nymfer, men disse ble aldri tildekket.

Omvisningen skal gjennomføres av ti guider, åtte kvinner og to menn. Disse har bakgrunn var arkitekt-, kunst- og kunsthistoriske studier ved Universitetet i Oslo. Til daglig har rundt 100 personer sitt virke ved Slottet, 30 i slottsforvaltningen og rundt 70 i kongeparets stab. I tillegg kommer garden.

INNGANGSPARTIET: Her starter omvisningen.
BERNADOTTE-SALONGEN: Her henger bilder av de norsk-svenske kongene. Legg merke til (om mulig) det meget beskjedne bildet av Oscar II gjemt til høyre for peisen.
FISKEØRN I TAKET: Ørnen i venteommet er av Norsk Ornitologisk Forening fastslått å være en fiskeørn, i beste fall en havørn.
STATSRÅDSSALEN.
STORE SPISESAL.
HALNAKNE NYMFER: Disse vovede motiver ble tildekket med malerier da Victoria-tiden kom til Norge.
VESTIBYLEN fremstår etter oppossingen i rosa drakt. Da Slottet sto ferdig i 1848 var utsiden rosa.
HER SOV MANDELA: Soverommet i Haakon VIIs suite ble innviet av Nelson Mandela i fjor.
<B>IKKE FERIDG: Store festsal er stadig under oppussing.
VENTEROM: Stoler fra ministersalongen.