Slumjenta blir lege

PUNE I INDIA (Dagbladet): I hylla troner en leirfigur av Ganesh, visdommens gud. I hånda holder hun et fotografi av ei jente fra Hallingdal i Norge. Familien samler seg stolt rundt Ujwala (20). Drømmen blir virkelig. Hun skal bli lege. Slumjenta er Indias håp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du er herved advart: Denne fortellingen har en lykkelig slutt.

Ujwala legger hånda varsomt på kvinnens mage. Pasienten har nettopp født. Doktoren snakker om det hverdagslige miraklet. Ujwala lytter. Øynene er vidåpne. Kunnskap suges inn.

- Jo, jo. Hun er god nok til å klare studiet, sier læreren til Dagbladet.
Vi er på det kombinerte sykehuset og universitetet i Sangamnez, fire timers bilreise fra Ujwalas hjemby Pune. Hun skulle egentlig aldri vært her. Hun, ei fattig jente fra et slumkvarter i India. I en familie på seks under et lekk tak av bølgeblikk. Med en alkoholisert far.

Utenkelig

Tvinne bomullsveker, kanskje. Selge blomster på jernbanestasjonen. Eller gifte seg til en plass i kjøkkenkroken. Men å bli lege? Utenkelig. Likevel står hun der i hvit frakk, overfor sin første pasient.

For 10 år siden begynte pengene å strømme fra fadderfamilien i Hallingdal der oppe i nord. 130 kroner måneden. Det ble mulig å kjøpe bøker og fullføre skolegangen.

Hun viste seg dyktig. Disiplinert. Men legedrømmen ble nær knust. Hun kom inn, men manglet ett fattig poeng på å få stipend. Studieavgiften var på 8 000 kroner, drøyt det dobbelte av farens årslønn på sukkertøymarkedet. Og hun var blitt myndig, med den følgen at det norske fadderskapet skulle utgå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men familien Roen i Hallingdal valgte å fortsette. Likevel manglet hun penger til å takke ja til sin barndoms drøm.

Tombola-hjelp

FØRSTE PASIENT: Ujwala (i midten) sjekker en pasient dagen før sin første eksamen, sammen med læreren og en studentvenninne.

Organisasjonen Fadderbarnas framtid fakset til folket på øya Runde på Sunnmøre. De hadde hjulpet før. Kunne de gjøre det igjen? Rundefolket var med. I april arrangerte de tombola på bedehuset. For doktor Ujwala.

Hun smører olje på hendene, deler bomullen og ruller den én gang i hånda. Én bomullsveke er ferdig. De neste fire timene ruller hun ytterligere 2000. De selges til festivalene.

Drikker opp lønna

Moren og de tre døtrene får slik inn drøyt 100 kroner i måneden. Inntekten er livsnødvendig. Faren drikker bort en tredel av de 300 kronene han tjener på å lage sukkertøy. Leppene er oppsvulmet og hendene skjelver der han sitter på senga, rommets eneste møbel. Ved gassovnen står kona og koker opp melk til teen. Deres hjem er på 10 kvadratmeter, og har tak av tømmer, bølgeblikk, steiner og kvister. Ei stripe av sollys siver gjennom. De håper å få reparert det før monsunregnet setter inn. For 25 år siden tvang tørke og uår ekteparet til å flytte til byen. Nabokona har hjulpet til med leia når det har gått trådt. I smuget utenfor døra er det et hull i steinhellene: gårdens fellesdo, en effektiv spreder av feber og malaria. Ute i gata lunter villhunder, kuer, rickshawer og scootere side om side med purunge jenter som grabber oss i hånda, tar seg til magen og trygler: «One rupies, Sir. Please, one rupies!»

Gratis behandling

- Fra jeg var barn har jeg drømt om å bli lege. For jeg har sett så mange fattige som ikke har råd til medisinsk hjelp. Jeg vil hjelpe dem. Jeg skal gi de som er verst stilt gratis behandling.
Når hun om fire og et halvt år er lege, skal hun arbeide i den indiske humanitære organisasjonen som med norske penger har hjulpet henne fram.

- Det er fælt at så mange ikke får studere fordi de mangler penger. Eller de nektes å bli lege på grunn av sin kaste. Takket være Siv Reshmas foreldre og Runde får jeg oppfyllt drømmen min. Jeg er virkelig takknemlig overfor dem, sier hun, og viser fram et bilde av den indiske hallingdølen hun fikk tilsendt fra Norge noen år tilbake:

- Jo, også for meg føles Siv Reshma som en søster.

Trass i at aldersgrensen for giftermål er 18 år i India, giftes mange av jentene i Ujwalas strøk bort i 14-årsalderen. Å føde ei jente anses som en belastning. Ujwalas far, Shivaji, steriliserte seg etter at han på fjerde forsøket fikk en gutt. Jentenes behov for skolegang neglisjeres. 37 prosent av Indias nær én milliard innbyggere er analfabeter.

Modige ord

- Hadde ikke Ujwala kunnet studere, ville jeg ha giftet henne bort for lenge siden, forteller han.
Mora Anjana har pyntet seg med et rosa sjal over hodet. Hun arbeider hardt for barnas skolegang. Og hun holder familien sammen når spriten tar overhånd.

- Jeg håper mine døtre kan bli uavhengige. Stå på egne bein, uavhengig av mannen. De bør ha sine egne liv, sier hun.

Det er modige ord fra en indisk, gift kvinne.

Vi spør Ujwala hvor lenge hun vil vente med å gifte seg og stifte familie. Faren tar ordet.

- Først får hun studere ferdig. Så får vi se. Jeg har ikke tenkt på noen ennå, sier han. Ujwala blir rød i kinnene og ler.

- Kommer du til å fortsette å bo i slummen, Ujwala?
- Jeg vil prøve å skaffe mine foreldre et nytt hus. Noen ganger selger eierne. Kanskje vi kan kjøpe dette og ett rom til, svarer hun. Far strutter.

Stor utstyrsmangel

Universitet? Dette? Bøfler og indere glaner på oss to hvithudete der vi står foran en sliten fem etasjers murbygning på tettstedet Sangamnez. Vi går inn. Jo, det er her, forteller direktøren. Han viser oss operasjonssalen, biblioteket, yoga-plakatene, steinene til å male urtemedisin med, dampbadet, kongekobraen på glass. Utstyrsmangelen er - som ved mange indiske sykehus - påtrengende. Og på operasjonsbordet ved patologen ligger et to år gammel råttent og oppskåret lik. Ujwala rygger ikke av stanken, men følger respektfullt med på doktorens utlegninger. I morgen avlegger hun sin første eksamen. Hittil har hun vært blant de dyktigste i klassen.

Da kommer vi på gaven vi skulle overrekke: 200 kroner fra Hallingdal. Det er mye penger. Hun takker nei. Kledelig beskjedenhet, tenker vi, og gir oss ikke. Men Ujwala nekter bestemt, men høflig å ta i mot.

- Det blir for mye, forklarer hun.
- Nå ser jeg fram til å hjelpe selv. Det er mange som meg i India.

<B>FØRSTE PASIENT:</B> Ujwala (i midten) sjekker en pasient dagen før sin første eksamen, sammen med læreren og en studievenninne.