- Slumser med avvik

Bjørg (77) har meldt inn flere avvik i hjemmetjenesten, men aldri fått en tilbakemelding. Kommunen er enig i at det skal meldes avvik om feilene Bjørg beskriver. Men nekter å opplyse om det har skjedd i hennes sak.

ETTERLYSER RESPONS: Bjørg Børrestad er opprørt over at hun ikke har fått tilbakemelding på sine klager til hjemmesykepleien. Hun mener også at hjemmesykepleien selv burde meldt inn avvik fra rutinene når det gjelder oppfølging av smertebehandling. FOTO: Kristin Svorte.
ETTERLYSER RESPONS: Bjørg Børrestad er opprørt over at hun ikke har fått tilbakemelding på sine klager til hjemmesykepleien. Hun mener også at hjemmesykepleien selv burde meldt inn avvik fra rutinene når det gjelder oppfølging av smertebehandling. FOTO: Kristin Svorte.Vis mer

- Jeg spør meg selv: Er det brukers oppgave å påse at hjemmesykepleien følger opp pliktene sine?

Bjørg Børrestad (77) trekker pusten og ser på oss med oppgitt blikk over salongbordet.

- Det siste året har jeg meldt inn fire alvorlige avvik, uten at det har skjedd noe som helst. Jeg har verken fått beskjed om hvorvidt personen som har vært hjemme hos meg, også har meldt avvik, eller hva ledelsen i hjemmesykepleien har gjort med mine meldinger, sier Børrestad.

Skal meldes

Avviksrapportering er et av helse- og omsorgssektorens viktigste kontrollverktøy. I tillegg til å rette opp feil når det er mulig, gir avviksrapportering mulighet til læring og forbedring. For Bjørg Børrestad som bruker er det viktig å være trygg på at hjemmesykepleierne er til å stole på, fordi måten de utfører jobben sin på er avgjørende for livskvaliteten hennes.

Børrestad har de siste fire åra hatt vedtak om at hjemmesykepleien skal skifte et smerteplaster hun får på blå resept. Plasteret inneholder det morfinlignende stoffet fentanyl, og både fastlegen og eksperter mener det er svært viktig at frekvens og dosering overholdes. Hvis det ikke skjer, er det et avvik. Det er ledelsen i hjemmetjenesten i Drammen enig i:

- Hvis det som står i brukerens legemiddelkort ikke er fulgt opp, eller behandlingsrutinene ikke er overholdt, skal det meldes om avvik eller uønsket hendelse i vårt system, sier virksomhetsleder Trine Aas i Hamborgstrøm helse- og omsorgsdistrikt.

Problemet i denne saken, er at verken hun eller noen andre i kommunen vil uttale seg om hvorvidt det er meldt om avvik i Børrestads tilfelle, eller hvordan de har behandlet hennes egne klager. Selv om hun har fritatt dem for taushetsplikten.

Skled på isen

Pensjonist Børrestad har et langt yrkesliv i ulike administrative stillinger i helsevesenet bak seg. Nå føler hun at hun kjenner systemet fra både den ene og den andre siden.

En marsdag for mer enn tjue år siden skled Børrestad på et islagt fortau i Drammen. Landingen var alt annet enn god. Da hun kom til sans og samling nede på isen, skjønte Børrestad med en gang at noe var fryktelig galt: Den ene foten hennes hang og slang fra ankelen, og tærne pekte feil vei.

- Jeg måtte konsentrere meg om ikke å svime av mens jeg ventet på hjelp, men jeg klarte å holde meg våken, forteller hun.

Nå sitter Børrestad i leiligheten sin i Drammen sentrum med et ankelledd laget av titan. Det fungerer som et hengsel på et kjøkkenskap, forteller hun. Den store ulempen er fantomsmertene hun har måttet leve med siden det ekte leddet ble byttet ut. Det er smerter som aldri vil forsvinne, og som gjør at hun som oftest bare sover et par timer om nettene.

Senskadene etter fallet er plagsomme, og siden april 2015 har fastlegen forskrevet et såkalt Fentanyl-plaster (sterktvirkende opioid) på blå resept som smertelindring. For Børrestad er det hjemmesykepleiens rutiner rundt hjelp til denne smertelindringen som er blitt hennes store utfordring.

Alvorlig ignorans

De siste ukene har Dagbladet belyst situasjonen i eldreomsorgen gjennom artikkelserien «Alle skal hjem». De første artiklene i serien har vært fra Oslo, og blant annet fortalt om eldre som føler seg presset til å bo hjemme, selv om de ikke klarer seg selv. Vi har også fortalt om pårørendes situasjon og om ulikheter i hvordan hjemmetjenestene i de femten bydelene i hovedstaden praktiserer plikten til å melde fra når det skjer feil.

«Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten» er overskriften på paragrafene i Lovdata som pålegger hjemmesykepleie og sykehjem til å dokumentere avvik og brukererfaringer. I forskriftens paragraf 6 g) heter det at denne plikten blant annet innebærer

« å ha oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.»

Børrestad tok kontakt etter å ha lest en av Dagbladets artikler om manglende avviksrapportering i hjemmetjenesten i Oslo. Hun forteller at hun som bruker av hjemmetjenester i Drammen kommune, opplever at hjemmesykepleierne ikke melder avvik om det hun opplever som alvorlige feil, og at hun som bruker ikke blir hørt når hun sier ifra.

- Konsekvensene har blant annet vært veldig mange telefonoppringninger, til irritasjon både for dem og meg. Det opprører meg at klager ikke kommer videre i systemet, og jeg har sagt det til dem: Dette er alvorlig. Hvis dere ikke gjør noe, kommer jeg til å gå til avisa. Det gjør jeg nå, både for min egen del og for alle dem som aldri sier fra. Det er så mange som ikke tør.

Slums

Vedtaket om forskrivning av blå resept på Fentanyl-plaster innebar at en ansatt i hjemmesykepleien skulle komme hjem til henne og skifte smerteplasteret hver andre eller tredje dag.

- De skal fjerne det gamle, klistre på et nytt og trykke i tretti sekunder, slik at det fester seg. Så skal de sette et nytt plaster oppå smerteplasteret, slik at jeg kan dusje uten at det faller av, forteller Børrestad.

Siden jul har hun forsøkt å trappe ned på bruken av smerteplaster.

- Jeg vil ikke bli narkoman, og jeg liker ikke virkningen det morfinlignende stoffet har på hodet mitt. Jeg merker at jeg blir sløvere, og det liker jeg ikke. Derfor har jeg redusert dosen kraftig, forteller hun.

Målet er å slutte helt. Hun håper hun klarer å håndtere smertene, slik at hun får sove om nettene.

OPPRØRT: Bjørg Børrestad er opprørt over det hun opplever som slums i hjemmesykepleiens medisinhåndtering. FOTO: Kristin Svorte.
OPPRØRT: Bjørg Børrestad er opprørt over det hun opplever som slums i hjemmesykepleiens medisinhåndtering. FOTO: Kristin Svorte. Vis mer

- Det er kanskje fordi jeg forsøker å trappe ned at jeg synes det er ekstra grovt når de slumser med rutinene rundt bytte av plasteret, sier hun.

Børrestad forteller at hun i løpet av det siste året blant annet har opplevd at en pleier har satt på et nytt plaster uten å fjerne det gamle. Siden plasteret sitter på ryggen, har hun ikke mulighet til

å fjerne det selv. Hun har også opplevd at en sykepleier har kommet en dag for tidlig for å skifte.

- Problemet er at virkningen av plasteret holder seg i 12 timer etter at man tar det av. Resultatet er at når plasteret skiftes for tidlig, så får jeg for stor dose i kroppen. Det samme skjer når jeg har på meg to plastre.

Børrestad sier at den eneste responsen hun har fått når hun har sagt fra direkte til en sykepleier om avviket fra rutinene, er at «det gjør ikke noe».

- Det føles som total mangel på respekt, når de ikke lytter til deg når du sier fra, Man føler seg rett og slett oversett.

Gir alltid tilbakemelding

Selv om Børrestad har fritatt hjemmesykepleien for taushetsplikt i denne saken, ønsker verken virksomhetsleder Trine Aas eller avdelingsleder for hjemmesykepleien i Hamborgstrøm helse- og omsorgsdistrikt i Drammen, Merethe Eriksen, å kommentere Børrestads sak.

Begge bekrefter imidlertid at avvik fra frekvens i bytte av Fentanyl-plaster eller å glemme å fjerne et plaster før et nytt settes på, er hendelser som skal meldes skriftlig inn i avvikssystemet. Eriksen forteller at dersom en ansatt oppdager den uønskede hendelsen, så legger vedkommende selv avviket inn i systemet. Enten avviket meldes inn av en ansatt eller av en bruker, skal melder få tilbakemelding om den videre prosessen, inkludert vurdering av alvorlighetsgrad og hvilke tiltak som settes inn.

- Den ansatte som melder inn en uønsket hendelse i systemet vårt vil automatisk få oppdateringer om den videre saksbehandlingen. Hvis det er brukeren selv som tar kontakt og klager, så er det jeg eller fagansvarlig som snakker med vedkommende og legger klagen inn i systemet.

- Kan det skje at brukeren ikke får tilbakemelding om hva som skjer videre?

- Nei, siden brukerne ikke har tilgang på avvikssystemet vårt, er både jeg og fagansvarlig nøye med å gi brukeren en muntlig tilbakemelding om hvordan vi behandler hendelsen og hvilke tiltak vi setter inn.

- Så glipper i forhold til tilbakemelding til bruker er utenkelig?

- Ja, vi følger rutinen om tilbakemelding.

- Hva med deres egne ansatte: Hvor sikre kan dere være på at de som er ute i felt alltid melder inn avvik når de selv eller kolleger gjør feil?

- Jeg som leder er selvfølgelig avhengig av å stole på at ansatte følger tiltaksplanen. Jeg er også avhengig av at de melder inn avvik dersom de selv eller en kollega gjør en feil. Det handler om tillit, sier Eriksen.

Hun forteller at avdelingsleder og fagansvarlig i hjemmesykepleien avgjør om hendelsens alvorlighetsgrad kategoriseres som «lav», «middels » eller «høy». Alvorlige avvik skal varsles videre til rådmann i kommunen. Ved mindre alvorlige avvik skal det settes inn tiltak for å hindre gjentagelse.

- Hva slags tiltak kan det være?

- Det spørs på innholdet i avviket. Det kan være en påminnelse i tiltaksplanen - «husk å...», eller at vi i en periode har et «obs - husk på» i rapportboka, forteller Eriksen.

Når en ansatt melder fra om avvik er det imidlertid ingen automatikk i at brukeren får beskjed.

Fastlegen bestemmer

Bjørg Børrestad har brukt Fentanyl-plaster som smertelindring siden våren 2015. Det vil si i drøyt fire år. Ifølge professor Johan Ræder ved medisinsk fakultet ved universitetet i Oslo er Fentanyl-plaster en så kraftig smertebehandling at den bare skal brukes i noen uker av gangen. Burde hjemmesykepleien ha reagert på at brukeren har fått denne smertebehandlingen i flere år og meldt bekymring i avvikssystemet?

- Det spørs litt hva som er årsak til at brukeren er satt på smertebehandlingen, mener avdelingsleder Eriksen i hjemmetjenesten.

- Vi har en årlig gjennomgang av legemiddelbruk. Da tar vi opp hver eneste bruker med vedkommendes fastlege. Vi kan stille spørsmål ved hva fastlegen har forordnet, men hvis fastlegen mener det han har forordnet er riktig for pasienten, så må vi forholde oss til det, sier Merethe Eriksen.

Viktig rutine

Børrestads fastlege, Atle Eikeland ved City legesenter i Drammen, sier at han har et tett og godt samarbeid med hjemmesykepleien som administrerer smerteplastrene til Børrestad.

Han har ikke fått melding om avvik i forhold til frekvensen i skifte av plastre.

- Men hvis det har skjedd at plastre er skiftet for sent, eller at det er skiftet for tidlig, uten at det gamle plasteret er fjernet, så er det i høyeste grad avvik som bør meldes, sier han.

- Plastrene skal byttes hver tredje dag, og rutinen er viktig å overholde. Effekten avtar gradvis, og hvis et plaster skiftes for seint vil pasienten få det vi kaller gjennombruddssmerter. Hvis det skiftes for tidlig, er det viktig at det gamle plasteret blir fjernet. Fentanyl-plaster har adderende virkning, det vil si at pasienten risikerer å få i seg dobbel dose, dersom hun går med to plastre.

Balansekunst

På spørsmål om hvorfor Børrestad i fire år har fått forskrevet en smertelindring som ifølge eksperter kun skal gis i en periode på noen få uker, viser fastlegen til at smertelindring generelt handler om å øke livskvaliteten til pasienten, uten at behandlingen har for store bivirkninger.

- Det handler om å balansere mellom en behandling som gjør at pasienten får minst mulig smerter, best mulig behandling og færrest mulig bivirkninger. Morfinplaster av denne typen brukes bare når man ikke kommer i mål med annen behandling. Plasteret har god smertestillende effekt, men i feil hender har det alvorlige bivirkninger og potensiale for misbruk og avhengighet. Noe som også gir fare for overdosering, understreker Eikeland.

Eikeland bekrefter at Børrestad holder på med nedtrapping av behandlingen, og at målet er at hun skal slutte helt med smertebehandling.

- Bjørg gjør en kjempejobb, og har satt seg godt inn i hvordan denne typen medisinering fungerer. Jeg kan forstå at hun blir opprørt dersom ikke rutinene følges, sier Eikeland.