- Slutt å piske arbeidsfolk

Sykefraværet er omtrent som på 70-tallet. - Nordmenn har ikke slett arbeidsmoral, mener overlege.

SOM Å PISKE EN TRØTT HEST: «Å øke kravene og stramme inn på rettighetene blir som å piske en trøtt hest», skriver overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Håkon Lasse Leira i en kronikk i dagens Dagbladet. Foto: TOM E. ØSTHUS
SOM Å PISKE EN TRØTT HEST: «Å øke kravene og stramme inn på rettighetene blir som å piske en trøtt hest», skriver overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Håkon Lasse Leira i en kronikk i dagens Dagbladet. Foto: TOM E. ØSTHUSVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): «Å øke kravene og stramme inn på rettighetene blir som å piske en trøtt hest», skriver overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Håkon Lasse Leira i en kronikk i dagens Dagbladet.

Les hele kronikken her!

Lav arbeidsmoral?
I løpet av neste uke starter trepartsforhandlingene om sykelønnsordningen, opplyser NHO-sjefen John G. Bernander. Det er utarbeidet flere grunnlagsdokumenter der partene og regjeringen er enige om at en ny ordning ikke skal medføre noen ekstra økonomisk belastning for arbeidsgiverne. Ifølge statsminister Jens Stoltenberg er en utvidelse av arbeidsgiverperioden en mulig løsning.

Samtidig har flere anklaget nordmenn for å være late og ha lavere arbeidsmoral enn ellers i Europa.

Leira har jobbet som arbeidsmedisiner i over 30 år, blant annet ti i år i Arbeidstilsynet, og er sterkt provosert over at statsministeren vil forandre sykelønnsordningen:

- Voldsomme angrep«Angrepene på sykelønnsordningen er etter hvert blitt ganske voldsomme. Denne ordningen, som har hatt stor støtte både i folket og på Stortinget, blir nå karakterisert som en ordning som favoriserer de late, unnasluntrerne, de med lav arbeidsmoral», skriver Leira.

Han viser til at sykefraværet i dag er på omtrent det samme nivået som på 1970-tallet:

«Dessuten er korttidsfraværet, 1-3 dager, det som kan settes i sammenheng med akutt sykelighet, konstant på cirka 1,5 prosent».

Høy yrkesdeltakelseLeira mener at utgiftene til sykefraværet går opp, ikke fordi vi er mer syke enn før, men fordi statens utgifter øker fordi vi er flere og fordi vi har høyere yrkesdeltakelse enn noe annet land:

«Derfor kan det være riktig at vi har verdens høyeste utgifter til sykefravær, men vi er også verdens rikeste nasjon og er stolte over å ha en velferdsstat, så hvilket land skulle ha høyere sykefraværsutgifter enn oss?»

Leira peker på at arbeidstakere har fått det bedre, men at et mindretall har fått det verre:

SLETT ARBEIDSMORAL?: Nordmenn blir beskyldt for å ha slett arbeidsmoral. Men stemmer dette bildet med virkeligheten? Bildet er av Andras Nesheim (18), som hadde sommerjobb hos Årdal Hydro i år. Dagbladet møtte ham da vi lagde en reportasje om Årdal-samfunnet. Foto: LARS LINDQVIST
SLETT ARBEIDSMORAL?: Nordmenn blir beskyldt for å ha slett arbeidsmoral. Men stemmer dette bildet med virkeligheten? Bildet er av Andras Nesheim (18), som hadde sommerjobb hos Årdal Hydro i år. Dagbladet møtte ham da vi lagde en reportasje om Årdal-samfunnet. Foto: LARS LINDQVIST Vis mer

«Det kan være noe av forklaringen på at fem prosent av arbeidstakerne står for hele 80 prosent av sykefraværet. Å øke kravene og stramme inn på rettighetene blir som å piske en trøtt hest. Det er ikke mer å hente», skriver overlegen.

- Syke personer forsvinner ikkeLeira tror konsekvensene av å redusere rettigheten til sykepenger vil øke utgifter til arbeidsløshet og sosialhjelp i stedet:

«Syke personer som ikke får sykepenger forsvinner ikke, de dukker opp i en annen statistikk. Både EU og Nordisk Ministerråd har påpekt at om en tar hensyn til at ulike land har ulike ordninger, viser det seg at sykefraværet er omtrent på lik linje i Vest-Europa». 

Leira mener løsningen er å tilpasse arbeidslivet slik at det er plass til flere:

«Det må bli rom for de ganske mange av oss som ikke klarer å yte 100 prosent hver dag, de som vi i dag finner blant de sykmeldte og i køen av søkere på jobber som ikke finnes».

SYKE SOM FØR: Hvor er de late anno 2009, sier du? Ifølge Statistisk sentralbyrå er sykefraværet i dag omtrent det samme som i 1970, til tross for et generelt tøffere arbeidsmiljø i dag. På dette bildet representeres den norske arbeidsmauren ved Freia-ansatte i 1994, i full sving med produksjonen av «Kong Haakon». Foto: SCANPIX
SYKE SOM FØR: Hvor er de late anno 2009, sier du? Ifølge Statistisk sentralbyrå er sykefraværet i dag omtrent det samme som i 1970, til tross for et generelt tøffere arbeidsmiljø i dag. På dette bildet representeres den norske arbeidsmauren ved Freia-ansatte i 1994, i full sving med produksjonen av «Kong Haakon». Foto: SCANPIX Vis mer