FURUSET(Dagbladet.no):- Deler av befolkningen har lært seg til å ikke snakke høyt om hva de mener. De opplever at det er lagt en klam hånd over dette temaet. Men når store deler av befolkningen ikke kan si hva de opplever vil det kunne slå tilbake som en rasistisk rekyl, sier førsteamunensis ved Universitet i Oslo, Ivar Morken, til Dagbladet.no.
Han jobber på Institutt for spesialpedagogikk med problemstillinger rundt migrasjon og skoler.
- Lytt til folk
I årene rundt 1900 var de eneste innvandrerene i den lille bygda Furuset syv svenske familier. I dag har 39 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn.
Selv har Morken bodd på Furuset i en årekke. Han mener at man bør lytte mer til folks erfaringer når det gjelder hverdagsliv og integrasjon i flerkulturelle miljøer.
- En typisk situasjon er at en nabo klager over hva en innvandrer gjør i et borettslag. Da vil kanskje en antropolog komme å si at ikke alle innvandrere oppfører seg sånn - at man må se på flertallet og ikke generalisere. Dette er like provoserende som å si til en person som er misfornøyd med legebehandlingen at norske sykehus er best i verden. Det allmenne er jo klekkende likegyldig når vi står overfor konkrete utfordringer, sier Morken.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
