Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slutt for krigsseilerne

Til høsten legges Norges Krigsseilerforbund ned. Medlemmene er rett og slett i ferd med å dø ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er ingen som har krefter til å holde på lenger. Folk begynner å bli gamle, og gjennomsnittsalderen i forbundet ligger på rundt 80 år, sier den første formannen i Krigsseilerforbundet, forfatteren Leif Vetlesen (78) til Dagsavisen. Forbundet har i dag anslagsvis mellom 2- og 3000 medlemmer.

Dermed er en epoke over i norsk etterkrigshistorie. Det har vært en historie om kamp og bitterhet, men også seier. Forbundet startet i 1951, med «Nortraship-saken». - Den viktigste saken i forbundets historie, sier Vetlesen. Penger til krigsseilerne hadde under krigen blitt satt på konto. Meningen var at de skulle utbetales etter krigens slutt, men Høyesterett slo i 1954 fast at pengene skulle plasseres i et fond, som krigsseilerne og deres enker måtte søke om penger fra. Først i 1972 ga kampen mot dette vedtaket resultater for forbundets medlemmer, da pengene ble utbetalt.

Siden har Krigsseilerforbundet kjempet med å få tilkjent krigspensjon til sine medlemmer. Et stort problem var å få tilkjent full pensjon for senskader fordi kunnskapen om slike skader var for dårlig blant legene som skrev ut erklæringene.

Alle forbundets lokallag blir lagt ned. Det gjør også magasinet «Krigsseileren», som får siste utgivelse i oktober.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media