Slutt på «kristen og moralsk oppseding»

Regjeringen legger fram forslag til ny formålsparagraf i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): «Avkristning», «historieløshet» og «svik mot vår kristne grunnvoll» - slik har kritikerne beskrevet Regjeringens arbeid med å lage en ny formålsparagraf for norske barnehager og skoler.

I dag legges resultatet av arbeidet frem i form av to nye odelstingsproposisjoner.

- Jeg er veldig fornøyd. Vi har kommet fram til et sett med verdier som har historisk bakgrunn i Norge, men som også kan ha en annen inngang. Paragrafen er inkluderende, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til Dagbladet.no. Han har bare gjort noen små endringer på det forslaget Bostadutvalget la fram.


Bred støtte

I morges møtte ministeren representanter fra Humanetisk Forbund, Elevorganisasjonen, Teologisk fakultet ved Universitet i Oslo (UiO) og Islamsk råd, for å få deres synspunkter på den nye paragrafen.

- Jeg tror paragrafene vil få bred støtte av ledelsen i Den norske kirke, men hvordan den vil bli møtt av grasrota og det frikirkelige miljøet er jeg usikker på, sier Oddbjørn Leirvik, professor ved Teologisk fakultet ved (UiO).

Før Bolstadutvalget la fram sin innstilling i fjor sommer, fikk utvalget over 10 000 underskrifter fra folk som krever fortsatt kristen formålsparagraf i skole og barnehage.

I den nåværende paragrafen står det at «grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding». I det nye forslaget er dette byttet ut med at opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier slik de kommer til uttrykk i «kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane».

SLUTT MED KRISTEN FORMÅLSPARAGRAF: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er glad Bostadutvalget kom fram til et konsensusforslag til ny formålsparagraf. Han har kun foretatt små justeringer. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer

- Den største styrken er at den klarer å peke på noen grunnleggende fellesverdier uten å nevne hvilke livssyn de tilhører, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun har også sittet i Bostadutvalget, og røper at det var en omstendelig prosess å komme fram til et forslag alle kunne enes om.

- Jeg ble litt motløs til tider, vi snakket sammen i flere måneder før vi nærmet oss en løsning, sier Mile.

Ble hørt

Også generalsekretæren i Islamsk Råd, Shoaib Sultan, kan gi sin støtte til paragrafen som legges fram i statsråd i dag klokka 12.

- Vi hadde ønsket oss en klarere grensedragning rundt foreldrenes rettigheter og plikter i barnehagen, i tillegg ønsket vi mer fokus på moralske verdier, men dette har vi ikke fått gjennomslag for, sier han.

Likevel føler han at muslimene har blitt hørt i prosessen, samtidig som de har endret egne standpunkter gjennom samtaler med andre kristne miljøer.

- I utgangspunktet ønsket vi å fjerne alle referanser til det kristne, men etterhvert forstod vi at dette ble oppfattet som at vi ønsket å utradere hele kristendommens plass i Norge. Nå er det greit for oss at det henvises til \'kristen tradisjon\', sier han.

Kunnskapsministeren tror den nye formålsparagrafen vil få praktisk betydning i norske skoleelevers hverdag.

- Dagens paragraf har skapt så mye splid at den har mistet sin betydning. Det nye forslaget er et verktøy for skolen som skal ligge til grunn for andre vedtak som gjøres om skolen, sier han til Dagbladet.no.