<strong>VONDE BILDER:</strong> Blandt uskyldig moro ligger det bilder av dyremishandling, barn som sulter og stygge kommentarer om andres utseende. Skjermdump: Momio
VONDE BILDER: Blandt uskyldig moro ligger det bilder av dyremishandling, barn som sulter og stygge kommentarer om andres utseende. Skjermdump: Momio Vis mer

- Små barn deler bilder av sultende barn og mishandlede katter med utstoppede øyne

Kaller seg «Facebook for barn».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): På et sosialt nettsted som omtales som «Facebook for barn» helt ned i sjuårsalderen, deles bilder av mishandlede dyr, barn som sulter og barn som ber om å få rangert seg selv etter utseende.

- Blant mye uskyldig moro, ser vi innimellom bilder av mishandlede dyr som har fått fjernet et øye med skrutrekker, og sultende afrikanske barn som lider, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen til Dagbladet. 

- Mange legger også ut bilder av seg selv og ber om å bli rangert utifra utseendet, og noen får stygge kommentarer, sier hun. 

- Kombinasjon av lei seg og imot Tønnesen er rådgiver og foredragsholder i Barnevakten. Hun tror ikke alle foreldre vet hva barna deler gjennom appen, Momio, som er utviklet i Danmark og kom til Norge i mars i år.

- De små barna ber hverandre dele bildene av dyremishandlingen for å vise at man er mot det. Dermed spres bildet bare enda mer. De deler det i en kombinasjon av å være lei seg og veldig imot at sånt skjer, samtidig som de sanker «likes» og kommentarer, sier hun.

<strong>«SE HER, STAKKARS FOLK:</strong> Bilder som dette legges ut på Momio. Skjermdump: Momio
«SE HER, STAKKARS FOLK: Bilder som dette legges ut på Momio. Skjermdump: Momio Vis mer

I appen leker og kommuniserer barna gjennom en figur, og på samme måte som på Facebook kan man skrive og dele bilder og video på en vegg for alle, eller bare med venner.

Bare i Norge er appen lastet ned mer enn 151 000 ganger.

Scroller man seg nedover «veggen», ser man flere bilder av grovt mishandlede katter og hunder, barn med utstående øyne, synlige ribbein og store, feil- og underernærte mager.

- For mange barn kan bildene oppleves som opprørende og vonde. Barn er nysgjerrige og har tilgang til mye via skjermer - ser man mange slike innlegg så gjør det nok noe med et barnesinn, sier Tønnesen.

Nesten halvparten av alle barn mellom 9-16 år, 52 prosent av dem jenter, har rapportert eller sagt fra om noe som har skjedd på internett, ifølge Medietilsynet
Tidligere undersøkelser har vist at norske barn er på topp når det kommer til å søke på nettsider med hatefullt innhold. I 2010 kom det i en EU Kids Online-undersøkelse, som blant annet ledes av norske Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo, fram at ett av fire norske barn mellom elleve og 16 år har vært på nettsider de oppfatter som hatefulle.

- Anoreksi og selvmord - Vi vet at norske barn søker på emner og sider om anoreksi, selvmord og selvskading, sier Staksrud, som understreker at hun ikke kjenner til Momio-appen.

<strong>DYREMISHANDLING:</strong> «Tenk at noen vil skade noe så nusselig», skriver et barn på Momio, over et bilde av en stygt mishandlet hund. Skjermdump: Momio
DYREMISHANDLING: «Tenk at noen vil skade noe så nusselig», skriver et barn på Momio, over et bilde av en stygt mishandlet hund. Skjermdump: Momio Vis mer

For det er ikke bare på Momio barn ser ting de kanskje skulle vært foruten. Også på Instagram og Facebook, som allerede har vært i Norge i årevis, kan man søke opp bilder av svært grov karakter.

Ved enkle søk fant Dagbladet hundretusener av bilder om emner som kanskje skulle vært sensurert da Instagram i fjor valgte å «ulovliggjøre» noen få, kanskje mindre grove søkeord (som ord av seksuell karakter, red.journ.).

- For mange barn blir bilder av krig, terror, dyremishandling, andre barn som har det vondt og mobbing, veldig nært deres egne liv. De kjenner seg igjen i det de ser. Noen barn har vanskelig for å forstå hvorfor det er slik - og opplever det derfor som skremmende når de ikke får det forklart, sier Staksrud.

Barna: «Bedre barndom før» «Barnas Facebook», Momio, ble utviklet i håp om å trekke barna vekk fra «voksne» Facebook.

Momios administrerende direktør i Danmark, Henrik Riis, sier til Dagbladet at de ikke er kjent med at barn deler bilder av dyremishandling og sultende barn.

<strong>VONDE BILDER:</strong> Bilder av denne karakter deles i en kombinasjon av at barna ønsker å si de er imot slikt, og at de ønsker «likes» og kommentarer. Skjermdump: Momio
VONDE BILDER: Bilder av denne karakter deles i en kombinasjon av at barna ønsker å si de er imot slikt, og at de ønsker «likes» og kommentarer. Skjermdump: Momio Vis mer

- Alle Momo-sider overvåkes både av ansatte administratorer fra landene det gjelder, og av avanserte verktøy. Dessuten kan alt innhold anmeldes av brukerne. Bilder som anmeldes fjernes automatisk fra Momio og blir deretter vurdert individuelt av våre ansatte, sier han.

- Hvis innholdet ikke er akseptabelt, blir brukeren advart eller uetstengt fra Momio. Vi har også mulighet til å blokkere selve enheten, slik at kan bruke Momio igjen, sier Riis.

Tonheim Tønnesen i Barnevakten mener det kan bli for mye av det gode, når barn har tilgang til Instagram, Facebook og sider og apper som Momio.

- Som rådgiver og mamma kjenner jeg at det er avgjørende at barn og unge blir rustet til å sette grenser for seg selv og overfor andre. Det gjelder også tidsbruk.

<strong>RÅDGIVER BARN:</strong> Kjellaug Tonheim Tønnesen er rådgiver og foredragsholder i Barnevakten. Foto: Barnevakten
RÅDGIVER BARN: Kjellaug Tonheim Tønnesen er rådgiver og foredragsholder i Barnevakten. Foto: Barnevakten Vis mer

Hun møter mange barn i grunnskolealder når hun holder foredrag om nettvett. 

- Mange er begeistret for skjermaktivitetene, men jeg har flere ganger også hørt barn og unge si at de tror vi voksne hadde en bedre barndom, fordi vi vokste opp uten skjerm. Det er veldig sterk å høre, sier hun.

- Kompetente barn Barnepsykolog Magne Raundalen sier til Dagbladet at det i utgangspunktet ikke er en negativ sak at barn vet å søke seg fram til grafisk innhold i apper og på nett.

- I første omgang betyr det at de er avansert og kompetente og vet å finne fram - og at de har lært seg det. Det er vel og bra, men så er spørsmålet om det de finner er vel og bra. For barn ned i sjuårsalderen finnes det bare én løsning på det, og det er at foreldre må delta og passe på, sier han.

Meninger kan være vel så farlige, mener Raundalen.

<strong>BARNEPSYKOLOG:</strong> Psykolog Magne Raundalen. Foto: Steinar Buholm/Dagbladet
BARNEPSYKOLOG: Psykolog Magne Raundalen. Foto: Steinar Buholm/Dagbladet Vis mer

- Jeg er ikke så engstelig av det de ser på mobiltelefonen skal skremme dem, men jeg tenker på meningsinnholdet - og da er det farlig først dersom de blir utsatt for gjentatte ideer og meninger som er helt forkastelige - som kvinnehat, vold mot medmennesker, dyr og rasisme.

Staksrud, som var medforsker i EU Kids Online, har i en årrekke har forsket på temaet. Hun mener foreldre kan bli blinde på hva barna deres oppsøker og ser.

- Dessverre er vi som voksne lite klar over det, og snakker for lite med barna om det de ser, sier hun.

«STYGG!!» Under tilsynelatende uskyldige bilder av seg selv, får selv de aller yngste barna stygge kommentarer.

«Skal jeg si det du ønsker å høre, eller skal jeg si hva jeg egentlig mener?, lyder en av meldingene under et bilde av ei jente på Momio.

<strong>FORSKER:</strong> Elisabeth Staksrud er undervisningsleder og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO
FORSKER: Elisabeth Staksrud er undervisningsleder og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO Vis mer

«STYGG!!» lyder neste melding.

- Mange deler hyggelige bilder av seg selv, og så er det mange som ber andre «vurdere» hvordan de ser ut: «hvor pen er jeg på en skala fra 1 til 10?», spør de, sier Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

- Det er blitt en del av kulturen vår, å stemme folk inn og ut og rangere hit og dit, både gjennom TV-programmer og på nett. Men det er hjerteskjærende når en åtteåring legger ut slike spørsmål. Selv om de kan rapportere stygge kommentarer, så er ordene sagt - og de blir liggende på «veggen», synlig for alle, sier hun.

Hilde Anette Aamodt ved HiOA har forsket mye på barn og sosiale medier. Hun mener netthets er like alvorlig som «vanlig» mobbing.

FORSKER: Hilde Anette Aamodt er stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forsker på barn og sosiale medier gjennom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA): Foto: HiOA
FORSKER: Hilde Anette Aamodt er stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forsker på barn og sosiale medier gjennom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA): Foto: HiOA Vis mer

- Negative tilbakemeldinger mot barn i sosiale medier er like skadelig som de negative tilbakemeldinger de får direkte. Det påvirker både barnas identitetsutvikling og selvbilde.

Hun reagerer på at små barn oppsøker, deler og ser ting som dyreplaging og sult.

- Det kan gjøre dem utrygge i sin vanlige hverdag. Det kan påvirke deres tillitt og relasjoner til andre mennesker på en negativ måte, sier hun.

Ikke opp til barna Tonheim Tønnesen i Barnevakten mener det alt i alt er foreldrenes ansvar å passe på hvor lang tid barna deres bruker foran skjermer. 

- Det er ikke lenger slik at PC-en står i stua og alt innholdet er der - nå ligger innholdet i små apper på bærbare maskiner. Det er nok vanskeligere å følge med nå, sier hun.

Slik følger du med barnas nettvaner:

• Snakk med barna dine, og vis interesse for det de liker. Spør dem «hvordan har du hatt det på nett i dag?». Selv om de ikke alltid svarer, øker sjansen for at de kommer til deg når de virkelig trenger deg.

• Be barna legge vekk telefoner, nettbrett og bærbare PC-er under måltider og ved leggetid. 

• La barna være «skjermfrie» minst en time før de skal sove. Det gir bedre søvnkvalitet.

• Snakk med barna om nettvett, og bevisstgjør dem på hva som er greit å dele, kommentere og like. 

• Barn har godt av å kjede seg og ha tid til å reflektere. Ikke la enhver stund der det ikke skjer noe fylles med skjermaktiviteter.

• Det er mye som er bra, lærerikt og nyttig med sosiale medier og spill. Hjelp barna å finne medieinnhold med en viss kvalitet, og gjør innstillinger som er tilpasset barnets alder og modenhet. 

Kilde: Elisabeth Staksrud ved UiO, Kjellaug Tonheim Tønnesen ved Barnevakten og Hilde Anette Aamodt ved HiOA. 

Momio:

Dansk app, tilgjengelig i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Belgia og Tyskland.

Fra samme spillutviklerne som blant annet GoSupermodel, som «tok av» i 2006.

Lastet ned 150 000 ganger i Norge, har tilsammen ca 650 000 nedlastinger.

Appen framstår som en blanding av spill og sosialt media, og målgruppen er gutter og jenter i alderen sju til 12 år.

Hver bruker lager seg en figur som representerer dem både når de «leker» med andres figurer, og når de kommuniserer gjennom chat eller legger noe på «veggen».

Brukerne har mulighet til å legge inn opplysninger om hvilken skole og klassetrinn de går på, slik at det lett kan søkes opp hvem andre på skolen som også er på Momio.

Man kan også søke opp brukere som i andre sosiale medier. Noen dikter opp brukernavn, mens andre bruker kanskje deler av sitt ekte navn på figuren sin.

WatAgame kaller Momio for barnas Facebook.

Appen  fungerer på mange måter som en blanding av Facebook og Instagram, og i tillegg kan man leke med figurene man lager.

Hver bruker kan legge til venner.

Kilde: Henrik Riik i WatAGame og Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

Så mange barn rapporterer:

Nesten halvparten av alle barn mellom 9-16 år, signifikant flere jenter (52 prosent) enn gutter (38 prosent), har rapportert eller sagt fra om noe som har skjedd på internett.

Signifikant flere 15-16-åringer (28 prosent) og særlig jenter (33 prosent) sier ifra direkte til nettsiden.

At flest sier fra direkte til nettsiden kan skyldes at de rapporterer om feil eller upassende innhold i sosiale medier eller på bildedelingstjenester.

17 prosent har rapportert eller sagt fra til foreldrene sine når det har skjedd noe på internett, og det er særlig jenter i alderen 9-11 år (28 prosent) og 12-14 år (25 prosent) som sier fra til mor eller far.

En av ti, signifikant flere 12-14 åringer (14 prosent) oppgir at de har sagt fra til andre når det har skjedd noe på internett.

Svært få oppgir at de bruker hjelpetjenester som slettmeg.no, Kors paå halsen osv. og går til politiet når det skjer noe.

Årsaken til dette kan være at det som skjer ikke er så ille at det krever hjelp fra politi eller spesielle hjelpetjenester.

Totalt sett vet de aller fleste 9-16-åringer at de kan si ifra eller rapportere til noen hvis de opplever noe på internett de ikke liker. 

Kilde: Medietilsynet, mars 2014: Barn og medier.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer