Småfisk i garnet

Det er fire uker til president Vladimir Putin skal gjenvelges. Han er kong Neptun i et hav der det ellers bare er småfisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RUSSISKE PRESIDENTKANDIDATER

er ikke som andre presidentkandidater. For i det russiske presidentvalget vil en storslått militærøvelse med bilder som uttrykker patriotisme og nasjonens styrke være en naturlig del av presidentens valgkamp, og bli kringkastet av landets TV-stasjoner. De kontrolleres for øvrig av presidentens apparat. Flere av presidentens motkandidater kommer fra politiske grupper som utgjør presidentens parlamentariske grunnlag, og egentlig ikke regner seg som hans politiske motstandere. Og Putins sterkeste ideologiske motstander forsvinner plutselig, og får blant andre Høyres Ingvald Godal til å gå ut og si at han er drept av noen i Putins maktapparat. Men så dukker den forsvunne Ivan Rybkin opp i Ukrainas hovedstad Kiev, uten å være i stand til å gjøre rede for hva han har gjort. Har han vært på fylla? Har han vært sammen med en elskerinne? Er han blitt skremt av agenter i sikkerhetstjenesten FSB, slik han selv muligens antyder i sine usammenhengende forsøk på å forklare seg?

KANSKJE SKAL MAN

i et slikt tilfelle låne øre til Rybkins kone, Albina. Det var hun som meldte ham savnet forrige søndag, etter at han hadde vært forsvunnet siden torsdagen før. Etter at Rybkin dukket opp, sa fru Rybkina at hun var lei seg for Russland hvis slike menn (som herr Rybkin) følte seg kallet til å styre landet. Så vi kan vel erklære Rybkin for politisk død, og more oss over det poeng at hans navn på russisk betyr småfisk. For Rybkin var i Putins tid, med sin ene prosents oppslutning på meningsmålingene, aldri noe mer enn en småfisk.

PUTIN DERIMOT, RULER,

som det heter på moderne norsk. Han har en oppslutning på 70 prosent, et stadig mektigere statsapparat som lystrer hans minste vink, og en presse som med noen få unntak har sluttet å stille ubehagelige spørsmål. Putin ruler så suverent at han nekter å stille opp i debatter med sine motkandidater. De er forresten et kapittel for seg, for de fleste partilederne stiller ikke i valget. Den ekstreme nasjonalisten og eksentrikeren Vladimir Sjirinovskij stiller for eksempel sin egen livvakt som partiets presidentkandidat.

VALGET 14. MARS

er likevel noe langt alvorligere enn en farse. Det handler om Putins mandat til å gjøre enda mer som han vil. Det handler om hvordan politisk makt skal forstås. Det handler om hvor mye av det offentlige rom som skal underlegges presidentens og maktapparatets sfære. USAs utenriksminister Colin Powell var i Moskva i slutten av januar. Den vanligvis svært diplomatiske diplomaten gikk langt da han ga følgende beskjed om forholdene i Russland: «Politisk makt er ennå ikke fullt ut bundet av loven.»

FOR DET ER INGEN

hemmelighet at både USA og EU er bekymret over den politiske utviklingen i Putins Russland. Arrestasjonen av Russlands rikeste mann Mikhail Khodorkovskij i oktober i fjor bekymrer USA, fordi de mener grunnen til arrestasjonen var at Khodorkovskij åpent utfordret Putin politisk. Parlamentsvalget i november bekymrer også USA og EU sterkt, fordi både russiske opposisjonspolitikere og vestlige valgobservatører kunne peke på tilfeller av åpen valgfusk.

POLITISKE ANALYTIKERE

har lenge ment at Putin i sin andre periode som president ville vise sitt andre ansikt - et ansikt som krever kontroll og disiplin. Den første perioden har vært preget av vilje til å skape politisk stabilitet og økonomisk vekst. Begge deler har lyktes. Den økonomiske veksten har vært på mellom fem og sju prosent i de fire åra Putin har hatt makta. Men Putins kritikere, blant annet den liberale Grigorij Javlinskij, advarer mot at Putin vil innføre diktatur. Det er tung tradisjon i Russland for at makta ter seg dårlig. Men det er ikke et maktapparat som vil rydde vei for et positivt bilde av Putin i historiebøkene. Det vil bare et åpent samfunn med fortsatt økonomisk vekst gjøre. Og det er grunn til å håpe at Putin mente på alvor det han sa da han formelt åpnet valgkampen torsdag, og understreket behovet for fortsatte reformer. Han sa: «Ei ny tid har kommet, ei tid hvor vi kan skape betingelser for fundamentale forbedringer av kvaliteten på folks liv.» For slik, og bare slik, havner man på de lyse sidene i historiebøkene.