Smalhans ikommunene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kommunalminister Erna Solberg varslet i går at kommunene får en stram økonomi neste år. Det vil innebære at velferdstilbudet i mange kommuner blir dårligere. Mens regjeringen i sin kommuneøkonomiproposisjon varsler en inntektsøkning på mellom 2 og 2,5 milliarder kroner neste år, mener kommunesektoren selv at den trenger 5 milliarder, blant annet for å dekke uforutsette økninger i premier til kommunenes pensjonskasse. Resultatet vil nødvendigvis bli trangere økonomi i kommunene, og tilsvarende dårligere evne til å gjennomføre velferdspolitiske satsinger.
  • Regjeringen sier den ikke kan bevilge mer penger til kommunene uten å svekke nasjonens økonomi. Handlingsregelen for bruk av oljeformuen setter klare grenser for hvor stort offentlig forbruk vi kan tillate oss, dersom prisveksten skal holdes nede og renta ikke skal øke. Dessuten vil vedtatte skattelettelser slå inn med full tyngde neste år, noe som gir mindre spillerom i den offentlige økonomien. Solberg sa i går at kommunene selv må ordne opp i de økonomiske vanskene som skyldes lønnsøkninger til de kommuneansatte og merutgifter til pensjonspremier. Nå er dette lettere sagt enn gjort, all den stund kommunenes lønns- og pensjonsutgifter nærmest er en direkte funksjon av de tilleggene staten - i praksis regjeringen - innrømmer de statsansatte. Ingen kan forvente at kommunene skal skaffe seg og beholde den arbeidskraften de trenger dersom de tilbyr lavere lønninger enn de øvrige sektorene.
  • Den eneste muligheten kommunene har, er å øke effektiviteten. Det kan skje ved sammenslåing av mindre kommuner til større. Det kan også skje gjennom å konkurranseutsette større deler av driften. Kommunene har selv rett til å privatisere hva de ønsker. Og jo trangere kommuneøkonomien er, desto raskere takt vil privatiseringen få. Dels som følge av at kommunene selv må få utført sine tjenester på den billigst mulige måten. Og dels som følge av at brukerne av disse tjenestene aktivt velger et privat tilbud, framfor et magert offentlig tilbud. Dette er imidlertid helt i tråd med Høyres ønsker og må sees på som en ønsket politikk.