Smash-hit fra Unni

Pop-stjerne banket Dagbladet 6-0, 6-0 Fire ord for dagen: Game, sett og match. Dagbladet utfordret Unni Wilhelmsen, popartist og formann i Fagerheimen Tennisklubb, til kamp. Det burde vi aldri ha gjort.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo-jenta debuterte i april i år med plata «To Whom It May Concern», som siden har solgt i 12 000 eksemplarer. Respektabelt i dag for en nybegynner. Nå jobber hun for fullt med oppfølgeren «Definitely Me» som kommer i februar. Vi bestemte oss for å sjekke ut hva hun holder på med for å samle krefter til ny plate.

Tabbe på tabbe

Tabbe 1: Vår finstemte undersøkende journalistnese snuste seg fram til at hun var aktiv tennisspiller.

Tabbe 2: Vi foreslo en kamp i Hasle tennissenter for å vise at den skrivende presse også kan delta aktivt - ikke bare referere.

Tabbe 3: Man løy på seg et kretsmesterskap i tennis og skrudde dermed forventningene til værs overfor Unni Wilhelmsen.

Tabbe 4: Vi møtte med fotograf.

Lang historie kort: det ble massakre. 6-0, 6-0. I den rekordkorte kampen rakk undertegnede å plotte inn sju billige poeng. Resten av courten var Wilhelmsens. Siste rest av spenning forsvant i første game.

Men dét skal sies til vårt forsvar: allerede tidlig i «kampen» avslo vi bestemt hennes høflige forslag om at hun kunne spille med venstrehånda. Øye for øye, tann for tann, tap på tap.

Statsansatt

- Du burde kanskje ikke ha gjort dette, mener Unni.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er fem ting jeg virkelig kan her i verden. Resten holder jeg meg elegant unna.

- Og de fem tinga er?

- Spille tennis, tegne, lage låter, synge og lage mat.

Tennis har illrød-toppen spilt i vel 10 år, og for to år siden ble hun formann i Fagerheimen Tennisklubb. En av de få klubbene på Oslos østkant.

Men Unni Wilhelmsen er ikke bare aktiv hobbytennis-spiller og plateartist. Hun er også statsansatt. Jobben som museumsvakt i Botanisk museum på Tøyen i Oslo er et kjært holdepunkt i tilværelsen for denne plateartisten.

- Alt har forandret seg etter at jeg ga ut plate. Jeg håper jeg slipper å si opp jobben. Den betyr mye for meg. Det er der jeg har tid til å skrive sangtekstene.

Tre plater

- Hvordan foregår skriveprosessen?

- Stort sett går det veldig raskt. I hodet holder jeg faktisk på med den fjerde plata. Men først skal jeg altså i studio med den andre.

- Det er viktig for meg at musikk ikke blir pes. Da gidder jeg ikke. Jeg har bestemt meg for å lage tre skiver på tre år. Deretter skal jeg evaluere dem, og hvis jeg ikke liker det jeg hører, så skal jeg finne meg noe annet å gjøre. Men jeg er så pass bevisst på det jeg holder på med at jeg vet det ikke kommer til å skje.

- Jeg har alltid hatt god intuisjon på musikk og tar de rette valgene. Før plata ble utgitt sa jeg nei til tilbud om jobb som sanger i dance-gruppe i Sverige. Ingen skjønte hvorfor jeg sa nei. Men jeg bare visste at det ikke var riktig.

Mørke sider

- Hvorfor lager du rolig musikk og skriver om de mørke sidene av livet?

- Jeg er mest glad i rolig, vakker musikk, og da passer det ikke med baluba-tekster. De neste platene vil også bli innadvendte og hemmelige. Jeg synes slike melodier gjør et mye dypere inntrykk enn happy-låter.

- Hovedpoenget mitt er at musikken skal gi meg noe. Jeg blir klokere på meg selv ved å lage disse sangene. Men tilfeldigvis er det noen andre som liker dem også, det er jo kult.

Ambisjoner

Wilhelmsen har med andre ord ikke tenkt å tennisalbue seg fram i den internasjonale platebransjen.

- Jeg har ikke hatt tid til ambisjoner. Ting har skjedd så fort at de alltid har hengt etter.

- Du synger på engelsk. Det betyr kanskje at du likevel har utenlands-ambisjoner?

- Nei, det har ingenting med det å gjøre. Jeg kan godt tenke meg å synge på norsk. Men jeg føler ikke at det er det riktige språket for meg når jeg skriver låter. Norsk er ikke noe stilig hvis det ikke skrives fullkomment, og så flink er ikke jeg ennå.

Men tennis, det kan frk. Wilhelmsen.