Småsøtt surr

«Uimotståelige Martha» er søt nok, men det er tre surrete menn som bærer denne romantiske forviklingskomedien - med et litt surrete manus og en del humoristisk sjarm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nick Hamms lille film er sympatisk og upretensiøs - uten andre mål enn å underholde i nøyaktig 90 minutter. Selv lengden er altså sympatisk, og da er det jo beklagelig at Hamm ikke står løpet ut.

Amerikanske Martha (Monica Potter) er på flukt fra sitt miserable liv i USA, da hun møter engelske Daniel (Tom Hollander) på flyet til London. Han er en uutholdelig selvopptatt direktør i platebransjen, som umiddelbart forelsker seg og prøver å sjarmere damen. Dagen derpå må mannen jamrende slå fast at han er blitt sviktet, og søker trøst hos kameratene Frank (Rufus Sewell) og Laurence (Joseph Fiennes).

Det er Laurence som nøster opp forviklingene for oss, i samtale med en snodig psykiater - et av filmens bedre grep. Den byr ellers på noen morsomme innslag, godt spill av de tre konkurrerende menn, og Fiennes (lillebror av Ralph) er et sjarmtroll.

Derimot er filmen kjemisk fri for overraskelser. Utfallet er hylende opplagt fra første stund, og ingen fikse knep kan bøte på følelsen av langtekkelighet.

Og Martha? Martha er som sagt søt. Dessverre er hun revnende likegyldig.