Smekkfulle fengsler kan gi løslatelser

Fengselskapasiteten er sprengt, og flere må sone på politiets glattceller. Politiet vurderer nå å løslate kriminelle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi har fanger som skulle vært i fengsel, og vi vurderer nå å løslate dem i påvente av ledige fengselsplasser. Både fordi det er belastende å sitte i politiets glattceller, og fordi det er forsvarere som begjærer løslatelse av fangene, sier visepolitimester Hans Halvorsen ved Oslo politidistrikt. Han understreker at voldskriminelle ikke vil bli løslatt.

- Vi må gjøre en individuell vurdering av hvem som skal løslates, men vi vil unngå å løslate dem som er fengslet for vold, sier han.

Ifølge reglementet skal fangene overføres til fengsel når kjennelse foreligger fra retten, men flere fanger sitter nå i politiarrest. Ifølge politiinspektør Stig Duaas er det en belastning også for politiet.

Ikke lufting

- I løpet av ei vanlig helg er 100- 150 personer innom arresten, i tillegg til de fangene som vi altså ikke skulle hatt her. Nå begynner vi å få full politiarrest før helga har startet, sier Duaas, som opplyser at flere fanger har sonet flerfoldige døgn på glattceller. Her får de verken røyke eller lufte seg slik som de får på en vanlig fengselscelle.

Verst er kapasiteten på Østlandet og i Bergen. Fungerende ekspedisjonssjef i Justisdepartementet Kjerstin Askholt sier at departementet jobber på spreng for å løse problemet.

Vurderer flere tiltak

- Vi er fullstendig klar over situasjonen, og jobber intenst med å finne en løsning. Til uka vil vi se på både strakstiltak og mer langsiktige tiltak, sier Askholt, som forklarer trykket på fengslene med at særlig politi, men også domstolene, har fått økte ressurser:

- Dette har resultert i økt tilfang til fengslene. Nå må vi vurdere om økt bruk av samfunnsstraff kan være et alternativ, sier Askholt. Å utvide eksisterende fengsler og å bygge nye er også tiltak som vurderes. Videre vurderes det å ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg.