Kamp om smuler: I det første tilbudet fra regjeringspartiene var det flyttet på oppunder tre milliarder kroner i et statsbudsjett som til sammen er på rundt 1200 milliarder kroner. Foto: Jacques Hvistendahl
Kamp om smuler: I det første tilbudet fra regjeringspartiene var det flyttet på oppunder tre milliarder kroner i et statsbudsjett som til sammen er på rundt 1200 milliarder kroner. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Smertelige forhandlinger

Regjeringspartiene begynner å kjenne på at innrømmelsene til Krf og Venstre smerter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I hele går satt alle fire partiene som nå forhandler om statsbudsjettet på Stortinget og jobbet med sine skisser til løsning.
Det som ble lagt på bordet fra regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet i går formiddag ble ganske raskt avvist av sentrumspartiene. Gjennom dagen var det lite som tydet på at de nærmet seg enighet, og frustrasjonsnivået steg i flere av leirene.

I Frp blir det mumlet om at sentrumspartiene har større interesse i å påføre dem smertelige tap enn i å vinne egne politiske seire.
Da regjeringspartiene i går kveld la fram sitt andre tilbud for dagen, sa Gjermund Hagesæter:

- Nå har vi strukket oss langt og gitt et veldig godt tilbud.
- Vi begynner å kjenne det nå, sa en annen på regjeringssiden.

Tidligere på dagen var finansminister Siv Jensen i følge NRK innom for å diskutere med sine forhandlere. Kanskje var det hun som fikk dem til å strekke seg lenger?

Men partene står fortsatt langt fra hverandre, og etter tilbudet i går kveld var Venstres umiddelbare respons at det er mye igjen.

- Vi har fått et nytt tilbud, men jeg skulle ønske at vi hadde kommet lengre, sier Terje Breivik (V).

Krf antyder derimot at regjeringspartiene fikk gjort mye godt arbeid på søndagen.

- Ut fra Krf´s holdning til søndagsarbeid er vi kommet lenger enn det vi i Krf vanligvis kommer på en søndag, sier forhanslingsleder Hans Olav Syversen.

Vise retning
Begge støttepartiene har gitt statsbudsjettforslaget hard medfart og anklaget regjeringen for å nærmest ha lagt samarbeidsavtalen i skuffen. Da det ble lagt fram ble det kalt en provokasjon av Venstre.

-Vi har sett til samarbeidsavtalen. Det er derfor vi har bra med klimatiltak og tatt vare på noen viktige tiltak for rus og psykisk helsevern, som vi er enige om, sier statsminister Erna Solberg til Dagbladet etter at hun har talt til sitt sentralstyre.

Men hun sier også at det var viktig å vise retningen Høyre og Frp ønsker å gå.

- Vi har både tatt hensyn til at vi er en midretallsregjering med støtte i fire partier og at vi vil vise retninger for hvor vi vil gå. Det viktigste er at vi får et budsjett som svarer på de utfordringene Norge har framover.

Hun understreker at også regjeringspartiene har gitt.

- På noen områder er det gode Høyre-saker eller gode Frp-saker som ikke er med i budsjettet fordi vi ikke kan prioritere det i den situasjonen vi er i, sier hun.

Problemsak
En av de vanskeligste sakene på forhandlingsbordet i statsrådsalen i Stortinget er omleggingen av uførepensjonen. Regjringen viser til at det skal lønne seg å jobbe når de kutter i barnetillegget til uføre.

- At det er en tøff og vanskelig sak er det ingen tvil om, men omstillinger for arbeidslinjen er vanskelig. Jeg tror ikke debatten hadde blitt så veldig annerledes uansett hva vi hadde valgt å gjøre.

- Men undervurderte dere symbolverdien i å gi skattelette til de mest formuende, samtidig som dere kutter i barnetillegget til uføre?

- Ved alle endringer i velferdsordningene blir det størst fokus på de som taper noe og ikke på de som vinner. Det er like mange barn som får barnetillegg og som ikke har det i dag, som de som mister det, for de har fått veldig mye nå, sier Solberg.

Overordnet mener hun det er et problem at mange tenker at vi har det veldig godt i Norge og at det da er vanskelig å få oppslutning om omstilling.

- Det er vanskelig å snakke for omstilling når folk ikke er i omstillingsmodus. Det er vanskelig å ligge før folks virkelighetsoppfatning. Men noe av politikernes oppgave er å ligge i forkant for å hindre at «worst case»-scenariene oppstår, sier hun.