UKE 2: I dag har vitnene inntatt rettssal 250 i Oslo tingrett for å vitne mot terroristen Anders Behring Breivik. Foto: NTB SCANPIX
UKE 2: I dag har vitnene inntatt rettssal 250 i Oslo tingrett for å vitne mot terroristen Anders Behring Breivik. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Smerten og sorgen sprer seg som grusomme fragmenter

Andreas Wiese kommenterer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den 22. juli kjørte en stor, hvit varebil opp foran høyblokka i regjeringskvartalet. Bilen ble kjørt av en mann med sterk trang til å drepe. Han tente lunta og løp. Få minutter seinere gikk bomben av.

I dag står forsker Svein Olav Christensen fra Forsvarsbygg som ekspertvitne for å fortelle hvilken effekt bilbomben hadde. Saklig blir vi forklart hvor stor bomben var og hvordan den virker.

Dette er en bombe: En 900 kilo tong hovedladning basert på kunstgjødsel er pakket rundt en startlanding på femti kilo. Når bomben eksploderer går den faste massen i bomben over til å bli gass.

Gassen kan ha et trykk på 50 til 300 tusen ganger normalt atmosfæretrykk. Temperaturen kan være flere tusen grader. Det oppstod en ildkule med en diameter på 21 meter. Gassskyen utvidet seg uhyre raskt. Det skapte en voldsom trykkbølge.

Trykkbølgen alene er dødelig på 25 meter. Innenfor en radius på 40 meter blir mennesker alvorlig skadet. Bilen bomben er plassert i fragmenteres. Fragmentene beveger seg utover fra kjernen med en hastighet på opptil en kilometer i sekundet. Et fragment på to kilo ble seinere funnet over en kvart kilometer fra sprengstedet.

Retten blir vist et bilde av bomben i det den går av. Foran bomben går mennesker over plassen. De har ennå ikke rukket å reagere på eksplosjonen. For noen er dette deres livs siste sekund.

Trykkbølgen alene blåser dører, vinduer inventar og annet til sekundærfragmenter. Skadene oppstår av trykkbølgene, bilfragmentene og til slutt sekundærfragmentene. Under bilen sprenger bomben seg ned gjennom seksti centimenter asfalt og armert betong, men ikke før trykkbølgen allerede har forlatt bakken. Garasjen eller hullet i bakken kunne ikke dempe skadevirkningen over bakkenivå.

Innsatsleder Thor Langli i politiet tar plass i vitneboksen. Han redegjør for hva politiet gjorde i regjeringskvartalet den 22. juli.

Gjennomgangen med de mange detaljene viser oss en ting: Nå vet vi hva som skjedde. Vi vet hvem som gjorde det, vi vet hvor han løp. Vi vet hva han gjorde etterpå. Det kunne ingen vite da. Det du kunne gjøre da er å handle på kunnskap og erfaring, mens man etter beste evne prøver å sortere og prioritere mye motstridende informasjon.

En mann i politiuniform er sett løpende fra stedet. En mann i vekteruniform er også sett. Er det samme mann, eller er de to? Noen har sett en mann med ikke-nordisk utseende, noen mener han så nordisk ut. Det blir varslet om to andre bomber i regjeringskvartalet. Det viser seg å være en misforståelse. Det er en mulig bombe utenfor TV2s redaksjonslokaler. Den må sjekkes.

Samtidig må hjelpearbeidet organiseres. De skadede må få behandling. Bygningene gjennomgås etter skadede eller døde. Alt har skjedd uten forvarsel. Ressurser må hentes inn og organiseres mens man jobber.

I ettertid er informasjonen ryddet, saken klarlagt, blindsporene lagt døde. Med dagens klarere informasjon kan man lett glemme hvilken forvirring og kaos opplysningene er hentet fra: Et åsted sprengt i filler, fylt med sjokkerte overlevende og vitner.

I ettertid kan man gå gjennom systemer og rutiner slik at de kan bli bedre. Vi må bare ikke forveksle alt vi vet nå, men hva man kunne vite da.

Så gjøres det rede for døde og skadede. Tilhørerne spares for bildene. De distribueres bare til retten selv.

Dette er også bomben: Trykkbølgen rammer sine uskyldige ofre. Fulgt av fragmenter og sekundørfragmenter som også kan drepe. Åtte mennesker dør. Grusom, meningsløs skade. Smerten og sorgen som spredde seg som grusomme fragmenter til foreldre, barn, søsken - alle som stod nær, elsket og kjente dem Breivik tok livet av.

Breivik sier at han også mistet alle den 22. juli. Han vet ikke hva han snakker om.