Smertestillende

EU møter frykten for globalisering og misnøyen med EU med et fond for omskolering og omstilling av ofrene. En svakt smertestillende pille.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, forsøkte onsdag å vise sosial handlekraft ved å foreslå et fond på en halv milliard euro som skal hjelpe de som mister jobben som følge av en globalisert økonomi. Det kommer som et svar på kritikk mot EU for ikke å gjøre noe for arbeiderne når hele industrier omlegges og tusenvis av arbeidsplasser legges ned.

TRADISJONSRIKE selskaper kjøpes opp, slås sammen og legges ned. Arbeidsplasser flyttes til lavkostland. Ukentlig meldes det om oppsigelser i titusentall. Dette pågår for fullt i EU og vil bare øke i omfang. Misnøyen og frykten øker i samme takt blant velgerne og vender seg mot EU. Dette, blant annet, lå under velgernes nei til EUs grunnlov i Frankrike og Nederland.

Tanken om et globaliseringsfond ble først avvist, men fikk så klarsignal under toppmøtet i desember, som et ledd i forliket om langtidsbudsjettet for 2007 til 2013. Fondet får ingen nye penger i budsjettet, men skal hente pengene fra budsjettposter som ikke brukes opp.

FONDET SKAL IKKE brukes til å redde selskaper som går under eller når en fabrikk flyttes fra et høykostland til et lavkostland innen EU. Fondet gjelder ikke forutsette endringer, som når EU kutter ned støtten til franske bønder med sukkerroer.

Globaliseringsfondet skal hjelpe de som mister jobben som følge av endringer i verdenshandelen, når hele sektorer eller bedrifter flytter ut av EU, når EUs eksport taper markedsandeler ute og når importen til EU går opp på grunn av, for eksempel, nedsatte tollsatser. Fondet kan brukes når et selskap sier opp minst 1000 ansatte i en region på opptil 800 000 innbyggere og hvor arbeidsledigheten er større enn gjennomsnittet i EU eller i landet. Regjeringene kan også bruke fondet når flere selskaper i ei næring sier opp mer enn 1000 ansatte på et halvt år i en region med opptil 3 millioner innbyggere og hvor de tapte arbeidsplassene utgjør minst én prosent av arbeidsplassene i denne næringa.

Pengene skal brukes til omskolering og omstilling. Der de oppsagte er mer enn 50 år gamle, kan det gis avskjedsvederlag.

VILKÅRENE for støtte er med andre ord mange. Og 4 milliarder kroner blir litt smått for å lege sårene etter globaliseringas herjinger med arbeidsplassene. EU har 20 millioner arbeidsledige, og fondet kan bare hjelpe opptil 50 000 personer i året.

Men det sender et signal om at omstilling er en del av en framgangsrik økonomi, sier tilhengerne. Og EU-kommisjonen viser her et menneskelig og sosialt ansikt samtidig som den står for et åpent marked og fri handel.

-  EU ønsker å vise at EU bryr seg om mennesker som mister jobben, sa Barroso, da han kunngjorde fondet.

-  Hovedtanken er ikke å hjelpe selskaper eller sviktende næringer, men å hjelpe folk til å komme seg gjennom en vanskelig situasjon, forklarte kommissæren for sosialpolitikk, Vladimir Spidla.

MEN KRITIKKEN kommer fra mange og ulike hold. De nye medlemslandene, som er lavkostland, viser ingen glede. De frykter at gamle medlemsland skal bruke fondet til omstillinger som de tidligere kommunistlandene måtte gjennomleve på 90-tallet uten den slags hjelp. Andre ser for seg en kamp mellom medlemslandene om pengene for å løse kriser i arbeidsmarkedet som landets myndigheter burde håndtere. Fondet kan bidra til et uklart dobbelt ansvar.

Markedsliberalistene ser liten nytte i dette. Så lenge ikke arbeidsmarkedet i EU strømlinjeformes til større fleksibilitet og så lenge europeerne ikke blir mer risikovillige, så vil ikke europeiske selskaper kunne skape nok nye arbeidsplasser uansett om omskolerte arbeidere er tilgjengelige.

GLOBALISERINGSFONDET er bare ei støtpute, en svakt smertestillende pille mot globalisering for europeisk fagbevegelse, som kjenner jorda skjelve under sine føtter. Faglige rettigheter, sosiale ordninger og lønnsnivå, svekkes i konkurransen mellom gamle og nye medlemsland. Det skjer også når arbeidsplasser flyttes ut av EU der knapt noen av disse rettighetene gjelder. Det store historiske forliket mellom fagbevegelsen i Europa og arbeidsgiverne, det som «temmet» kapitalismen, undergraves av globalisering, fond eller ikke fond.