Sminke-triks fra far til sønn

- Bruker du vannbasert mastrix? Holder det når du begynner å svette på overleppa, da? spør Kim. - Jada. Mastrix på, tørk forsiktig av, nytt lag på, spenn overmunnen og trykk barten på plass. Da sitter'n, svarer Per Teodor. På Nationaltheateret går teaterhemmelighetene i arv fra far til sønn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har litt ømfintlig hud, skjønner du, forklarer Per Teodor Haugen.

- Da er det ikke noe særlig med sterkt lim i ansiktet.

Nesten 50 år på de skrå bredder har satt sine spor. Sønnen Kim er rene nybegynneren i forhold med sine 16 år som skuespiller. Nå spiller de mot hverandre i Gogols «Revisoren», som har premiere på torsdag.

Kost og mask

Det er ikke ofte man er vitne til at fedre og sønner utveksler kosmetiske finesser. Men sminken er en viktig del av et teaterstykke. Og det ville jo vært kjedelig om barten eller håret tok en tur på egen hånd midt under en forestilling.

Kostymene er det russeren Irina Tcherednikova som har stått for.

- Disse kostymene er helt fantastiske. Se her, sier Kim og drar opp jakka så vi kan ta silkeskjorta i nærmere øyesyn. - Hver eneste av disse silkestripene er sydd på for hånd, sier han ivrig, mens far klapper fornøyd på den enorme borgermesterhatten sin.

Familiekjærlighet

- Hvordan er det å spille mot den nærmeste familien?

- Kjempegøy, sier Per Teodor. - Vi har såvidt spilt sammen et par ganger før, men da har jeg hatt mikroskopiske roller, forteller Kim.

- Jeg er en stor beundrer av min far som skuespiller.

- Men ikke som menneske, er det det du prøver å si? kommer det påtatt fornærmet fra opphavet. Og så ler de den samme hjertelige latteren.

- Jeg er imponert over Kims mot, han har en lang monolog som krever mye av en skuespiller, skryter pappa.

- Fordelen med å spille mot hverandre er at vi kommuniserer lettere. Vi kan være litt røffe mot hverandre, og slipper å ta så mange hensyn.

- Milosevic vanvittig

Da «Revisoren» på mirakuløst vis slapp gjennom sensuren i Russland i 1836, tolket publikum det som en farse.

De så ikke det underliggende alvoret. Gogols hensikt hadde vært å få publikum til å «le gjennom tårer».

- Dette stykket er fremdeles meget aktuelt. Når vi ser at Milosevic henter inn busslaster med mennesker som skal rope «vi elsker deg» til ham, begynner man å lure. Hvor stupid kan man være? sier Per Teodor engasjert.

- Ironien treffer fortsatt, tilføyer Kim.

- «Revisoren» handler om menneskenes dårskap, og selv om det er en komedie, ligger det en sterk samfunnskritikk i bunnen.

Korrupsjonen og grådigheten som Gogol beskriver lever i beste velgående over 160 år etter at stykket ble skrevet.

Utfordrende

- Den største utfordringen i stykket er å finne mennesket i all galskapen, sier Kim. - Det er et vanvittig morsomt stykke og en meget utadvendt form, så utfordringen ligger i å se sannheten, angsten i det. Jeg har aldri spilt Gogol før, men nå er jeg en stor tilhenger.

Og så forsvinner to blad Haugen inn til kostymeprøven. Den ene skritter av gårde i fotsid nattserk og en diger hatt, og den andre tripper etter i kalosjer og et pølseskinn av en dress.

FORVIRRING: Far og sønn Haugen spiller henholdsvis borgermester og falsk revisor i Gogols «Revisoren». Hele den korrupte byen får panikk når det ryktes at en revisor er ankommet. Foto: