Ifølge FHIs siste ukesrapport, som ble publisert forrige onsdag, øker smitten i alle aldersgrupper. Det er imidlertid i aldersgruppen 13 til 19 og 6 til 12 år at smitten øker mest.
- Det har hele tida vært en slags myte at barn ikke blir smittet så lett, eller ikke smitter andre så lett. Jeg tror vi bare må legge den forestillingen til side. Dette med barnesmitte er en undervurdert sak, og de er også potensielle smittebærere. Det oppfatter jeg som nærmest opplest og vedtatt, sier professor og lege Steinar Westin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU til Dagbladet.

Mystisk barnesyndrom: 125 nye tilfeller
- Kan bli aktuelt
Professoren sier han er enig i at det skal prioriteres å holde skoler åpne, men mener at smittesituasjonen framover kan føre oss inn i en ny periode med stengte skoler.

- Vi hadde jo det fra 12. mars, selv om FHI seinere har sagt at den stengingen ikke var nødvendig. Men det svaret tror jeg vi skal holde åpent. Med fortsatt høy smittespredning så er skolestenging også et alternativ, og er vel det neste trinnet på stigen, som vi må se på når vi kommer 14 dager fram i tid. Det er åpenbart at det er et av de tiltakene som kan bli aktuelle igjen, mener Westin.
Foreløpig er det anbefalt rødt nivå på videregående- og ungdomsskoler landet over fram til 18. januar, mens barnehager og -skoler foreløpig holdes på gult nivå. Ifølge helsemyndighetene bør det imidlertid vurderes rødt nivå også her i områder med høyt smittetrykk.
Etter at den britiske varianten av coronaviruset satt en støkk i mange uka før jul, og mange stengte grensene for briter i frykt for spredning, sier Westin at det også ble spekulert i om barn kunne bli mer alvorlig syke av denne varianten.
- Det ser heldigvis ut til å være avkreftet. Men at barn smitter, og at barn også smitter lettere med denne nye varianten, det er ikke noe å diskutere. Så jeg har sans for at vi prioriterer å holde skolene åpne, men vi må være veldig bevisste på at de også kan bidra til smittespredning.

Uenighet om barnesmitte
- Siste utvei
Ifølge avdelingsdirektør Line Vold i FHI har imidlertid ikke deres oppfatning av barns rolle i smittespredingen endret seg.
- 23. desember kom en ny oppsummering av kunnskap om barn, smitte og effekt av skolestenging fra det Europeiske smitteverninstituttet som oppsummerer erfaringene fra de ulike landene, og de kommer ikke med nye konklusjoner på dette, sier hun til Dagbladet.

- Det er en generell enighet om at skolestenging skal være det siste tiltaket som iverksettes for å kontrollere coronapandemien.
Vold trekker fram at de negative effektene som skolestenging har på utdanning og for barn og unges fysiske og psykiske helse, samt de samfunnsøkonomiske konsekvensene, oppveier eventuell nytteverdi av tiltaket.
- Overvåkingsdata fra europeiske land viser fortsatt at barn i alderen ett til 18 år har lavere risiko for sykehusinnleggelse, alvorlig forløp og død enn andre aldersgrupper. Barn og ungdom i alle aldrer kan bli syke og de kan smitte andre, men yngre barn ser ut til å være mindre mottakelige for infeksjon, og når de blir syke fører det sjeldnere til videre smitte som smitte hos enn ungdom og voksne gjør.
- Kan redusere smittespredning
Ifølge ECDCs rapport kan skolestenging bidra til å redusere smittespredning, men det er ikke alene er nok til å forhindre smittespredning i samfunnet, sier Vold.
- Skolestart i Europa i august foregikk samtidig som andre lettelser i smitteverntiltak i mange land, og skolestart ser ikke ut til å ha vært en drivende faktor for den andre smittebølgen som ble sett i flere EU-land fra oktober.
Forekomst av tilfeller i aldersgruppen 16–18 år likner på den som ses hos voksne i alderen 19–39 år, sier Vold.
- Man ser at smittespredning kan skje i barnehager og skoler, og utbrudd har blitt rapportert fra alle trinn (barnehage, grunnskole og videregående skoler). Smittespredning i skoler ser imidlertid ut til å reflektere det smittenivået som er i samfunnet omkring. Smittesporingsundersøkelser som er utført har vist at smitte i skoler totalt sett har utgjort en liten andel av alle covid-19 tilfeller i de ulike landene.