Smitte og behandling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Forrige uke gikk helsemyndighetene ut og redegjorde for en overraskende økning i sykdom og død hos spedbarn som følge av smitte av B-streptokokkbakterien. Det dreide seg om en fordobling av antallet døde, som imidlertid var så lavt som åtte. Med andre ord sto vi overfor et fenomen som statistisk sett er marginalt, som til og med kunne skyldes tilfeldigheter, men som for dem som rammes oppleves som en uutholdelig tragedie.

• Alt tyder på at våre helsemyndigheter har grepet problemet med det nødvendige alvor. Åpenheten er i seg selv bra. Åpen og faglig basert informasjon begrenser formodentlig angstnivået til et minimum. Både smitteveier og risikofaktorer er i dette tilfellet vel kjent innenfor den medisinske ekspertise. Men det er åpenbart også hull i den etablerte kunnskapen når man verken kjenner årsaken til økningen i antallet smittede eller årsaken til at noen får sykdommen og andre ikke, selv om de utsettes for den samme bakterie.

• Retningslinjene som har vært ført for å forebygge sykdommen, har vært innrettet mot gravide som er i risikogruppen for smitte. De som får påvist smitte, blir behandlet. Men siden også andre kan være bærere av smitten uten å være i risikogruppen, er spørsmålet om testing av alle gravide blitt reist. Enkelte land, blant annet USA praktiserer en slik screening. Men selv en slik undersøkelse gir ikke noen helt sikker garanti for at den gravide ikke får smitten seinere i svangerskapet. Behandlingen som gis er antibiotika, som vi her i landet har vært mer tilbakeholdne enn andre med å bruke av hensyn til faren for resistensutvikling. I sin tur kan det føre til større dødelighet.

• Denne saken har illustrert hvilke dilemmaer moderne medisin ofte møter. Få har i diskusjonen nevnt utgiftene, men de bør jo også inn i vurderingen. Vi må ikke bruke så mye ressurser på friske mennesker at vi ikke har penger til dem som virkelig er syke. Samme hvor mye man undersøker og forebygger, kan vi ikke oppnå risikofrihet ved fødsler. Derfor bør ikke myndighetene forhaste seg når de nå prøver å finne ut effekten av å teste gravide. Og de bør fastholde den norske linjen om tilbakeholdenhet i bruken av antibiotika.

LEDER