Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Smittefare

De sykeste skrives ut - til mor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAGBLADET SKREV om 19 år gamle Kathrine som tok livet sitt mens hun var innlagt på en psykiatrisk akuttavdeling. Dette skulle vi ikke gjort, ifølge psykiater Karsten Hytten, som er redd for smittefaren ved for mye offentlighet omkring selvmord. Han minner om faktum. Psykiske lidelser er av og til dødelige. I en kronikk (Dagbladet 13.2.05) beklager han også at pårørende i sorg fritt får stå fram i mediene med sine unyanserte framstillinger. Her er vi ved poenget. De pårørende som fritt får stå fram. Eller som leder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP), Bjørg Njaa, uttrykker det til vår avis: «Vi som pårørende til psykisk syke har ingen drastiske virkemidler.» Hun har selv opplevd at hennes psykisk syke sønn tok livet sitt, og karakteriserer behandlingen av Kathrine som skandaløs.

PÅRØRENDE TIL psykiatriske pasienter er nemlig ikke som andre pårørende. Og fordi psykiater Karsten Hytten og hans kolleger kanskje ikke vet det, skal jeg sitere moren til en schizofren sønn som ble syk da han var 28 år gammel. Hun har tolv års erfaring som pårørende og kan forsikre Karsten Hytten om følgende: Nesten ingen pårørende til psykisk syke står offentlig fram. Verken med sin sorg eller sine anklager. De orker ikke. De kjemper for plass i behandlingssystemet på vegne av den syke. De er for slitne til å gjøre mer enn å ha omsorgen for pasienten, som i hovedsak skrives ut til sine foreldre eller voksne søsken etter korte opphold på akuttavdelingen. Fordommer, dårlig helse, skyldfølelse gjør også sitt til at å «fritt stå fram i mediene» er deres siste tanke. Pårørende må i stedet ta runden i nabolaget og fortelle at den som er syk ikke er farlig, bare litt annerledes, når naboene får mistanke om at noe er i veien. Av hensyn til den sykes integritet snakker pårørende svært sjelden om forholdene ved behandlingsinstitusjonene. De mest frittalende er faktisk pårørende til syke som har begått selvmord. De har ikke lenger så mange hensyn å ta.

UTSLITTE PÅRØRENDE til de alvorlig psykisk syke kjemper likevel for å bli respektert og akseptert som en legitim partner i behandlingsopplegget rundt den syke. Ifølge loven har de krav på informasjon og delaktighet. Både lov om psykisk helsevern og lov om pasientrettigheter gir nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten på gitte vilkår. Ikke minst har kontrollkommisjonen som har ansvar for å ivareta pasientens velferd, videre fullmakter enn praksis viser. Alle pasienter under lov om psykisk helsevern er under lovpålagt tilsyn av en uavhengig kontrollkommisjon. Få vet mer om hvordan det egentlig står til med psykiatriens pasienter enn kommisjonene, men når hørte vi sist kontrollkommisjonene forårsake rabalder i offentligheten over de mangelfulle tilstandene på akuttavdelingene i de største byene? Enda kontrollkommisjonene ikke har taushetsplikt når systemet svikter.

MOREN TIL KATHRINE forteller Dagbladet at datteren ønsket åpen dialog mellom pårørende og sykehuset der hun var innlagt. I lov om pasientrettigheter heter det i paragraf 3 at «Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes». Kathrines mor ringte sykehuset og fikk beskjed om «å slappe av» noen timer før datteren ble funnet død. Andre pårørende har fått beskjed av legene om å holde seg helt unna. Eller de blir møtt med en uvilje som presser dem ut. På bakgrunn av at psykiatrien på hele 1900-tallet var gjennomsyret med uvitenskapelige holdninger om at familien, og særlig mor, var de skyldige og sykdomsskapende, er dette holdninger som sitter i og kan hindre at pasienter får adekvat behandling også for alvorlige sykdommer. Og fortsatt skrives over 70 prosent av pasientene ut til mors, eller andre pårørendes, omsorg - etterpå.

ALLE ER ENIGE om at det er akuttpsykiatrien i storbyene som er i en gjennomgående krise. Systemet svikter de sykeste pasientene, og fagfolkene vil ikke utpekes som syndebukker. Tilbake står de pårørende, som ikke har annet valg enn å ta hånd om sine så godt de kan. Når psykiatrien rammer en familie, er det nemlig ikke sjelden at den rakner helt. Psykiater Karsten Hytten reagerer negativt når han leser om Kathrines mor som ville at psykiatrien skulle inkludere henne slik at hun ble en kompetent og informert medspiller. Det er en formidabel overreaksjon overfor et utspill som bør ha stor smitteeffekt.